Zombier. Jeg vet. Vi er litt lei de nå, ikke sant? Men som all god zombiefiksjon har skaperne bak Dead of Winter forstått at zombiesjangeren egentlig ikke handler om de levende døde, men menneskene som fortsatt er i live. De vandøde er bare en ramme rundt de sosiale utfordringene som oppstår når menneskeheten trues på livet. Det er kampene rundt verdighet og lojalitet som fascinerer. De desperate valgene man må ta. Hjelpeløsheten når familie og venner blir truet. Desperasjonen når man mister alt.
I Dead of Winter er fokuset på historiene til de som kjemper for å overleve. Det er fortellinger om grådighet og heltemot, om samarbeid og hemmeligheter og om en død verden der snøstormer og zombier herjer i gatene.
Vi befinner oss i en amerikansk by vinterstid. Zombier herjer gatene og noen grupper med overlevende har forskanset seg i en bygning. Hver spiller styrer en gruppe bestående av to overlevende. Sammen med de andre spillernes grupper må man passe på at zombier ikke invaderer kolonien samtidig som man sender sine overlevende ut til seks forskjellige steder i byen for å lete etter ressurser og gjenstander.
En håndfull scenarioer
Målet for spillet velger man fra en håndfull ulike scenarioer. Startscenarioet går for eksempel ut på at en i kolonien forsøker å finne en kur mot zombieepidemien og man må drepe zombier for å bringe prøver av ulike zombier til denne forskeren. Andre scenarioer kan gå ut på å barrikadere hjembasen godt nok til at man kan bo der trygt eller brødfø en stor koloni full av barn og eldre. Hvert scenario krever at man overlever et visst antall runder.
Hver runde starter med at kolonien trekker et krisekort. Dette er en krise som må løses i den kommende runden ellers daler moralen i kolonien (hvis den når null gir de overlevende opp å bo der og kolonien oppløses og spillet er over). Kriser kan være alt fra akutt matmangel eller behov for bensin eller medisin eller noe annet. Krisen må løses ved at spillere bidrar med gjenstandskort som krisen trenger. Man trenger like mange gjenstander som det er spillere, så om det bryter ut sykdom i kolonien og det er fire spillere må spillerne totalt gi fire medisinkort til krisen for å løse den.
I tillegg trenger de som bor i kolonien mat hver runde, så spillerne må finne mat og bidra med mat til kolonien slik at det er nok mat til alle i slutten av runden.
For å finne mat, medisiner og andre nyttige gjenstander er man nødt til å forlate den trygge komforten i kolonien og begi seg ut i de snødekte gatene. Det finnes seks stedet man kan besøke, hvert sted har sin egen bunke med gjenstandskort som man får trekke av hvis man reiser dit for å lete. Gjenstandene man kan finne henger sammen med stedet man besøker, det er for eksempel større sjanse for å finne medisin på sykehuset enn på politistasjonen, mens man lettest får tak i mat i kolonialbutikken.
Hjerteskjærende
Det er selvsagt ikke så enkelt som at man bare reiser fra sted til sted og henter det man trenger. Byen er full av zombier og er dessuten rammet av en voldsom kuldebølge.
Hver gang man flytter en overlevende fra et sted til et annet må man kaste «Exposure»-terningen. Dette er en terning man fort lærer seg å frykte. Den tolvsidede terningen er full av blanke sider men har et par sider med bilde av en bloddråpe, et snøfnugg og en tann. Skulle du være heldig å få en blank side går reisen uten problem, men får du en bloddråpe eller et snøfnugg får du en vanlig skade eller en frostskade. Og får du tanna, vel, da ble du bitt av en zombie på veien og den overlevende er død.
Brutalt og hjerteskjærende, men med en strålende bonusmekanikk som virkelig kan rote til hele spillet for alle. Den overlevende som blir bitt kommer nemlig frem dit han var på vei og er det andre overlevende der risikerer de å bli smittet. En av de overlevende som er utsatt for smittefare må trille den fryktede terningen og få et blankt resultat, hvis ikke er han smittet og dør og smitten kan spre seg videre til neste person på stedet. Spilleren som styrer den potensielt smittede personen kan dog stoppe spredningen om han velger at den overlevende begår selvmord i stedet for å kaste terningen for å se om han er smittet.
Igjen: brutalt og hjerteskjærende.
Jeg er vanligvis ikke så glad i tunge terningmekanikker i spill, det blir fort mye frustrasjon om terningen ikke går din vei gjentatte ganger, men i Dead of Winter passer terningene godt inn i spillets rammebetingelser. Det skal ikke være trygt å bevege seg ute i vinterkulda omringet av zombier. Det bør være en risiko for å dø når som helst når man beveger seg utenfor kolonien. Og den røde terningen skaper akkurat den frykten som bør gnage på deg når du spiller et slikt overlevelsesspill. Den røde terningen kastes hver gang en overlevende reiser fra et sted til et annet og hver gang man dreper en zombie. Det skaper nerve i hver eneste spillomgang.
Den røde terningen skaper akkurat den frykten som bør gnage på deg når du spiller et slikt overlevelsesspill.
Unike ferdigheter
De overlevende man har i gruppen sin er unike personer med unike ferdigheter. Hver overlevende har et tall som indikerer hvor god de er til å slåss eller lete. I starten av hver runde kaster hver spiller like mange sekssidete terninger som de har overlevende i gruppen, under spillomgangen sin bruker man terninger for å lete etter ting, slåss mot zombier, bygge barrikader eller rydde i kolonien. Noen ovelevende kan ha unike ferdigheter som man bør anvende strategisk for å ha størst mulig sjanse til å overleve. Ninjaen Mike Cho trenger for eksempel ikke å kaste den beryktede exposure-terningen når han dreper zombier og egner seg utmerket til zombie-slakt, mens rektoren Arthur Thurston er godt kjent på skolen og finner to gjenstander i stedet for en hver gang han leter der.
Hadde det vært så enkelt at man bare reiste rundt, fant gjenstander og samarbeidet for løse kriser og nå målet, hadde Dead of Winter vært et relativt traust spill. Dead of Winter løftes fra å være greit til å bli briljant takket være to forstyrrende elementer: hemmelige individuelle mål og Crossroads-kort.
Før man starter spillet får hver spiller utlevert et hemmelig individuelt målkort. Hver gruppe i kolonien har nemlig sin egen hemmelige målsetting de må oppnå for at de skal vinne spillet. Om gruppen klarer hovedoppdraget er det kun de spillerne som i tillegg har klart kravet på sitt hemmelige målkort som har vunnet.
Det er ofte ganske enkle målsettinger. Protected-kortet, for eksempel, vil at du skal ha utstyrt to våpen på overlevende i gruppen din før spillet er over. Hunger-kortet vil at du skal ha tre mat-kort på hånda når spillet er over, mens Repopulate-kortet vil at du skal sørge for at det er minst tolv overlevende i kolonien når spillet er over.
I utgangspunktet er det ikke så vanskelig å oppfylle disse kravene, men målkortet ditt vil påvirke hvordan du disponerer dine overlevende. I tilleg åpner det døra for konflikter på vidt gap. Om krisen i kolonien krever bensin og din hemmelige målsetting er å ha fire bensinkanner på hånda når spillet er slutt sitter du plutselig og lyver til medspillerne dine om at du ikke har noe bensin å bidra med til krisen fordi du ikke vil gi fra deg kortene du trenger for å vinne. Hva skjer da hvis en annen spiller kontrollerer Gray Beard som kan rappe kort fra medspillere og han finner ut at du hadde bensin likevel?
Slike konflikter kan ende med at en gruppe blir utvist fra kolonien og må klare seg på egen hånd ute i byen. En håndfull av de hemmelige agenda-kortene er nemlig forræderkort som gjerne vil ødelegge for kolonien, og frykten for at en forræder er i kolonien er alltid til stede. Er du forræder vil du gjerne sørge for at krisene ikke blir løst (ved å legge feil type kort i krisebunken mens du lyver og sier at det er riktig type), at flest mulig av motspillernes overlevende dør og at kolonien går til helvete. Uten at de andre oppdager det selvsagt.
Paranoid stemning
De hemmelige agendaen og frykten for en forræder skaper en paranoid stemning i Dead of Winter. Mistenker man at en annen spiller er forræder kan man be om en avstemning umiddelbart der man skal avgjøre om den mistenkte forræderen skal forvises fra kolonien. Om majoriteten stemmer for dette blir spilleren kastet ut av kolonien og hans overlevende må klare seg på egen hånd i de andre lokasjonene man kan besøke. Det er dog ikke slutt for den forviste spilleren, blir man kastet ut får man trekke et nytt hemmelig agenda-kort fra en egen bunke for forviste spillere og man kan fortsatt ende opp som en av vinnerne i spillet om man klarer vinnerkravene på det nye kortet.
Det andre som løfter Dead of Winter er Crossroads-kortene. Dette er en bunke bestående av 80 historiekort med hendelser som kan oppstår når en spiller spiller runden sin. Spilleren ved siden av den aktuelle spilleren må ta opp det øverste kortet og sjekke om premissene for historien på kortet er oppfylt. Premissene kan være alt fra at spilleren har en overlevende i kolonien til at spilleren spiller et medisin-kort i runden sin eller at spilleren kontrollerer en spesifikk spiller.
Om kravet er oppfylt skal kortet umiddelbart leses opp og den aktive spilleren får som regel velge mellom to løsninger på problemet som oppstår. Crossroads-kortene byr på mange hjerteskjærende situasjoner: vil du kaste et barn med smittsom lungebetennelse ut av kolonien for å fryse i hjel i kulda eller risikere at flere i kolonien blir smittet? Skal vi koke sammen en julemiddag for å få ekstra moral (men bruke mer mat) eller drite i det og la julen forbigå i stillhet? Vil du gi fylliken Forest Plum en flaske whisky du fant og risikere at han lager masse bråk som tiltrekker seg zombier eller nekte ham alkohol og risikere at han får et raserianfall og skader noen i kolonien?
Crossroads-kortene gir farge og sjel til opplevelsen. Det er også via disse kortene at man kan møte nye overlevende som kan bli med i gruppen din. Kortene kan være livsfarlige og svært dramatiske og de bringer en uforutsigbar og menneskelig faktor inn i et spill som egentlig bare er relativt enkle mekanikker der man kaster terninger og trekker kort og fyller opp med zombier i slutten av hver runde.
Dermed er vi tilbake til starten igjen. Zombie-spill handler om mennesker og krisehåndtering og Dead of Winter treffer midt i blinken på dette området. Måten hver spiller har sin egen lille gruppe med sin egen hemmelige agenda skaper paranoia og usikkerhet. Måten man hele tiden må håndtere kriser – enten det er matmangel eller medisinmangel eller for mange zombier som truer med å komme seg inn i kolonien – skaper stress og tvinger spillerne til å samarbeide. Og Crossroads-kortene skaper unike historier oppi all kranglingen og krisehåndteringen.
Dead of Winter er et utmerket brettspill å samle seg rundt i kalde og mørke vintermåneder. Bare pass på at du vet hvem du kan stole på og hvem som bare er ute etter å mele sin egen kake.
Dead of Winter: A Crossroads Game kan spilles av 2-5 spillere. En omgang varer i mellom en og tre timer.
