iBlast Moki 2
Sjanger: Gåteløsing
Pris: 14 kr (iPhone), 28 kr (iPad)
Type: iPhone, iPad
Utvikler: Godzilab
Kjøp iPhone-versjonen her
Kjøp iPad-versjonen her
De siste årene har vi sett en rekke utviklere ta skrittet over fra kontorhelvete og megaproduksjoner til småspillenes forunderlige nye verden. Det franske tospannet i Godzilab har et lignende opphav. Jerome Lanquetot programmerte tidligere for EA, og jobbet blant annet med det nyeste Medal of Honor og Burnout: Paradise før han stiftet Godzilab sammen med kunstneren Thomas Lachartre.
Det første iBlast Moki kom ut på høstparten i 2009 og ble møtt med gode salgstall og en hel masse kritikerros. Det endte faktisk opp med det som den gangen var den andre beste Metacritic-summen for et iOS-spill noensinne. Slett ingen lett sak, selv om det ble forbigått av andre titler senere, deriblant Anomaly Warzone Earth, som var en av våre iOS-anbefalinger i uke 32.
Hovedpersonene i iBlast, mokiene, er noen søte ballongfisker som i grunnen ligner ganske mye på Rolandoene. Som sine geometriske forbundsfeller, er de passerrette krabater, som stirrer lengtende på deg med tallerkenøyne, parentessmil, og nok sjarm til å gjøre alle verdens valpekull til skamme. I begynnelsen av spillet kidnappes de av en slemming i et luftskip, som senere blir skutt ned slik at mokiene spres rundt om på forskjellige steder i verden.
Melis, seigmenn, melkesjokolade og bringebærdrops – har jeg vekket nok assosiasjoner i deg enda? Dette spillet er søtt. En glasurtsunami skyller over deg, og du ligger der, badet, i all dens ansvarsløse barnslighet. En kavalkade av pastellfarger sprøytet rett inn i netthinnen din. Noen fant bryteren for «søtt» og skrudde den opp til elleve. Jeg vet ikke helt hvilken metafor jeg skal bruke for å beskrive det. Bare ikke den med glasurtsunamien, den hørtes litt feil ut.
Sødme er det mye av, men også rulling er gjennomgangstema for overraskende mange mobilspill. De som har vært med en stund vil kanskje huske Rolando, en av de tidlige App Store-suksessene, og tidligere i uken anbefalte vår Android-skribent Audun Rodem spillet Rocketron, der tyngdekraften manipuleres for å rulle seg til gull og grønne skoger.
Men mokiene har en gedigen svakhet. Kanskje er de søte, men slappere fauna skal du lete lenge etter. De duger faktisk ikke til stort annet enn å rulle passivt der Newtons lover dikterer at de skal. Som spiller er du da nødt til å gi dem noen spark i riktig retning, med et par kilo TNT og nok «n» til å sende dem dit de skal – inn en portal og tilbake til Mokiland der de hører hjemme.
Bombene plasseres fritt rundt på brettet og stilles inn på tid. Du kan for eksempel bruke en bombe til å få mokien av gårde, og så sette av en bombe noen sekunder etterpå for å få den over en hindring. Det fungerer bra rent styringsmessig, men ofte kan det være vanskelig å bedømme akkurat når det er best å detonere bombene. Jeg savnet en innebygd timerfunksjon i spillet.
Nytt for oppfølgeren er stoffbomber. Når disse eksploderer dekker de overflaten med forskjellige stoffer, som kan få mokien til å sprette, hekte seg fast, eller skyte fart alt etter hvilken man bruker. Senere i spillet kommer det tau, ballonger og hjul med. Om spillet ikke ligner The Incredible Machine i gestalt, har det definitivt likheter når man kommer lengre uti det. Som i The Incredible Machine går det mye på prøving og feiling, med finjusteringer etter hvert som man ser hvordan forsøkene går.
Spillet har også et fascinerende sosialt innslag, tydelig inspirert av LittleBigPlanet. Du kan lage dine egne brett med en innebygd redigeringsfunksjon, dele dem med andre eller teste ut det andre har laget. Om du står fast, kan du bruke noen Mokimynter (kjøpes for ekte penger, eller tjenes opp gjennom vanlig spilling) til å se en offisiell løsning, eller en løsning som en annen person har tenkt ut. Mange av disse er fantastisk kreative, og viser hvor mye fleksibilitet som tillates spilleren i det systemet som ligger under.
Japan og Frankrike har historisk sett hatt en tett utveksling av populærkultur. Begrepet «animé», for eksempel, kommer opprinnelig fra fransk, og Frankrike var også en av de vestlige landene som tidligst fattet interesse for japansk tegnefilm. Rent kunstmessig befinner iBlast Moki 2 seg akkurat i grenselandet mellom vestlige og asiatiske konvensjoner, men spillet som helhet har en merkbar asiatisk gnist over seg, hvilket er tilfelle for ganske mange franskproduserte spill.
Romain Gauthier, som også står bak musikken til Edge, har laget et fantastisk lydspor til spillet. Det er variert stilmessig, flott arrangert, og har rett og slett et så positivt driv over seg at man blir sugd inn i spillet fra første stund. Innsatsen din går i rykk og napp, gjerne flere brett om gangen inntil man kommer til et vanskelig et og setter seg fast. Så kommer en tilbake neste dag, og plutselig åpenbarer løsningen seg på mirakuløst vis, før man setter seg fast igjen noen brett senere.
Sjelden har en sjanger vært knyttet mer sammen med en plattform som det de fysikkbaserte gåtespillene har vært med iOS. Ja, trenger jeg nevne Angry Birds? Cut the Rope? «De spiller seg selv», vil noen innvende, men akkurat det trenger ikke nødvendigvis være negativt. iOS-spill er ofte på sitt beste når det digitale drivverket selv tar over etter et par-tre trykk. iBlast Moki 2 representerer en ny høydare i denne svært kompetitive sjangeren, og burde få en plass på enhver iOS-dings der ute.
9/10
Escape Rosecliff Island
Sjanger: Gåteløsing
Pris: 21 kr (iPad), 14 kr (iPhone)
Type: iPhone, iPad
Utvikler: SpinTop Games
Utgiver: Popcap
Kjøp iPhone-versjonen her
Kjøp iPad-versjonen her
Jeg har lenge vært fascinert av «gjemt gjenstand»-sjangeren, og kanskje brukt i overkant mye tid på å sette meg inn i den. Det flommer over av disse spillene på iOS – særlig iPad, av forståelige årsaker – og enkelte selskap har utgitt flere titalls av dem, omhyllet av all mulig slags staffasje. Til tross for at de er så utbredt, flyr disse spillene under radaren til pressen, og jeg kan aldri huske å ha sett dem dekket til noen særlig grad. Selge, det gjør de tydeligvis. Men til hvem?
Kort fortalt går disse spillene ut på å finne gjenstander som er gjemt i kompliserte bildeflater. Tingene du skal finne er gjerne integrert i bakgrunnsbildet, eller plassert på en slik måte at man lett overser dem. Når du har funnet alle gjenstandene på en liste, klarer du «brettet» og går videre til neste. Det er sjelden poengsetting, tidsfrister eller noen annen utfordring med, og derfor virker det nærliggende å tro at de retter seg mot en kjøpekraftig minoritet som godt og vel ingen «seriøse» spillsider bryr seg om: Eldre spillere.
Ikke overraskende er det PopCap som har utgitt det jeg opplever som sjangerens høydepunkt. Selskapet, som nylig ble kjøpt opp av EA for milliarder nok til å fylle en større post på et norsk statsbudsjett, har en magisk evne til å finne balansepunktet mellom kos og utfordring. Escape Rosecliff Island, som er laget av SpinTop Games, er et særdeles vellykket eksempel på et gjemt gjenstand-spill som også kan fenge de mer erfarne av oss.
Escape Rosecliff Island er delt inn i tjuefem verdener med tre til seks underbrett. Hver av verdenene tar tjue–førti minutter å gjennomføre. Så, på slutten av hver verden, blir du bedt om å løse en enkel gåtevariant. Som høver seg for skaperne av Bejeweled, er klassikeren «tre like» med. Det kan også være puslespill der deler av et bilde må roteres for å falle på riktig plass. Alt dette går på tid, men tidsfristene er romslige og man skal være ganske sløv for å ikke klare det.
Selv om spillet er enkelt, er det mange kreative designelementer med. Gjenstandenes proporsjoner er ofte under- eller overdimensjonerte. Om du blir bedt om å lete etter en synål, er sjansen stor for at den er gigantisk og ligger langs en rett flate et sted i bakgrunnen. Annet enn å oppgi navnet på det du skal finne, kan spillet godt bruke beskrivelsen av noe – «nøttesanker», for eksempel, istedenfor «ekorn».
Det er en del utfordring med her, noe som er atypisk for sjangeren, og en viktig grunn til at det får en anbefaling fra min side. Om du finner flere gjenstander på en gang, får du en poengbonus som øker med hver ekstra gjenstand du finner. Du trekkes i poeng hvis du trykker vilt, men får ekstrapoeng om du ikke benytter deg av spillets innebygde hintfunksjon. Som i de fleste av PopCaps utgivelser, er det et sterkt innslag av audiovisuell tilbakemelding på alt du gjør. Lydeffektene og animasjonen som følger med hvert vellykkede funn er til slik at vaner dannes og avhengigheten tar over der nysgjerrigheten slutter.
Escape Rosecliff Island lar deg kjøre din egen musikk i bakgrunnen, og det egner seg sådan ypperlig som hjernedød underholdning en søndag i bakrus med noen podcaster på øret. Dessverre kan språket sette grenser for potensialet hos eldre og yngre spillere her til lands. Nordmenn er gode i engelsk, sies det, men det er såpass mange ordspill og fremmedord her at det kan bli vrient, selv for de som ville blitt regnet som godt over middels i språket. For eksempel er det ikke hver forunt å vite hva en «nook and eye» er (hekte og malje), eller at «stogy» henviser til en sigarillo.
Etter hvert kan det bli litt vel mye gjentagelse av brettene, og en skal være ganske tålmodig for å komme seg gjennom alle sammen. Det trekker litt ned, og det er veldig synd at det ikke fins en norskspråklig utgave slik at eldre og yngre spillere kunne deltatt. Men for en sjanger så «nisjete» og rar som denne, finner en knapt noe bedre.
7/10 (testet på iPad)
