Wooords
Pris: 7 kr
Type: Universell
Sjanger: Ordspill
Utvikler: Stray Robot
Til alle utviklere der ute: om du vil drepe spillet ditt i krybben, trenger du ikke annet enn å legge til et par ekstra vokaler i tittelen. Wooords dukker ikke opp med fire o-er, og med to o-er fikk jeg bare en haug nederlandske apper, deriblant Sexueele Zeden in Woord en Beeld, en e-bok som dessverre ikke viste seg like spennende som hva navnet skulle antyde.
Men nok om det. Wooords er, kort og greit, en kul variasjon på én av de mange typer ordspill som fins på iOS. Det dreier seg her om en variant der du skal stokke om på et utvalg bokstaver for å lage så mange ord som mulig. Gjennom å finne nye ord sanker du poeng, som – overraskende nok – går med til å fylle opp i alt tre stjerner.
Jeg hater å innrømme det, men opp gjennom årene har jeg vært gjennom vanvittig mange av disse spillene og mer eller mindre blitt en ekspert på sjangeren. Kvalitetsstempelet er da òg ikke noe jeg setter uten videre. Her stemmer alt det grensesnitt- og presentasjonsmessige, og det som ellers har lett for å bli ganske statisk spilling er frisket opp med en kreativ vri.
Newzealandske Stray Robot Games har tatt inspirasjon fra bokstavmagneter, av typen nordmenn hadde på kjøleskapsdørene før i tiden, det vil si før vi ble rike nok til å kle dem i trepanel. Du flytter bokstavene fritt rundt på en «matte», med akkurat nok friksjon til at det kjennes naturlig. De kan slenges rundt og hekter seg fast i hverandre.
Spillet er smart nok til å gjenkjenne hvilke bokstaver du vil at skal høre sammen, godt hjulpet av en «nøkkelbokstav». Nøkkelbokstaven må være med i alle ord du danner, og begrenser den ellers enorme mengden kombinasjoner som kan oppstå fra et gitt utvalg bokstaver. Ordene må også være på fire bokstaver eller fler.
Wooords er en fin måte å trene engelsken på, og tvinger deg til å bruke obskure ord som ellers ikke hadde gått inn i det aktive vokabularet ditt. Til forskjell fra en del andre spill i sjangeren går ikke hovedmodusen i Wooords på tid. Det kjennes befriende. Ordboka er heller ikke sterilisert tvers gjennom, som den gjerne pleier å være. De skitneste ordene blir ikke registrert, men gråsonen er overraskende stor. Det er også spillegleden i Wooords, som har vekket ny interesse hos meg i en sjanger jeg trodde jeg hadde spilt meg lei av.
7/10
Groove Coaster
Pris: 7 kr
Type: Universell
Sjanger: Musikkspill
Utvikler: Taito
Epilektikere, vokt dere: Japan har erklært digital krig. De er grusomme, hensynsløse, og væpnet med et Atlanterhav av neon. I det skal de dynke alt som dynkes kan.
De av dere som følger iOS-markedet husker kanskje Infinity Gene, den sylskarpe, minimalist-estetiske remaken av Space Invaders som kom ut i 2009. Den fikk mye og velfortjent oppmerksomhet for sin stilrene nesten-monokrome grafikk, som tydelig var inspirert av vektorspillene fra sent syttitall/tidlig åttitall. Groove Coaster, laget av samme designeren, Reisuke Ishida, viderefører estetikken i en annen sjanger – musikkspill.
Spillet er, bokstavelig talt, en musikalsk berg-og-dal-bane som både forenkler og kompliserer kjernearkitekturen i et tradisjonelt musikkspill. Som i et Guitar Hero eller Rock Band, skal du treffe noter i takt med et musikkspor. Forskjellen er at du kun forholder deg til én bane, en bane som til gjengjeld svinger og snor seg som en dødsvei gjennom fjelltraktene i indre Trøndelag. Men ikke bare det, notene er også ute etter å ta deg – de kan godt finne på å gli nonsjalant inn på banen like før du er nødt til å treffe dem.
Avataren, som du ser ovenfra, er alltid festet kloss i midten av skjermen. Dette vet spillet å utnytte, og du utfordres stadig med passasjer der perspektivet bedrar deg. En note som synes like i nærheten, kan plutselig vise seg å ligge videre innover i bildet. Korketrekkere og sagtenner langs banen gjør deg nesten svimmel når du passerer dem. Det hele ser unektelig kult ut, og spesielt i mørket, der den visuelle kontrasten mellom den svarte bakgrunnen, de hvite linjene og neonfargene blir desto tydeligere.
Det er skammelig mye innhold for pengene her, og det gir underholdning langt utover den drøye timen det tar å runde de drøyt 16 sporene som er med i startpakken. Hvert spor har tre vanskelighetsgrader, som gir seg store utslag i utfordringen – selvfølgelig – men også måten du spiller på. Du rangeres fra S til E for hver gjennomgang, og alt du får av poeng går inn i et progresjonssystem med erfaringsnivåer. For hvert erfaringsnivå får du premier, for eksempel nye avatarer med spesialevner, eller bakgrunner og andre ting som gir deg lyst til å spille mer.
Musikken er en salig blanding av j-pop, elektronika og spillmusikk som aldri helt klarer å høres moderne ut. Trenger du bekreftelse på at japanerne aldri kom seg skikkelig forbi tusenårsskiftet, behøver du ikke se lenger enn lydsporet til Groove Coaster. Her er det IDM à la tidlige samleplater fra Warp, og deep house av typen man hørte på kjendisfester i 2002.
Men alt er oppriktig gjort, og det skal en ekte elektronikasnobb til før man virkelig tar seg nær av det. Groove Coaster er imponerende omfangsrikt for en slik lansering, og tilbys til en pris så lav at man nesten mistenker at de har tenkt å tjene grovt på mikrotransaksjoner. Riktignok kan du kjøpe noen ting; nye spor, f.eks., eller gjenstander som gjør det lettere å få gode resultater, men så langt har det ikke syntes meg nødvendig overhodet.
Skal du bare kjøpe ett av spillene i ukas anbefalinger, bør du la det bli Groove Coaster. Det er ett av de mest vellykkede, og definitivt det mest unike musikkspillet som er å få på iOS akkurat nå. Når det da også er universelt, Game Center-integrert og til salgs for syv kroner, burde ingenting stå mellom deg og Ishidas neonfylte stroboskopunivers.
8/10
