Føl deg aldri trygg!
Du må gjerne tro at du har overtaket i en kamp, men plutselig kan motstanderen få inn en trøkk 16 og da kan man bli slått ut direkte, takk og adjøss. To tette og en badehette, så kan det fort bli en liten tur til legoland. Samtidig som det er veldig underholdende å kunne vinne kamper på denne måten, er det tilsvarende frustrerende å bli slått ut av hva som virker som en relativt veik jab.
Det skal også sies at disse slagene inntreffer litt for ofte. Brorparten av mine kamper har blitt avgjort av slike treff, og jeg føler frekvensen av slike treff er blitt oppjustert en smule for høyt. Denne bitterheten biter jeg dog i meg, for den konstante usikkerheten sikrer at jeg holder meg fokusert og skjerpet.
Kan De holde opp med den tafsingen?!
UFC Undisputed 2009 står et sted mellom et brytespill og et boksespill, og akkurat der har de funnet en interessant nisje. Det er langt mer underholdende å stå oppreist og hamre løs på motstanderen, enn å ligge på bakken og kveile seg som to vårkåte haier i parringslek. Jeg kommer ikke unna å fyre av en liten salve bannskap når jeg møter en motstander som kun kaster meg i bakken for å foreta kiropraktorgrep. Samtidig som dette viser en imponerende fysikk i spillet, så er det altså langt mindre engasjerende enn oppreist dæljing.
I spillet har man også en modus som heter ”classic fights”. Her kan man velge en rekke ulike klassiske og avgjørende tittelkamper fra virkelighetens UFC.
Deretter gjelder det å sørge for at utfallet blir det samme som det ble i virkeligheten. Dette låser opp en video som viser høydepunkter fra den ekte kampen. Disse legendariske kampene tilfører spillet en artig vri, som byr på en mye yndet variasjon. For det må legges til at selv om spillet ser og føles bra ut, blir man relativt raskt mett på spillestilen.
Click click boom
Grafikken og fysikken i spillet er veldig imponerende. Jeg tror ikke jeg tar for hardt i om jeg sier det er det beste jeg har sett til nå i et slikt spill. Kamphanene ligner seg selv i virkeligheten og når de barker sammen kan man ikke annet enn å slippe litt på haken av blod og svette som skytes rundt. Kroppsgrafikken er skarp og hårfin, nesten smertelig god når kuttskader dukker opp og når det avgjørende treffet vises i sakte film på nært hold.
Lydsporet består av tøffe låter som står i stil med idretten. Når sporten går ut på å denge motstanderen til en blodpøl, kan man kjapt tenke seg hva slags musikkgenre det går i. Det er amerikansk, moderne hardrock for alle penga, fra artister som Hollywood Undead, Saliva og Papa Roach. Om det skulle være noen tvil så handler sangene om smerte, død og fordervelse.
Konklusjon
UFC Undisputed 2009 er gjennomført og tøft. De som liker spill av denne typen, vil utvilsomt finne dette spillet underholdende og tilfredsstillende. Personlig er jeg ikke så glad i bakkekampene, men som i virkeligheten så er disse en veldig viktig del av sporten. Grafikken er særdeles imponerende, lyden likeså. Karrieremodusen kan gjennomføres i ulike vektklasser og dermed kan spillvarigheten mangedobles.
Menyen er litt klønete, har mange omveier og endel lasting. Bakkekampene kan fort oppleves som ganske frustrerende og etterhvert som man mettes på voldsnivået, kan spillet fort bli litt uengasjerende og repetitivt. De som har sett klipp fra, eller følger med på, virkelighetens UFC vil utvilsomt finne mye glede i dette spillet. Alle andre kan forvente seg et voldelig og gjennomført slåssespill.
