Ventetiden er over, Spider-Man er tilbake, og han slenger seg i mer enn bare trær. Vi får presentert en modell av New York som står mer eller mindre fritt til disposisjon å slenge seg i. Lyktestolper, brofundament og bygninger. Det aller meste kan brukes som ankerpunkt for det klissete spindelvevet Peter Parker skyter fra håndleddene.
Historien i spillet er enkel, men samtidig ganske annerledes enn det vi er vant til fra Hollywood-filmene de siste årene. Peter Parker og barndomsvennen Eddie Brock finner en drakt som fedrene deres forsøkte å utvikle for å kurere kreft. Dette går naturligvis galt, slik det ofte gjør i vitenskapelige eksperimenter i tegneserier. Resultatet blir en forferdelig drakt som gir brukeren superkrefter, samtidig som den tærer på vertspersonens fysikk. Eddie Brock ifører seg drakten og blir forvandlet til det grusomme tentakkelmonsteret Venom. Den blåkledde skapningen er i det store og hele Spider-Mans fiende i dette spillet, og er en kjøtteter av dimensjoner.
Spilleren får vekselvis kontrollere Spider-Man og Venom, selv om mesteparten av tiden blir tilbrakt i edderkoppmannens sko. I Ultimate Spider-Man får vi presentert et superhelt-spill som har forunderlig mye til felles med Grand Theft Auto-serien. Det betyr at vi får bevege oss veldig fritt i byen spillet foregår i, og kan velge mellom å fortsette på oppdragene som driver historiene fremover, eller cruise rundt i byen på jakt etter sideoppdrag. I historieoppdragene får vi prøvd oss både som Venom og Spider-Man, men ellers styrer spilleren kun Spider-man. For å få tilgang til historieoppdragene må man fullføre et visst antall med sideoppdrag. Disse er spredd rundt omkring i byen, og varierer fra å fullføre et løp fortest mulig, banke opp et visst antall skurker eller redde kvinner fra vaklevorne balkonger. Disse oppdragene blir fort litt ensformige, særlig i begynnelsen av spillet, og derfor er det godt at historieoppdragene er betraktelig mye bedre og utfordrende.
Variert og vanskelig historie
Historieoppdragene er ryggraden i Ultimate Spider-Man, og er fullspekket med action, variasjon og stilige filmklipp. For det meste består oppdragene i at enten Spider-Man eller Venom må ta knekken på en eller annen boss-aktig figur, men innpakningen er forskjellige hver gang. Noen ganger må man følge sporet av ødelagte bygninger og brennende biler for å finne monsteret, og på veien redde sivilister. På andre må man faktisk kjempe "mot seg selv", ved at Spider-Man banker Venom.
Disse historieoppdragene er mer varierte enn sideoppdragene som er strødd rundt omkring i byen, men de er også mye vanskeligere. De fleste sideoppdragene er det ikke spesielt problematisk å gjennomføre første eller andre gangen man spiller dem, mens enkelte av historieoppdragene må spilles flere titalls ganger for å gjennomføres. Det er særlig noen racing-oppdrag der man skal følge etter en annen superhelt som er unaturlig vanskelige. Å få øye på en liten, mørkkledd mann midt på natta er ganske problematisk, men å følge etter ham over høye bygninger og trange smug er tilnærmet umulig.
På den andre siden er det bra at spilleren møter litt motstand, for ellers ville spillet kjapt blitt lagt på hyllen. Historieoppdragene vil av en rutinert spiller bli tilbakelagt på mellom fem og ti timer, og etter at man har gjennomført disse er det ikke så mye å ta seg til i byen. Hadde vanskelighetsgraden vært lavere, ville det gått enda kjappere å spille igjennom spillet.
Fornøyelige transportetapper
Noe av det man gjør aller mest i dette spilllet, er å forflytte seg rundt omkring i Peter Parkers hjemby. Som Spider-Man har man muligheten for å slenge seg i spindelvev mellom bygninger. I tillegg kan man ved hjelp av den såkalte web-zip-funksjonen skyte spindelvev rett fremover, for å "hoppe" over en lengre distanse. Ved å kombinere disse to funksjonene kan man kjapt og enkelt forflytte seg rundt i byen. I tillegg til dette kan edderkoppmannen hoppe unaturlig høyt og langt, samt klatre på vegger og tak. Spindelevevet kan også brukes i slosskamper, både for å slenge fiender rundt omkring, spinne dem inn i en kokong eller henge de opp i lyktestolper til spott og spe for byens innbyggere. En ny vri på den middelalderske gapestokken, men fortsatt like morsomt.
Kontrollene rundt spindelvev-funksjonene er i utgangspunktet overraskende intuitive og enkle, og det gjelder også slåssekontrollene. Det er overkommelig å forholde seg til flere forskjellige fiender som angriper samtidig, og det er også en rekke kombinasjonsangrep man lett kan ta i bruk. Det ser unektelig imponerende ut å svinge seg i spindelvevet over en skurk for deretter å stupe rett ned i ryggen på han og legge ham i bakken.
