Nick Kang er en politimann som tatt ut fra en klisjéfylt actionfilm fra åtti- eller nittitallet. Han gjør ting på sin egen uortodokse måte, han kommer dårlig overens med resten av kollegene, han har et ego på størrelse med Hindenburg og han jobber alltid alene. Naturligvis ble han politi for å følge i farens fotspor, og naturligvis er han også ute etter å renvaske navnet til denne faren, som ble beskyldt for å være korrupt før han plutselig forsvant for mange herrens år siden. Nå er det uro på gang i englenes by, og selvfølgelig er Nick Kang, med sin kompromissløse fremgangsmåte, den som er best egnet til å ordne opp i sakene.
Varierte gameplayelementer
True Crime blander gameplayet i GTA med elementer fra en hel rekke andre sjangere. Her får du kjøre, skyte, snike og sloss, og alt dette fungerer overraskende godt sammen. Spillet foregår i en rimelig autentisk versjon av Los Angeles, hvor du kan kjøre eller løpe rundt på jakt etter lovbrytere. Du starter med en gammel kjerre, som ikke er helt uten sjarm, men kan når som helst droppe denne til fordel for en av de andre bilene du finner rundt om i byens gater. Du er nemlig Nick Kang, og Nick Kang gjør som han vil. True Crime er ikke like fritt som GTA-serien, og fungerer slik at du stort sett jobber med ett eller annet oppdrag. Hvis du ikke har en tidsfrist på deg kan det imidlertid bli fristende å ordne opp i litt trøbbel på veien.
Los Angeles er nemlig full av kriminelle, og du får hele tiden inn meldinger på radioen om lovbrudd som foregår i nærheten av der du er. Disse kan være alt fra ran og slåsskamper til små opprør (gjerne i forbindelse med en eller annen sport). Noen ganger er det allerede politifolk på scenen, og andre ganger er du helt alene. For å løse disse forbrytelsene må du enten arrestere de skyldige, eller uskadeliggjøre dem på andre måter. Hva du vil gjøre er fullstendig opp til deg, men hvis du generelt løser problemer på en voldelig måte vil du etter hvert få dårlig karma, noe som kan føre til problemer. Ofte holder det å skyte i luften og vise politiskiltet, og så vil de kriminelle rekke hendene i været og stå klare for å bli lagt i jern. Andre ganger fører dette til at de prøver å stikke av, eller i enkelte tilfeller, angriper deg. Det er litt teit at en akseptabel løsning på en ekteskapskrangel er å skyte begge partene, men slik er det merkelig nok i True Crime.
Disse tilfeldige forbrytelsene bidrar til å gjøre bybildet og gameplayet litt mer spennende, men de blir dessverre litt ensformige i lengden, og de aller fleste vil nok ignorere dem etter noen timers spilling. Dette er egentlig symptomatisk for hele spillet. Utviklerne har gitt deg en svær by å slå deg løs i, men du vil raskt finne ut at det rett og slett ikke er så mye spennende å gjøre i denne byen. Los Angeles blir etter hvert ikke noe annet enn en kulisse - i seg selv er ikke byen interessant, og på dette området blir kontrastene til GTA-serien ekstra klare. Der disse spillene kom med bymiljøer som føltes levende, og som virkelig belønnet utforskning, kommer True Crime med en by som ikke gjør annet enn å holde seg i bakgrunnen.
Spennende historie
Når du er lei av det Los Angeles har å tilby er det bare en vei å gå, og det er å følge historieoppdragene. Disse er heldigvis rimelig gode, og akkompagneres av profesjonelt skuespill og gode filmsnutter. Oppdragene er alle delt inn i flere deloppdrag, og hver gang du har fullført et slikt deloppdrag lagres spillet. Disse deloppdragene er, i alle fall i starten, svært varierte. Dette er fordi spillet trekker inn elementer fra en hel rekke ulike spilltyper. I det ene øyeblikket flyr du gjennom gatene i en vill biljakt, og i det andre øyeblikket er du involvert i en nevekamp med fire-fem strippere. Deretter må du kanskje snike deg inn i et tyrkisk bad uten å bli oppdaget, og til slutt må du trekke frem det du har av tunge våpen og skyte i stykker alt som står i veien for deg. I tillegg har faktisk True Crime enkelte rollespillelementer - ved å gjøre det godt får du poeng som du kan bruke til å lære karakteren din nye angrep og andre triks.
De ulike delene av spillet er faktisk så forskjellige at det er merkelig at de befinner seg i samme spill. Hver for seg er ikke de individuelle delene av spillet fryktelig imponerende. Det finnes bilspill som er mye mer tilfredsstillende en kjøresekvensene i True Crime, det finnes kampspill som er mye gøyere enn nevekampene, og det finnes snikespill som er ti ganger bedre enn snikesekvensene. Likevel fungerer dette sammensuriet totalt sett veldig greit, og True Crime kan på mange måter sies å være et spill som er bedre enn summen av komponentene det består av.
