Lite nytt
Hoppe, løpe, skyte og samle inn opaler er det Ty the Tasmanian Tiger i bunn og grunn går ut på, noe som blir for kjedelig for mer erfarne spillere, men som kan være fint for barn. Hvis du sammenligner med Super Mario Sunshine skal du her samle inn "Thunder Eggs" istedenfor "Shines" og myntene er erstattet med skinnende opaler. Isteden for å få liv når du har samlet inn 100 opaler slik vi er vant med fra mange plattformspill må du her samle inn alle de 300 opalene som finnes i hver verden for å skaffe deg ett "Thunder Egg". I Ty the Tasmanian Tiger finner du veldig lite nytt hvis du har spilt et par plattform spill fra før. Hemmelige rom bak fosser, vannsklier, slemme skurker og søte hjelpere, vi har sett alt sammen før.
Heller ikke på våpen-fronten gjør Ty the Tasmanian Tiger noe stort inntrykk. Du starter spillet med en helt vanlig bumerang. Etter hvert som du kommer lengre inn i spillet vil du også få tak i flere forskjellige høyteknologiske bumeranger underveis. Dessverre fungerer bumerangene så å si helt likt, og det er bare ved noen få anledninger du må bruke de alternative bumerangene. Bumerangene kan også brukes som vinger hvis du trykker på a-knappen to ganger, da vil Ty sveve elegant bortover. I tillegg til disse bumerangene kan Ty bite, han er jo tross alt en tiger, men det er bumerangene som er det morsomste våpenet.
Utviklerne har selv sagt at de har tatt det beste fra forskjellige plattformspill de var glad i når de skulle lage Ty the Tasmanian Tiger. Det kunne for så vidt vært greit nok, men det virker nesten som utviklerne har funnet en bok om hvordan man lager et plattform-spill og deretter fulgt denne slavisk. Det eneste som er litt originalt i spillet er at det hele foregår i den australske villmarken. Verdenene i spillet består av sumper, innsjøer, ørkenområder og litt mer fruktbare områder. Du vil aldri glemme at du er i Australia når du spiller dette spillet, hvis du mot all formodning kommer på andre tanker vil Ty sin herlige australske dialekt fort bringe deg tilbake.
Gjør deg klar for å stifte nærmere bekjentskap til ord som "ripper", "g"day" og "mate". I spillet vil du møte på over 50 forskjellige karakterer som alle er inspirert av Australias rike dyreliv. Hvis du går målrettet inn for å klare dette spillet, vil du komme gjennom det relativt fort, kun noen få timer. Skal du oppdage alt på hvert eneste brett vil det ta betydelig lengre tid, men heller ikke da varer spillet særlig mye lengre enn forventet. Jeg kan heller ikke komme opp med en grunn for at du skal plukke opp spillet og spille det igjennom en gang til senere. Med et spill som er så rettet mot barn som Ty the Tasmanian Tiger er det litt skuffende at dialogene ikke er oversatt til norsk. Selv om historien i spillet kanskje ikke er det viktigste og barna får med seg det meste gjennom de gode filmklippene, men det hadde definitivt vært en fordel om det hadde vært oversatt til norsk.
Konklusjon
EA sitt forsøk på å få et navn innen plattformspill må jeg dessverre kalle mislykket. Hele forsøket virker litt halvhjertet og det innfører absolutt ikke noe nytt til sjangeren. Spill som Rachet & Clark har vist at en kan lage gode plattformspill uten å være spesielt revolusjonerende, men ved å overbevise på andre punkter. Det gjør dessverre ikke Ty the Tasmanian Tiger. Har du allerede flere plattformspill i samlingen vil du finne Ty the Tasmanian Tiger lite utfordrende og kjedelig. Spillet er veldig rettet mot barn med sitt tegneserie-aktige utseende og korte læringskurve og lette vanskelighetsgrad. Barn vil sannsynligvis finne mer underholdning i dette enn vi litt eldre, men spillet er fortsatt dårligere enn de mange andre alternativene som er på markedet. Det er ingen grunn til å kjøpe dette spillet, uansett om det er til junior eller deg selv. Det finnes uansett bedre alternative.
