True Crime: New York City er et relativt omfattende spill, med en rekke hovedoppdrag som driver historien videre. Ved siden av disse er det en bråte sideoppdrag av forsekjellig karakter, alt fra det å kjøre taxi til å bedrive pengeutpressing og trusselvirksomhet. I tillegg til å gjøre denne type oppdrag, både for politiet og for mer tvilsomme personer, har du i oppdrag å rydde byen for kriminalitet, kvartal for kvartal om det trengs.
New York er definitivt en skummel by, med skurker rundt hvert gatehjørne. Det er opp til deg å stoppe gale feminister, bankranere, sinte pensjonister og misfornøyde ansatte på vei til jobben med maskingevær og bomber i bagasjerommet. Desto flere slike saker du klarer å rydde opp i, desto tryggere blir byen. Dette er spillelementer som gir en omfattende totalpakke, selv om det ikke kommer i nærheten av GTA-seriens ville innholdsrikdom.
Selv om historien har et visst klisjépreg over seg, er det nok av overraskelser på lur. I det du føler deg trygg på hvilken retning historien vil ta, gjør den en kollbøtte og serverer nye overraskelser og en helt ny vri på ting. Du vet aldri hvem som er venner, eller hvem som er fiender, men så lenge du har arsenalet klart og ryggen fri, er det lite som kan sette deg ut av spill. Selv når du blir lurt trill rundt av en av kildene dine og ender på galehus går ting din vei, det gjelder bare å bruke litt makt. Med politiet, narkobaroner og FBI med i bildet blir det sjelden kjedelig, og det skorter aldri på ting å ta seg til. Historien er akkurat så forutsigbar, og overraskende, at spillet sjelden tar seg tid til å skuffe deg.
GTAs grafiske overmann
Det å bruke en ekte by som bakgrunn for et spill har både positive og negative sider. Det er spennende med en stor by som gir mulighet for timevis med utforsking. Problemet er at de fleste byer er kjedelige, samme hvor store eller små de er. Ofte er noen få spennende detaljer omgitt av kilomenter på kilometer med trøtte bygg og like nabolag. Slik er også New York. Jeg hadde foretrukket en løsning på samme linje som Rockstar og deres GTA-spill. En fantasiby kan utviklerne bygge akkurat slik de selv føler for. De trenger ikke bli kjedelig på samme måte som virkelighetens byer.
Selv om byen er litt grå og kjedelig er den i det minste godt gjengitt som grå og kjedelig. Det ser relativt realistisk ut og detaljene er det ikke noe å utsette på. Her er det skrot i gatene, trafikklys, gateskilt og fotgjengere i tusentall. Bilene og karakterene i spillet er også godt gjengitt, med fine detaljer. I et spill med et så omfattende landskap er det ikke rart at det dukker noen grafiske småfeil, men man har likevel kommet bedre ut av det på denne fronten enn andre spill i samme sjanger. Grafikken skiller seg ikke mye fra Xbox til GameCube, selv om Xbox-en leverer et lite hakk kvassere grafikk.
Med Hollywood på laget
True Crime: New York City kan skilte med en rekke kjente skuespillere på rollelisten. Kjente navn som Christopher Walken, Laurence Fishburne og Mickey Rourke garanterer nærmest et spill med god dialog og flotte skuespillerprestasjoner. Med på laget er også en rekke mindre kjente skuespillere, noe som gjør at dialogen sjelden faller under karakteren meget godt. Tidligere pornoskuespiller Traci Lords er også hyret inn og gjør en strålende jobb som forførende madame. Manuskriptet skuespillerstaben har å jobbe med er også av det gode slaget og driver historien fremover på en overbevisende måte.
I løpet av spillet kan du bruker penger på klær, biler, våpen, mat og så videre. En morsom vri er at du kan kjøpe musikk også. Rundt i byen ligger det platebutikker som tilbyr nye sanger for bruk i spillet. De forskjellige butikkene har spesialisert seg i forskjellig sjangere, noen steder finner du hip hop, andre stedet finner du rock. Om du velger å bruke litt penger på musikk kan du etter hvert opparbeide et heftig soundtrack. Med et bredt sangutvalg burde det være noe for enhver her. Lydbildet ellers i spillet er relativt gjennomsnittlig, med mindre du har et greit lydanlegg blir det aldri mye trykk. Biler og skytevåpen høres rett og slett for daffe ut.
Konklusjon
Det forrige True Crime-spillet var et ikke helt vellykket forsøk på å bryte inn i en ny sjanger. Utvikleren Luxoflux har tatt lærdom av tidligere feil, og kanskje hørt litt på fansen på nettet. Resultatet er et spill som fungerer mye bedre enn forgjengeren. Byen og omgivelsene er fortsatt litt kjedelige og platte, men med en rekke morsomme oppdrag og mye småting å ta seg til fungerer spillet godt. Spillbarheten er for det meste god, med lettforståelige kontroller og en fengende historie. Til tross for mange lyspunkter faller noen viktige elementer i spillet gjennom, aller verst er bilkjøringen. Med tanke på at bilkjøring utgjør nesten halve spillet er det krise at utvikleren ikke har klart å få til den biten bedre. Til tross for en litt traurig by og tidvis dårlig spillbarhet er totalpakken god og spillet som helhet en underholdende affære.
