Sacred Odyssey: Rise of Ayden HD
Sjanger: Eventyr Pris: 30 kr Type: Android (testet), iPhone og iPad
Utvikler: GameloftKjøpes her
Når du for første gang starter opp Sacred Odyssey: Rise of Ayden og ser tittelens helt ri mot et massivt slott i horisonten, er det nesten umulig å ikke tenke på tittelskjermen til Nintendos grønkledde alvegutt fra Zelda-seriens første Nintendo 64-inkarnasjon. Tilfeldig? Nei, ikke akkurat, for Sacred Odyssey: Rise of Ayden formelig flyter over av idéer røsket rett ut av Zelda-seriens feite beinmarg, uten at det nødvendigvis er noe veldig galt med det.
Ta for eksempel spillets historie. Vår helt, Ayden, er hjemsøkt av en vakker prinsesse i drømmene sine. Den staute unggutten jobber ved spillets start på sin onkels gård, men etter hvert reiser han selvfølgelig ut på eventyr. Ikke lenge etter møter han den vakre prinsessen fra drømmen, og får nå i oppdrag å samle inn duppedingser som ligger strødd omkring i verdenen – gjerne i dype hjernetrimkrevende grotter.
Selve spillet utspiller seg også slik du sikkert nå forventer. Du kan og må gjøre oppdrag for verdens innbyggere, og du må hakke og slå deg gjennom det beskjedne fiendeutvalget mens du løser små gåter for å komme deg videre. Du får tilgang på nye gjenstander som naturlig nok har sin egen spesifiserte bruk, og som oftest er disse gjenstandene nødvendige for å komme seg helskinnet gjennom en av grottene. Og du kommer deg selvfølgelig ikke ut i dagslys før du har beseiret sjefskampen på slutten av grotten.
Dagslyset ser forøvrig helt greit ut. Dette er ikke det peneste Gameloft har presset ut av grafikkkverna i det siste, men det duger. Det skal heller ikke stå på farger – Sacred Odyssey: Rise of Ayden benytter seg av primærfargene for alt de er verdt. Dialogen veksler på merkelig vis mellom å være farseaktig parodisk og «epic fantasy»-seriøs, og jeg har egentlig ikke noe til overs for hverken stemmeskuespillet eller teksten det bys på.
Gameloft sverger stort sett til en virtuell analogspake pluss et par virtuelle knapper i spillene sine, og Aydens oppstigning skiller seg ikke ut på dette punktet. Men et føles faktisk greit. Selvfølgelig ikke like greit som taktile knapper, men utvikleren vet tydeligvis å gjøre det meste ut av berøringssituasjonen.
Det er lett å være kynisk når såpass mye av spillet virker som om det har tatt turen innom en kloningsmaskin, men det er ikke til å stikke under en kampestein at Sacred Odysey: Rise of Ayden fungerer svært godt. Kanskje kommer dette av at spillet baserer seg på en kjent struktur, men jeg synes likevel Gameloft skal ha skryt for å lage et spill som er morsomt. Det ville vært dumt å glatt overse Aydens eventyr på grunn av den usjenerte materialbruken når det bruker materialet på en god måte.
7/10
Starfront: Colission HD
Sjanger: Strategi Pris: 30 kr Type: Android (testet), iPhone og iPad Utvikler: GameloftKjøpes her
Om Sacred Odyssey: Rise of Ayden er sterkt inspirert av The Legend of Zelda, kan vi påstå at Starfront: Colission har StarCraft som urokkelig religion. Men nok en gang, som med de fleste av Gamelofts titler, blir det for lett bare å sette et likhetstegn mellom de to spilltitlene.
Konflikten i Starfront: Colission dreier seg om stort sett alle krigers opphav: grådighet. Tre fraksjoner kjemper innbitt om å kontrollere en type sjeldne krystaller, og alle fraksjonene ser forskjellig nytte i en mulig kontroll. Du har de menneskelige gruvearbeiderne kalt Consortium, de slimete og organiske Myriad og den elegante robotrasen Wardens. Disse blir du kjent med gjennom hver sin lange kampanjedel som også introduserer deg til spillets gang.
Kort sagt er dette et sanntidsstrategispill i samme stil som StarCraft eller Age of Empires, godt tilpasset en berøringsflate i stedet for mus og tastatur. Og det er her Gameloft nok en gang viser hva de virkelig kan, nemlig å omforme spillsjangre som modelleire helt til det passer til mobilplattformen.
Resurssankingen i slike spill, som ofte krever mye av spillerens oppmerksomhet, er redusert til det ytterst nødvendige, slik at du heller kan fokusere på å bygge enheter og bygninger som kontrer det fienden din gjør. Sjakk-analogen som ofte trekkes opp i sammenheng med StarCraft er også gjeldende her – enkelte typer enheter er sterke mot noen og svakere mot andre, og det gjelder å ha oversikt over hvilke enheter som innebærer hva.
Navigeringen er lekende lett. Du trykker på enheter, for så å trykke på kartet dit de skal. Du kan selvfølgelig markere flere enheter i gangen uten store problemer ved å tegne et rektangel med to fingre over en enhetsgruppe. Så er det bare å utmanøvrere motstanderen ad nauseam til det hvite flagget blir reist.
Nok en gang trekker jeg frem den gode integrasjonen av Gameloft Live, som er en herlig plattform for å spille mot folk over hele verden. Du kan spille en intens runde en-mot-en, en mer samarbeidskrevende runde med to-mot-to eller en forvirrende og uforutigbar runde med alle-mot-alle. Selvfølgelig følger det med rangeringslister og mulighet for å invitere venner, og nok en gang fungerer nettspilling mye bedre enn forventet.
Om du kan svelge den tydelig lånte estetikken og istedet ser på hva Gameloft faktisk prøver på her, vil du finne timevis med underholdning. Utvikleren lykkes godt med å overføre en av de mest presisjonsbaserte sjangrene over på en liten berøringsflate, og bearbeider samtidig sjangerkonvensjonene til å passe inn i smarttelefonen.
8/10
Alle spillene i denne saken er testet med Xperia Play.
