UFC står for Ultimate Fighting Championship, og er som navnet tilsier den "ultimate" løsningen på kampsport. Den inkluderer rett og slett mange varierte kampsporter, blant annet jiu jitsu, boksing og wrestling. I det siste har den amerikanske yndlingen også strukket seg etter et større marked, med bredere tv-serier og spill.
Hvis du trodde kjeven din og ribbeina dine hadde fått seg en velfortjent pause etter fjorårets versjon av UFC Undisputed, tar du grundig feil. Nå kommer oppfølgeren, så ikke kast inn det hvite håndkleet helt ennå.
Snakker du til meg?
Den mest interessante modusen i UFC Undisputed 2010 er uten tvil karrieremodusen, som i omtrent ethvert annet spill. Her lager du på tradisjonelt sett din helt egen bokser, fra topp til rundt midjen. I et øyeblikk av forfengelighet la jeg godt merke til hvor forferdelige alle hårsveisene egentlig var - med mindre man valgte unormalt kort hår det så ut som ostepop stablet i høyden. Hvor bredskuldret du er og hvor sløv du vil se ut er altså opp til hver og enkelt. Eksempelvis ble jeg i første del av opplæringen satt opp i mot liten afroamerikaner med blått hår.
Det føles litt ut som om opplæringen tar det for gitt at du kan de fleste kombinasjoner og gir deg ikke spesielt mye forklaring utenfor standardangrep. Opplæringen føles kronglete og er lite innbydende, og derfor er det verken gøy eller interessant å blir lært opp i slåssingens fine kunster. Etter en relativt kort opplæringsbit, og valget om å "gå pro" er tatt, blir man med jevne mellomrom kastet ut i slåsskamper i det beryktede buret.
Mellom kampene har du en del andre viktige oppgaver som burde gjennomføres. Du kan øve på vanskeligere angrep, trene og sparre. Under sparringen tjener du opp poeng som du kan plassere i en valgfri kategori, for å videre spesialisere deg innen akkurat det.
Det største problemet med spillet er at det blir altfor menybasert, altfor fort. Det finnes ingen opplæring innen noe annet enn den rene slåssingen, så du opplever fort å bli kastet rett inn i noe du ikke har helt greie på. At det aller meste virker organisert av en treåring gjør ikke ting bedre, og du vil antageligvis bruke mye tid kun på å finne ut av hva de forskjellige menyvalgene er, gjennom prøving og feiling.
Som om ikke menyene var irriterende nok, så får du en UFC-logo som blir skjøvet opp i ansiktet ditt ved hver eneste pustepause spillet gir deg. I tillegg er logoen klistret på hver eneste glatte overflate, og finnes i 3D under hver eneste menygren. Kort sagt; hvis jeg ser en UFC-logo til i nærmeste framtid, så vil det nok svartne for meg.
Hei, stopp der! Du må vente ti uker først.
Når man først har fått igang blodtørsten i en kamp, vil man helst bare fortsette. Istedet må man vente minst ti uker på neste kamp, og i mellomtiden må man få tiden til å passere ved å trykke på forskjellige knapper som lar én uke passere av gangen. I noen tilfeller kan du også hoppe i ringen under venteperioden, men ikke ofte nok til å holde spenningen gående.
Hva selve slåssingen angår, så er det lett å være middels god, og ekstremt vanskelig å være kongen på haugen. Du styrer høyre og venstre arm og ben med firkant, trekant, runding og kryss (tilsvarende på Xbox-utgaven av spillet). De fleste av de resterende knappene blir brukt til å modifisere angrep, og stikkene lar deg være ekstra aggressiv og blant annet dundre inn i motstanderen. Høyre skulderknapp lar deg blokkere angrep, mens den nedre venstre skulderknappen lar deg sikte dine angrep nedover istedet for rett frem.
Kontrollsystemet er svært komplisert, og det forundrer meg ikke om det tar et tosifret antall timer å i det hele tatt oppnå en solid forståelse av hvordan ting fungerer i UFC. Knappene utfører forskjellige handlinger når du står oppreist og når du er låst i en posisjon, enten du er låst mot motstanderen din, mot gitteret eller mot bakken.
Slåssingen i UFC er heldigvis noe av det mest spennende med hele spillet, og det takker jeg høyere makter for. Det som er interessant med enhver kamp er at du aldri vet hvordan den kommer til å utspille seg - kanskje får du en knockout på motstanderen opp i mot gitteret, eller kanskje gir du han en saftig høyresving før han deiser i bakken. Gleden over tilfeldigheter blir også gjort om til ukontrollert frustrasjon hvis det mot all formodning er du som havner på bakken, og motstanderen får overtaket. Stort sett virker det ikke som om man kommer seg ut av låste posisjoner heller, på grunn av spillets håpløse opplæringssystem. Jeg ble lært til å trykke inn høyre analogstikke for å komme meg løs, men jaggu meg forble jeg ikke låst gang på gang.
Det finnes også andre modier, heldigvis. Du kan selvsagt spille flerspiller mot andre over Internett, men systemet spillet brukte for å finne meg en motstander viste seg å være komplett elendig - etter flere forsøk ble jeg rett og slett ikke satt opp i mot noen, og dette var midt på dagen. Flerspillerdelen setter deg uansett opp mot en annen spiller, og det finnes ingen turnering eller annen type spillmodus innenfor flerspilleren, med unntak av "Camp"-modusen. Her kan du lage din egen lille klubb, og invitere vennene dine.
For deg selv og uten Internett finner du også tittelmodus, hvor du i bunn og grunn bare sloss mot en rekke motstandere, "Ultimate Fights Mode" hvor du får spesifikke mål å fullføre under kampen, og turneringsmodus, som er så banalt som det høres ut som. Å skille modiene fra hverandre blir som å splitte hår; alle spilles omtrentlig likt. Hvis du leter etter en forfriskende og annerledes modus i UFC, er det like greit å gi opp letingen med en eneste gang.
Konklusjon
UFC Undisputed 2010 presenterer et relativt robust slåssespill, hvor jeg føler at mulighetene det kunne ha hatt ikke har blitt godt nok brukt. Det solide inntrykket man får i ringen forsvinner fort når spillets framtredende menykomplikasjoner og ellers rotete layout blir synlige. Enkelte fantastiske øyeblikk redder spillet, men likeverdig kan man også risikere å bli like mye forbannet som fornøyd, alt etter om den kunstige intelligensen har stått opp med feil fot først eller ikke.
Det er ikke mye som får UFC til å føles interessant eller nyansert, og man får kun servert forskjellige menyvalg som på en god dag muligens kan bli omtalt som forskjellige. Allikevel er det ikke til å stikke under stol at når først UFC klarer det det vil, så klarer spillet det svært godt. Hvor enn psykotisk det kan høres ut er det nemlig uhorvelig artig å legge din motstander i bakken og gå løs på han med en trommevirvel av en neveomgang.
Hvis du er verdens mest dedikerte UFC-fan så er det selvfølgelig bare å anbefale spillet med en eneste gang, men de som ikke er så interesserte kan nok ha problemer med å tilpasse seg.
UFC Undisputed 2010 er å finne på Xbox 360 og Playstation 3. Spillet er testet på sistnevnte.
- Les også: Anmeldelse: Red Dead Redemption
- Les også: Anmeldelse: Lost Planet 2
- Les også: Anmeldelse: Sin and Punishment: Successor of the Skies
