”X-Com” ringer herlig i mine ører, det samme gjør ordet ”UFO”. Dette er ikke fordi jeg en gang på 80-tallet ble bortført av gjestfrie romvesner med analsonder. Nei, jeg elsker spillbarheten UFO: Enemy Unkown og UFO: Terror from the Deep hadde å by på. Disse spillene ga oss turbasert strategi av ypperste klasse. Aftershock er en oppfølger som bare har indirekte familiære bånd, via blant annet UFO: Aftermath, til de to første UFO-spillene. Likhetene er der, men mye av sjarmen må sies å ha forsvunnet. Aftershock er likevel langt fra håpløst, jeg hadde mange trivelig stunder sammen med min sorte golfball-UFO og dens mannskap.
Mutanter og grå menn
Jorden er dekket av en biokjemisk masse for å kunne gjøre hele planeten til en supercomputer. Romvesner står selvsagt bak, noe som faktisk Douglas Adams var inne på i boken "Haikerens guide til Galaksen". Resultatet av denne gørra er at vår kjære planet er fylt til randen av ekle mutanter, mens våre menn befinner seg i bane rundt jordas atmosfære. Menneskeheten gir seg heldigvis ikke så lett, nå gjør de nok et forsøk på å drive de grønne mennene dit rompepperen gror. Skal du lykkes med dette kan det være lurt å følge godt med under opplæringsdelen. Denne er integrert i historien og gir deg en haug nyttige tips for hvordan du skal frelse den blå planet så effektivt som mulig. Selve historien er godt over snittet, og den blir mer og mer engasjerende utover i spillet.
Aftershock er et spill med to strategiske elementer. Du må ta kloke avgjørelser både på slagmarken og når det gjelder baser, ressurser og verdensomspennende allianser. Først landjorda. Du får kontinuerlig oppdrag av ulik art på vår infiserte klode, om du vil ta disse eller ei er opp til deg. Bestemmer du deg for å dra ned i din lille farkost må du takle taktisk krigføring mot deformerte og fremmede slemminger. Soldatene utstyres og klargjøres før de entrer et kart der du som regel har visse mål som skal oppfylles.
Varierende kvalitet
Oppdragene varierer i kvalitet. Enten du skal utrydde en skog med mutanter eller redde ut en strandet alliert er fremgangsmåten som regel den samme. Du velger hvor ditt landingsfartøy skal lande, noe som kan være svært avgjørende for oppdragets natur. På ett brett tok det meg hele fire minutter å fullføre, kun fordi jeg hadde valgt en landingsplass som lå like ved brettets primære mål. Spillet så ut til å gjennomskue sin egen svakhet, og svarte med at mutanter kom ut av løse lufta like foran inngangen til fartøyet mitt (min eneste evakueringsmulighet). Slike feil er irriterende og bidrar til å gjøre spillet mindre troverdig. Andre brett er derimot nær selve definisjonen på strategistyrt spenning. Vanskelighetsgraden er høy på slike brett, men gud så deilig det er å lykkes med å knekke disse nøttene.
Som i tidligere utgaver av UFO-spill er brettene delt opp i ulike høydenivåer. Dette er svært positivt siden deg gir deg flere strategiske muligheter og, ikke minst, utfordringer. Ser du ikke fienden er det likevel ikke sikkert at du er solgt. I Aftershock kan du nemlig høre dine pesende banemenn. Flere ganger kan du med nøyaktig presisjon få vite hvor slemmingen befinner seg, selv om du ikke kan se dem med det blotte øye. Diverse scanning-utstyr er også lurt å ha på baklomma når din utstyrsflora tillater det. Dessuten er det ikke dumt med maskinell hjelp i form av fjernstyrte farkoster, heller.
