Ty The Tasmanian Tiger er et plattformspill som foregår i den australske villmarken. Med sitt sjarmerende persongalleri og tegnerserieaktige grafikk håper EA å slå igjennom i aldersgrupper 8-12 år, spørsmålet er om spillet er godt nok til å klare det i dag, når det er så mange bra alternativer på markedet.
Historien
Slekten til Ty ble fanget i drømmeverden etter et slag mot Boss Cass. Boss Cass prøvde å stjele de magiske amulettene til de Tasmanske Tigrene, men heldigvis klarte forfedrene til Ty å stoppe det, og i dag ligger amulettene spredt rundt i hele verden. En dag får Ty vite om historien til folket hans og han tar på seg oppgaven å samle inn amulettene og befri folket sitt. Selv om Ty er modig vil han ikke klare oppgaven alene, og han får hjelp av spillets "Petter Smart", Julius. Han har funnet opp en maskin som lokaliserer amulettene og teleporterer dem til Ty, problemet er bare at den trenger veldig mye kraft for å gjøre dette, her holder det ikke med strøm, hvert fall ikke til dagens strøm priser. Ty må derfor samle inn nok "Thunder Eggs" så maskinen fungerer. Julius hjelper deg også med å lage mer avanserte bumeranger når du samler inn nok opaler og gylne tannhjul.
Ty the Tasmanian Tiger er ikke særlig utfordrene for erfarne gamere, men det kan samtidig være litt frustrerende innimellom. Fiendene er ikke særlig smarte og er lette å nedkjempe, og du finner de fleste opalene ganske fort. Problemet er nemlig at i hver verden må du klare noen valgte oppgaver for å få tak i de forskjellige "Thunder Egg"-ene som trengs for å starte opp maskinen til Julius. Flere av disse, som f.eks. de to målene som finnes i hver verden: Å samle inn alle de 300 opalene og slippe ut alle de 5 fangede bilbiesut fra burene sine, fører til veldig mye løping og leting fram og tilbake. Når du har 297 opaler og funnet 4 av de innlåste bilbies er det ganske kjedelig å løpe fram og tilbake og lete samtidig som du ikke møter på noen fiender eller andre utfordringer.
Noen av de andre oppgavene du får kan også være litt vanskelig å lokalisere innimellom, men heldigvis har Ty et kart hvor det står hvor de forskjellige oppgavene er. Flere av oppgavene er ulike minispill, som for eksempel å fange forsvunnede høner mens du rir på en svær okse. Dette og andre oppgaver er veldig morsomme, men flere er for kun morsomme i begynnelsen mens noen rett og slett er kjedelige. Spillet har en kort læringskurve og er veldig lett å lære seg. Kontrollene er også gode og du lærer fort de forskjellige bevegelsene til Ty. Kamera som det ofte blir litt problemer med i mer avanserte plattform-spill fungerer faktisk veldig bra i Ty The Tasmanian Tiger.
Litt simpel, men sjarmerende grafikk
Grafikken i Ty the Tasmanian Tiger er litt tegneserie-aktig; Ty sine bein er alt for store i forhold til resten av kroppen, han svinger rundt med armene når han løper og når han skal bite treffer underkjeven hans nesten bakken før han lukker kjeven. Spillet er fylt av mange myke kanter og masse farger og passer godt for den yngre garde. Det ser bra ut, men er langt fra avansert, og kan til tider bli litt for enkel. Gresset og vannet er unntaket som bekrefter regelen. Tuster med gress står opp fra bakken og svaier seg rundt deg når du går over.
Vannet er respektabelt laget og reflekterer de forskjellige lysforholdene i spillet godt. Der det er fossefall blir det lagd en liten sky av vannpartikler i nærheten av området hvor det fallende vannet treffer overflaten. Dette gjør at spillet blir mer levende. Animasjonene i spillet er jevnt over gode, men kan også være litt for enkle til tider. Frameraten holder seg stabilt på et respektabelt nivå hele tiden, og faller ikke plutselig slik som realiteten dessverre er med et par andre spill fra EA. Musikken til spillet passer veldig godt til det australske temaet i spillet og hjelper til med å bygge opp den stemningen på en god måte. Lydeffektene er helt greie, men heller ikke så mye mer. Du vil høre trekasser som knuses, opaler som samles inn, plasking i vannet og annet. Ikke verdens mest avanserte saker med andre ord, akkurat som grafikken, men holder mål.
