Anmeldelse

True Crime: Streets of L.A.

En uslepen diamant - slik bør True Crime: Streets of L.A. kort kunne beskrives. Som en slags krysning mellom de populære voldsspillene Grand Theft Auto og politispillene Police Quest, stikker det seg utvilsomt ut fra resten av det som er tilgjengelig på markedet.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Sliten grafikk, tema-basert musikk
Musikken i True Crime står i stil med spillets røffe, tøffe og "westside"-inspirerte tema. Utviklerne har fått lov til å ta musikk fra flere kjente rappere fra Amerikas vestkyst, blant annet Snoop Dogg, Ludacris, Warren G og N.E.R.D. Musikken passer godt inn i konseptet, og glir pent inn i bakgrunnen når du setter deg inn i et kjøretøy. True Crime mangler der i mot det musikalske mangfoldet som eksempelvis Grand Theft Auto har, men spillet leverer likevel varene på sin egen måte. Dette gjelder også de øvrige lydeffektene i spillet, som holder et godt nivå sammen med skuespillerne som har ytet stemmene sine til prosjektet. True Crime holder seg høyt når det gjelder lyd og musikk, men noen oppsiktsvekkende prestasjon er det ikke.

True Crime er svært likt Grand Theft Auto: Vice City, også når det gjelder grafikk. Spillene er så og si identiske i sin presentasjon, stortsett på alle mulige måter. Byen ser imponerende ut i sin helhet, ganske enkelt fordi Los Angeles er en imponerende by i seg selv, men spillet er plaget av utydelige teksturer og tidvis svært repeterende bygninger. Det er lett å få den majestetiske følelsen når du ruller rundt i byen, man sannheten er det at mye ser likt ut, og mye av det virkelig interessante - slik som Hollywood Hills - er uteblitt eller veldig dårlig gjenskapt.

Når det gjelder figurer gjør True Crime en god jobb uten å gå helt overbord, men også her blir spillet svært repetivt når det gjelder fotgjengere. Det er litt synd at spillet ikke bruker mer tid i innendørsmiljøer, da disse faktisk er svært gode. Stort sett alt av inventar kan knuses og knekkes, noe som gir en viss dynamisk kant til grafikken som spillet ikke har utendørs. True Crime stiller med jevnt over gjennomsnittlig grafikk, med en interessant, men ofte kjedelig fremtoning. True Crime gjør en iherdig jobb med å imponere deg med en virtuell Los Angeles, men ærlig talt yter det ikke den fantsirike drømmebyen rettferdighet når alt kommer til alt, selv om forsøket absolutt bør premieres.

Konklusjon
Den mangfoldige spillopplevelsen i True Crime oser av potensiale, og konseptet rundt det å skulle være lovens håndhever i en slik imponerende by som Los Angeles er svært tiltrekkende. Med flere spennende spillelementer slik som å fakke tilfeldige forbrytere, og samtidig avdekke en større og mer alvorlig kriminalsak, stiller True Crime seg inn i en rimelig unik nisjé som antakeligvis er kraftig undervurdert. Det burde lages flere spill basert på livet til vanlige politifolk og kriminaldetektiver, og det er bare å håpe på at True Crime har åpnet døren for enda flere spillutviklere som vil gjøre det samme. Likevel er er det mange problemer ved True Crime. Denne mangfoldige spillopplevelsen har gått på beskostning av detaljer og overraskende elementer. Forbrytelsene du blir kalt ut til ender opp med å fremstå som identiske etter hvert, og byen mangler den dynamikken som den egentlig fortjener. Uansett er True Crime et såpass interessant spill at hvis en eventuell oppfølger vil kunne skilte med flere detaljer og en mer realistisk politisimulator, har vi virkelig noe å glede oss til. I mellomtiden kan vi fint holde ut med True Crime, som til tross for sine feil og mangler byr på solid og morsom underholdning.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Siste fra forsiden