Giftig tøffing
Venom er også rimelig enkel å kontrollere, selv om det gir en helt annen følelse enn å styre Spider-Man. Der Spidey er lett på labben, er Venom en tung slosskjempe. Venom sliter med å få frem spindelvev, men kan til gjengjeld hoppe utrolig høyt og langt. I tillegg har han fangarmer som kan brukes på samme måte som Spider-Mans web-zip-funksjon. Venom er også betraktelig tyngre på labben enn sin barndomsvenn Peter Parker. Den blåkledde kjempen denger og slenger folk veggimellom, og kan også bruke tenktakler til å slå folk over ende. Drakten tærer på Eddie Brocks kropp, og helsen svinner hen for hvert sekund han befinner seg i den.
For å kompensere for dette kan man spise sivilister som er uheldige å komme i monsterets vei, og dermed å forbedre helsen. Javel, så er det ganske groteskt og morbid, men utrolig praktisk i lange kamper hvor Spider-Man ikke ville hatt mulighet for å forbedret helsa. Og hva er vel bedre enn å suge ut litt ryggmarg til frokost?
Som tidligere nevnt er kontrollene i spillet i utgangspunktet ganske gode. Dette gjelder riktignok kun ved bruk av gamepad. På PC er spillet opprinnelig satt opp til å bruke en kombinasjon av tastatur og mus, noe som fungerer mye dårligere enn for eksempel på PlayStation 2 eller GameCube. Det blir enkelt og greit litt for mange funksjoner som er spredd over et litt for stort område på tastaturet, og det er vanskelig å få samme jevne rytme når man slenger seg i gatene. Det er også problematisk å kjempe mot skurker, da det er de samme fingrene som ligger på piltastene som også er beregnet å trykke på tastene for å slå og sparke.
Om du noen gang har prøvd å spise pølse samtidig som du går hjem fra en fuktig tur på byen, skjønner du gjerne hvor vanskelig det er å kontrollere Spider-Man på PC. Resultatet blir i hvert fall i begge tilfeller veldig mislykket. Selvfølgelig kan dette endres ved å koble til en gamepad eller lignende, men det opprinnelige kontrollskjemaet på PC er usedvanlig kaotisk.
Eye-candy for turn-tilhengere
Grafikkmessige er Ultimate Spider-Man et helstøpt spill. Utviklerne bruker en spesiell cel-shading-teknikk for å gi hele spillområdet et mer tegneserieaktig preg. Spillet er tross alt basert på Spider-Man-tegneserien, og ikke filmene, og derfor er det også fint at utviklerne har klart å gi spillet et klart annerledes grafisk uttrykk enn i de to film-franchise-spillene.
Ved å bruke cel-shading ser byen og figurene ut som de er rykket ut av en tegneserie, og man slipper at teksturene ser slitne og kjedelige ut. Alt er i klare farger og med skarpe kanter, og det hele fungerer veldig bra. I tillegg er Spider-Man veldig grundig animert. Både i kamp mot fiender og i rene transportetapper er det en fryd for øyet å se hvordan Peter Parkers alter ego beveger seg. Selv etter flere timers spilling oppdaget undertegnede nye bevegelser på skjermen. Grundig arbeid fra utviklerne og stilig effekt for turn-tilhengere i de tusen hjem.
Det er enkelte punkt ved grafikken som ikke er så bra også. Det er bare deler av byen som er tilgjengelig i spillet, og klatrer man opp på en høy bygning for å nyte utsikten, ser det ut som de delene av byen som ikke kan besøkes bare er en grå masse, mens der man befinner seg selv, kan man se detaljerte bygninger og gater. Grensene til de områdene av byen man ikke kan bevege seg i, er også usedvanlig dårlig gjennomført. Spider-Man slenger seg som bare det i gatene, og plutselig treffer han en usynlig vegg og deiser i bakken. Du trodde gjerne dette var et forsøk på Tom & Jerry-humor? Neida, dette betyr bare at spillutviklerne ikke har programmert resten av gaten du svinger i, og du er på vei inn i en "forbudt" bydel. Kanskje dette kunne blitt gjort enda litt mer elegant?
Sin City + XIII = Sant
Klippene som forteller historien mellom oppdragene er spillets sterkeste side. Her henter man sterk inspirasjon fra tegneserie-verden, og filmene foregår inni små-ruter og i god tegneseriestil. Dette minner veldig om en blanding av Sin City-filmen og spillet XIII, og fungerer kjempebra. Stemmeskuespillerne har også gjort en grei prestasjon, og alt i alt fungerer disse snuttene godt.
Grafikkmessig ligger etter min mening GameCube-versjonen en liten hårsbredd foran PlayStation 2-spillet, mens PC-spillet legger seg på samme linje som GameCube-versjonen, om du har bra nok grafikk-kort. Riktignok er forskjellene såpass små at de knapt er nevnbare her. Riktignok opplevde vi ved testing litt hakking på PlayStation 2-utgaven, noe som kan være et symptom på at grafikken var for tung for Sonys lille vidunderboks.
På lydsiden er Ultimate Spider-Man som forventet. Det leveres en del små-lyder og bakgrunnseffekter i byen, og musikken bygger opp under handlingen ved å ta av når handlingen eskalerer. Ingen store overraskelser, men heller ingen store skuffelser.
Konklusjon
Alt i alt er Ultimate Spider-Man et stilig spill. Grafikken er en oppvisning i gode konsepter, og kontrollene fungerer også veldig flytende og bra. Undertegnede har selv brukt noen timer bare på å utforske byen og leke seg med figuren, så det er en del ting å gjøre utenom selve historieoppdragene også, selv om disse er kjernen i spillet. Dessverre er historiedelen av spillet litt fort over, og da er det ikke så mye igjen å gjøre i spillet. Med flere og mer varierte sideoppdrag kunne dette blitt et skikkelig knallspill, men med litt for lite plass å boltre seg på og litt for kort varighet holder ikke dette helt til topps.
