Anmeldelse

UAZ Racing 4x4

Underholdende offroad-spill

Bilspillet UAZ Racing 4x4 er garantert helt annerledes enn du tror.

Ulyanovsky Avtomobilny Zavod har laget terrengbiler i en årrekke, og i Russland er bilene deres like legendariske som Jeep og Land Rover er i vår del av verden. For min del er UAZ primært et navn jeg forbinder med diverse kule kjøretøyer fra Operation Flashpoint og Armed Assault, så jeg var rimelig spent på å oppleve et bilspill som kun fokuserte på biler fra denne for meg litt ukjente bilfabrikanten.

Sibirsk motorvei?

Hva er dette?

Da jeg først startet å spille UAZ Racing 4x4, fikk jeg rett og slett litt sjokk. Jeg hadde egentlig forventet en billig arkaderacer med rallyelementer, men det er temmelig langt fra hva spillet faktisk er. Her har utviklerne nemlig forsøkt å lage en ekte offroad-simulator, og gameplayet fokuserer mer på trial enn racing. Dype gjørmegroper, bratte skråninger og store steiner er noen av utfordringene du møter i dette spillet, og generelt er du heldig hvis du får bilen opp i over femti kilometer i timen før du må over en ny utfordring.

Dette gjør UAZ Racing til et temmelig unikt spill, som tilbyr en form for bilmoro helt ulikt det meste annet på markedet. Bare dette gjør spillet verd å vurdere, på tross av en billig og foreldet presentasjon og enkelte uheldige designvalg. Heldigvis er UAZ Racing også langt mer underholdende enn jeg hadde trodd på forhånd.

Det første du må gjøre er å velge deg en bil. Her får du en håndfull ulike modeller fra UAZ, inkludert gamle klassikere fra Sovjet-tiden og nye modeller som sikkert er beregnet på nyrike russere, på samme måte som amerikanske Hummer appellerer til filmstjerner og dressmenn. De ulike bilene har selvsagt ulike egenskaper, men ikke la deg engste av at det ser litt labert ut over hele fjøla – du skal selvsagt oppgradere bilen din etter hvert.

Vrient underlag.

Fra Karelen til Kamtsjakta

Når du har kjøpt deg en bil, får du tilgang på et oversiktskart over Russland, hvor du i starten kun kan klikke deg inn på ett enkelt område. Her finner du flere baner som du kan kjøre, i den rekkefølgen du ønsker. Etter hvert som du får gode resultater får du også mer berømmelse, slik at du gradvis får låst opp nye områder å kjøre på.

Løpene kommer i flere forskjellige varianter. Først har vi «sprint», som er spillets mest ordinære modus, med relativt standard rally-løp, oftest på traktorveier og lignende. «Trophy race» kompliserer sakene en del, med slalomporter som du må gjennom og baner som sannsynligvis hadde tatt knekken på en gatebil etter et par meter.

Deretter har vi «trial», som fungerer akkurat slik som navnet tilsier. Her må du kjøre steder der man ikke skulle tro at noen bil kunne komme frem, og du må ofte over i krabbegir for å i det hele tatt kunne klatre deg fremover. Til slutt har vi «orienteering», hvor du ikke behøver å følge fastsatte løyper, selv om det ofte kan være en fordel å finne en traktorvei som går i riktig retning fremfor å ture ut i villmarken.

Slapp av, det er helt trygt. Neppe!

Lav hastighet, mye kraft

Krabbegiret er i mange situasjoner en uvurderlig hjelp. Veldig enkelt sagt, er det et gir som skrur bilen over i en slags traktormodus, hvor hastigheten er svært lav, men hjulene får nok kraft til å kravle seg over store steiner og opp ekstremt bratte bakker. Det som kompliserer ting litt er at du ikke kan gå over til (eller fra) krabbegir helt uten videre, men må stoppe bilen først. Dermed får spillet et litt taktisk element, da du lett kan tape tid på å gire over i krabbegir om det ikke er nødvendig.

Det at jeg må vie et helt avsnitt til krabbegiret forteller vel sitt om hva slags baner du vil møte i UAZ Racing, og jeg vil understreke nok en gang at dette virkelig ikke er noe ordinært bilspill. Noen ekte simulator er det imidlertid heller ikke, og fysikken føles mange ganger litt tilfeldig og rar. Poenget er imidlertid at hvis du vil ha et spill som prøver å skildre terrengkjøring slik det er i virkeligheten, er dette sannsynligvis det eneste valget du har – i alle fall til etterfølgeren kommer i salg.

Mellom hvert løp kan du fikse bilen (den tåler kanskje mer enn en gjennomsnittsbil, men underveis vil du sannsynligvis utsette den for den ene trøkken etter den andre, og slikt setter spor) og kjøpe nye deler, som forbedrer ulike aspekter av bilens ytelse. Dette ikke alltid så rett-frem som en skulle håpe, da mange av de i utgangspunktet mest interessante delene også vil ha negative innvirkninger på bilen.

Man blir gjerne litt våt på føttene.

Stressende kamera

Kameraet kan være en kilde til frustrasjon. Det nyttigste kameraet er plassert bak bilen, og gir deg god oversikt, så lenge du ikke kjører i skogen. Da blir du nærmest blindet av grener og rusk og rask. Du kan også se handlingen fra støtfangeren, toppen av panseret og inni førerhuset, men på grunn av de til tider kompliserte banene er det veldig lett å miste oversikten når du gjør dette, slik at du ikke ser hvor du skal kjøre. Derfor må du raskt lære deg å skifte kameravinkel etter som situasjonen krever det, med mindre du vil kjøre i blinde.

Jeg vet det høres rart (og sannsynligvis litt unnskyldende) ut, men problemene med kameraet passer egentlig litt inn i spillet. De gir deg en ekstra utfordring, og man kan nesten sammenligne det litt med å måtte stikke hodet ut av sidevinduet for å se hvor man skal sette hjulene. Det kjennes egentlig naturlig å måtte skifte vinkel av og til, og etter litt tilvenning opplevde jeg det ikke lenger som noe problem.

Spillet har imidlertid noen problemer som ikke er like lette å avfeie. Fysikken virker, som sagt, av og til litt tilfeldig, og dette er noe som virkelig gjør seg gjeldende når du skal over broer og tømmerstokker. Jeg tør garantere at tømmerbroer er noe du vil lære deg å hate i dette spillet. Og hvis du først får problemer og må «resette» bilen, ender du ofte opp med å måtte kjøre så mye om igjen at det er like greit å begynne banen på nytt.

Grafikken er ikke direkte fancy, men den fungerer.

Ingen av disse tingene hindret meg i å kose meg med UAZ Racing, men jeg har nok en viss følelse av at mange andre vil oppfatte dem som mer alvorlige. Det kan jeg imidlertid ikke ta hensyn til – denne anmeldelsen representerer tross alt min subjektive oppfatning av spillet, og jeg liker det godt. På tross av flere problematiske aspekter har jeg hatt det veldig moro under testingen, og jeg gleder meg til etterfølgeren.

Grafikk fra 2005

Grafisk sett, er dette spillet langt fra noe vidunderbarn. Det benytter seg av en eldre versjon av Techlands Chrome-motor (sist sett i Call of Juarez), noe som vil si at vi får tidvis ekstreme mengder «bloom» og svært lang synsrekkevidde. Detaljnivået er det imidlertid så som så med, og generelt holder spillet langt fra 2008-kvalitet når det kommer til grafikken.

Musikken i spillet er laget av grupper som L.O.M.O., Salvador, amneZia, 7B og ...i Drug Moi Gruzovik, og hvis du ikke kjenner noen av disse navnene igjen, har det en ganske enkel forklaring: De er alle fra Øst-Europa, og de synger alle på russisk. Til å begynne med høres det rart ut, men det blir etter hvert en del av spillets litt merkelige sjarm. UAZ Racing var i utgangspunktet ikke ment for et vestlig publikum, og musikken understreker dette på en artig måte.

Konklusjon

UAZ Racing 4x4 er et bilspill utenom det vanlige, og om du er ute etter et unikt og spennende bilspill, hvor fokuset ikke er på racing, men snarere det å komme seg gjennom hinderløyper i villmarken, bør du absolutt ta en titt. For min del har spillet vist seg å være langt mer moro enn jeg trodde det kom til å være. I starten var jeg relativt skeptisk, og det er fortsatt en del ting jeg er overbevist om at utviklerne burde ha gjort langt bedre, men saken er at jeg har storkost meg med dette spillet – til tross for enkelte problemer og en svært slitt grafikkmotor.

Siste fra forsiden