jAggy Race
Pris: 7 kr
Sjanger: Kjørespill
Type: iPhone/iPod Touch
Utvikler: SevenOnly
Kan kjøpes her
Hvor mange av dere spilte Liero på ungdomsskolen? Hva med Elastomania? Av en eller annen grunn var det noen spill som endte opp på samtlige datamaskiner i utdanningsinstitusjoner her til lands. Typen spill som man aldri hadde fått kjøpt på en butikk, men var gøye nok til å gå seirende gjennom jungeltelegrafen og inn på en Pentium 2 i et nedslitt klasserom.
Når jeg lar meg sjarmere av jAggy Race, og gir det en anbefaling, er det mye fordi det minner meg forunderlig mye om disse spillene. Det har noe av det samme hjemmelagede preget over seg; en finstemt teknisk opplevelse kombinert med en total mangel på selvbevissthet. Ja, ta bare første setning i produktbeskrivelsen på App Store: «Are you ready for a totally new experience? ^_^».
Men all kynisme til side; ja, jeg er alltid klar for totalt nye opplevelser, og for en gangs skyld er dette et spill som byr på en. jAggy Race kan best beskrives som en snodig blanding av kjørespill og plattformspill. Du kjører enten forlengs eller baklengs, festet til en todimensjonal bane som snor seg langs en innfløkt geometrisk form. Oppgaven din er enkel: kom deg i mål innen tidsfristen. Gode tider premieres med sølv- og gullpokaler.
Plattformelementet kommer inn i form av hindringer som er strødd rundt på banene. Hindringene kan være alt fra klosser til dødelige sirkelsager som sender deg tilbake til et av banenes sjekkpunkter. Banene er kreativt utformet, og kan godt finne på å få deg til å kjøre baklengs et stykke, eller sende deg svevende gjennom luften bort til en annen del av banen.
Spillet foregår i et heseblesende tempo. En må være ganske kjapp i reaksjonen for å unngå det mylderet av hindringer som hver bane er dekket med. Og når reaksjonsevnen ikke strekker til, må korttidshukommelsen ta over: det kommer nemlig et sterkt element av memorisering inn i bildet etter hvert. De senere banene må du ofte spille mange ganger før du klarer dem.
jAggy Race har et sterkt amatøraktig preg over seg, og kommer ikke i nærheten av den helhetlige estetikken som preger de iOS-spillene jeg ellers pleier å like og anbefale. Musikken er noe intetsigende møl, og grafikken er glorete og heller usjarmerende. Til gjengjeld kompenserer det med et ferskt spillkonsept, en knallgod fartsopplevelse og finjustert styring som aldri kommer i veien for deg.
Dette spillet er gøy, er det vel jeg prøver å si. Fryktelig gøy. Så gøy at jeg glatt tilgir alle defekter det måtte ha på det overfladiske planet. Eneste skår i gleden er at det er ganske kort, og at antallet baner (24 til sammen) kan kjennes som et noe fattig tilbud i forhold til det vi har blitt vant med.
7/10
Radballs
Pris: 7 kr
Sjanger: Gåtespill
Type: iPhone/iPod Touch/iPad
Utvikler: Glow Play & Alinear Studio
Kan kjøpes her
Kjernekonseptet i Radballs minner en del om ASYNC Corp., som vi anbefalte tidligere i sommer. Som i ASYNC, er det om å gjøre å sette sammen større geometriske former av mindre enkeltbestanddeler. Det gjør du ved å flytte rundt på små fargesorterte baller, som lett lar seg kombinere til kvadrater og rektangler med et sveip i riktig retning.
Poengene du får ved å fullføre en form går med til å fylle opp et “rad-meter”. Om dette går i null, taper du spillet. Om du får det i maks, vinner du. Dette konseptet blir så strukket over åtte ulike nivåer med forskjellig vanskelighetsgrad og visuell utforming.
Åttitallet er den visuelle rettesnoren for Radballs, og pastellfargene som bys på her får nok de av en viss alder til å tenke tilbake til permanent, Motley Crüe og Kåre Willoch. Mer gjennomført estetikk skal du lete lenge etter; det er tydelig at noen har brukt mye tid og krefter på å utforme det visuelle i Radballs.
Til forskjell fra ASYNC, der du selv velger når du vil ta bort de formene du har satt sammen, gjør Radballs jobben for deg, med en linje som kommer hakkende nedover i takt med musikken. Når linjen treffer en av formene, tas den bort, og du gis poeng basert på hvor stor den er. Linjen kan du forøvrig styre selv, om du vil ha litt ekstra tid på deg.
Jeg er generelt svak for elektronika i spill, og hovedkomponisten Neil Voss har levert et knalltøft lydspor som står til åttitallsestetikken som skinnvest gjør til bart. Som nevnt før, er rytmen koordinert med resten av spillet på en finurlig måte, via linjen som fjerner de formene du lager utav ballene. Det gjør at du lett havner inn i en slags “sone”, der hode og fot går i takt med musikken mens fingrene holder styr på det spillmessige.
ASYNC fikk en 9/10 og en sterk anbefaling fra meg når jeg anmeldte det i sommer, og jeg syns Radball lykkes på mye av det samme planet. Det er en enkel idé, et spillkonsept som hadde vært fryktelig kjedelig i seg selv, men blir både engasjerende og morsomt takket være kreativ design og flott audiovisuell estetikk. Gjennomføring teller mye i det kompetitive iOS-markedet, og en ser sjelden bedre gjennomføring enn dette.
8/10
Les også: Ukens anbefalte iPhone- og iPad-spill (uke 37)
Les også: Ukens anbefalte iPhone- og iPad-spill (uke 36)
