Orbital
Sjanger: Puzzle Pris: 20 kroner Type: Android (testet), iPhone og iPad Utvikler: DotEmuKan kjøpes her
En ting jeg har innsett angående min spillsmak de siste årene er at jeg alltid trekkes mot spill som ser ut som en fargeestetisk kakofoni av nyttårsaftens fyrverkerifeiring. Sterke farger som eksploderer i en epilepsifremkallende fargesky sender meg inn i en dopamin-transe, og gjør at jeg kanskje lettere overser de spilltekniske problemene et spill kan ha. Heldigvis har jeg dette problemet i sjakk, og kan dermed med sikkerhet gå god for at Orbital har litt mer å by på enn bare et fargerikt visuelt utrykk.
I Orbital skal du skyte numeriske baller ut av en kanon som er plassert nederst på skjermen. Når ballen så er ferdig med å sprette rundt vil den endelige størrelsen avhenge i hvor nærme den er en fast linje – om ballen stopper i nærheten av en annen ball vil den bli så stor at den så vidt rører den andre ballen, men hvis ballen istedet er nærmere en av veggene vil den bli så stor at den akkurat berører veggen. Om ballen skulle rikosjette tilbake mot kanonen er spillrunden over. Dette kan kanskje høres litt abstrakt ut, men etter et par omganger kommer man raskt inn i logikken som ligger bak.
Hver ball som skytes ut har et nummer synlig i kjernen. Nummeret betegner hvor mange ganger du må treffe ballen med påfølgende baller før den skal eksplodere i et blendende fargelys hvorpå du får poeng. Samtidig vil en eksplosjon treffe alle kringliggende baller, og redusere deres tallverdi med én. Jeg trenger sikkert ikke å påpeke at det da blir om å gjøre å skape store kjedeeksplosjoner for å få de største poengsummene.
Du kan velge mellom tre spillmodi: Supernova, Pure og Gravity. I Supernova er det om å sanke inn mest mulig poeng ved å fokusere på presisjon og nøye planlegging. I Pure blir det hele litt mer komplisert med at kanonen panorerer automatisk fra venstre til høyre, slik at du nå også må time skuddene dine. I Gravity oppretter hver eneste plasserte ball sitt eget kraftige gravitasjonsfelt som drar prosjektiler inn mot seg i tillegg til at kanonen snur på seg slik den gjør i Pure. Du kan også se hvordan poengsummene dine ligger an i forhold til resten av verden i spillets egen toppliste.
Skulle du tilfeldigvis ha en person i bakhånd, kan du fleske til med litt flerspiller. Da foregår det slik at dere er på hver deres side av telefonskjermen, og tar tur på å skyte ut baller. Her er poengene borte, og det handler i stedet om å spille ut motstanderen – gjerne med en ballvegg – slik at vedkommendes ball blir nødt til å rikosjette tilbake mot kanonen.
Alt i alt er Orbital et morsomt tidsfordriv, men mest om du spiller et og et minutt av gangen. Over lengre strekk kan man kjapt bli lei, og selv om spillet er ganske utfordrende er det sjelden at du føler en trang til å fortsette etter de fem første rundene. Flerspillerdelen er etter min mening den egentlige rosinen i pølsa her, og byr på en helt annen dynamikk og tenkning enn den mer poengjagende enspillerdelen.
6/10
They Need to be Fed
Sjanger: Plattformspill Pris: 6 kroner Type: Android (testet), iPhone og iPad Utvikler: YoYo GamesKan kjøpes her
Ukens siste anbefaling er en liten perle av et morbid plattformspill – morbid fordi målet i hvert eneste brett er å styre den lille uskyldige figuren mot et glupsk men vennligsinnet monster som, etter tittelen å dømme, bare må mates.
Selvfølgelig er dette ikke bare et typisk plattformspill hvor man hopper over over bunnløse avgrunner og skumle hindre. Nei, They Need to be Fed har faktisk ingen bunnløse avgrunner – uansett hvor du hopper vil du alltid lande på en av plattformene igjen. Hver plattform har nemlig sin egen tyngdekraft som drar deg til seg, ikke ulikt det Nintendo gjorde med Super Mario Galaxy for et par år siden. Resultatet er at du løper rundt plattformene, med føttene trygt plantet på flaten, heller enn å falle av.
I stedet vil den lille skyggesvøpte krabaten din møte utfordringer som skarpe pigger, tidsinnstilte eksploderende plattformer og dødelige missiler på ferden mot brettmålet, elle matfatet om du vil. Og hindringene gjør at det ikke blir en tur i parken. Du vil mislykkes om og om igjen mens du jobber deg mot banemålet, og du vil måtte innstille deg på å orientere deg i alle de 360 gradene som spillet krever. Men ikke bli redd, for They Need to be Fed er ganske så langt fra å være vanskelig.
Det å styre seg gjennom brettene er fantastisk enkelt. Du trenger bare å holde styr på tre knapper – to retningsknapper og en hoppeknapp – og kontrollfølelsen er noe av det bedre jeg har opplevd på smarttelefoner innen denne sjangeren. Alt føles presist og kontrollert, og jeg føler aldri at jeg kan skylde på kontrollene hvis den lille svarte kladden for eksempel skulle møte sin ende i en piggklump.
På ferden skal du samle inn opp til tre diamanter. Disse brukes til å låse opp nye verdener og brett, og vil som regel være smått utfordrende å få tak i. Likevel vil moroa være over på alt for kort tid – for øyeblikket består spillet av 11 verdener som dessverre ikke holder i stort mer enn en time, og da har jeg regnet med tiden det tar å samle alle diamantene.
Men i den korte tiden det varer er det fortreffelig. Det føles herlig å hoppe fra plattform til plattform, opp-ned, på siden og rett opp, og det fargerike utseendet med de søte figurene og rene avrundede kantene egner seg flott. Med lettfattelige styringsmuligheter og et godt brettdesign blir They Need to be Fed et ypperlig plattformspill som det er lett å anbefale.
8/10
Les også: Ukas anbefalte Android-spill (uke 37) Les også: Ukas anbefalte Android-spill (uke 36)
