God baseløsning
Basebyggingen og alt som er forbundet med dette er godt løst i Aftershock. Basene dine på jorden vil stadig kunne bygges ut til å bli mektige våpen i din kamp for menneskeheten. Her kan du blant annet drive forskning og produksjon av våpen og utstyr. Slike baser kan oppføres så snart du har revet til deg territorium nede på planetoverflaten. Det er fint å kunne detaljstyre hvilke retning ditt syndikat skal ta for å best mulig bekjempe fienden. Dine prioriteringer i basebygging er viktig i forhold til hvordan du skal føre den stadig pågående krigen. Enkelte produksjonsprosesser og forskningsprosjekt synes å ta litt i overkant lang tid på starten, men dette bedrer seg etter hvert som din makt og ressursrikdom økes.
For i det hele tatt å kunne bygge og skape noe er altså ressurser viktig. Kilden for slike ressurser er hovedsakelig landområder du kontrollerer på jorda. Skal du bygge opp en et slagkraftig syndikat raskt er det derfor viktig at du tar de erobringsoppdrag som tilbys deg. Diplomati er viktig når man tenker på hvordan tilstanden er på jorden i Aftershock. Din kontakt med ulike fraksjoner på landjorda er essensiell om du skal løse oppdragene spillet stadig vekk kaster mot deg. Dine allierte kan brukes som leverandører av både personell og ressurser.
Soldatene dine er svært komplekse individer. Alle er vidt forskjellige, og de har en haug med ulike attributter i kjent rollespillstil. Du kan tjene mye på å bruke godt med tid på å spesialisere og trene dine soldater. Deres styrker og svakheter kan tilpasses ulike arbeidsoppgaver. Eksempler på slike oppgaver er sanitet, snikskytter og riflemann. Variasjonen og detaljstyringen kan virke litt overveldende tidlig i spillet, men legger du deg i selen får du også en mye bedre spillopplevelse på sikt. Litt irriterende er det at dine soldater stadig vekk må settes i helt riktig posisjon for å kunne skyte sine fiender. Dette er forståelig i et turbasert scenario, men når alt går simultant bør dine soldater kunne tenke litt selv i slike situasjoner.
Fin fiendeflora
Fiender er det naturligvis mer enn nok av på vår kjære jord. I begynnelsen er disse svært enkle å hanskes med. Små grå menn var grei match for mine tøffe soldater. Så snart du møter på mutantene blir historien en helt annen. Noen av disse er skikkelig harde nøtter. Variasjonen av fiender er fin, og den tilfører dybde og variasjon i spillopplevelsen. Selv om spillet til tider er svært vanskelig, har dette lite med den kunstige intelligensen å gjøre. Fiender er som regel kun opptatt av å storme mot dine tropper i håp om kunne drepe dem på nært hold. Er troppen din samlet på et slikt tidspunkt går avlivingen av svina greit.
Grafikken i Aftershock vil neppe sørge for sporadiske gledescener i vårt lands mange spillhjem. Den er ikke bare kunstnerisk svak, rent teknisk er det tider det visuelle sliter med å prestere. Animasjonene er svært svake, og det hjelper heller ikke at du risikerer hakking og forsinkelser selv på nyere systemer. Oversiktkartet over jorden og pausebildene mens du laster imponerer mest, sammen med den gode kamerafunksjonen. Spillet for øvrig er litt uinspirert rent grafisk når det kommer til presentasjonen av brett og karakterer.
Høydepunktet for dine trommehinner er utvilsomt musikken. Den bærer klare likhetstrekk med lydsporet som gjorde meg klam i hendene og svett i pannen i UFO 1 og 2. Den redder på mange måte noe av det inntrykket det visuelle river ned, spenningen blir ofte værende takket være musikken. Ellers er det svært lite av det som kommer ut av dine høytalere som appellerer til stående applaus. Stemmegivningen er på sitt beste middelmådig, og du blir fryktelig lei av ditt mannskaps stadige tilbakemeldinger når du sender dem rundt på kartet. Våpeneffektene og fiendelydene er slappe og kjedelige, uavhengig av volum.
Konklusjon
Jeg klarer ikke å mislike Aftershock, men her er det likevel mye som kunne vært gjort bedre. Du trenger ikke være en hyperintelligent marsboer for å kunne slå fast at det har blitt tatt en snarvei eller to under utviklingsprosessen. Dessuten savner jeg det turbaserte systemet for kamp og utforskning. Mye av spenningen og selve planleggingen av operasjoner lider under dette fraværet. Basebyggingen er det mest positive, sammen med det relasjonsmessige i forhold til de ulike faksjonene på jorden. Vær oppmerksom på at spillet har en relativt høy vanskelighetsgrad, men tålmodighet er jo som kjent en dyd. Aftershock er alt i alt et greit strategispill som kunne vært så mye mer.
