Det er ikke mange utviklere forunt å sette standarden for en sjanger. Rockstar har nærmest monopol med sin GTA-serie, og er bortimot alene i kjøre/skytespill-avdelingen. De selskapene som har turt å prøve seg har for det meste gått ettertrykkelig på snørra. Et glimrende eksempel på et forsøk på å tyne kroner ut av sjangeren er Driv3r - en av de platteste utgivelsene de siste årene. Activision prøver også å komme inn på dette markedet, første forsøk var True Crime: Streets of L.A., et spill som fikk en relativt lunken mottakelse. Det hadde kvaliteter, men nådde ikke helt opp.
I True Crime: New York City spiller du det tidligere gjengmedlemmet Marcus Reed. Etter å ha levd et tøft liv som småkriminell har du klart å få orden på livet, du har til og med klart å bli politimann. Man skulle ikke tro dette var en lett affære, men med en politimann som reservefar og en nær venn av familien, er tydeligvis det meste mulig. Ikke bare har du blitt politimann, du opprettholder loven bedre enn de fleste også. En dag får du endelig sjansen til å vise hva du er god for. Du har blitt oppgradert til detektiv og skal ut på patrulje sammen med familievennen. Før du kommer så langt må du gjennomgå en rekke tester for å se om du virkelig er så dyktig som det blir påstått.
God eller ond?
Testene du må gjennom er opplæringsbiten av spillet. Her lærer du sniketeknikker, jobber med skyteferdighetene dine og lærer deg noen av de knappekombinasjonene du trenger for å klare deg i en nevekamp. Dødelige og ikke-dødelige metoder for å sette motstanderen ut av spill står også på læreplanen. Nettopp det siste er viktig å legge seg i mente, fremgangen i spillet er nemlig i stor grad basert på hvor ond eller god du velger å være. Velger du ikke-dødelige metoder vil du tjene ”snille” politipoeng, som er verdt mer penger og som gjør at du raskere stiger i gradene.
Som slem politimann får du mindre poeng og penger. Dermed vil det ta deg lengre tid å oppnå høyere grader og sårt trengte pengebonuser. Velger du å ta litt lett på loven vil også byen omkring deg bli mer lovløs. Med mindre du føler for å leve ut mørke fantasier lønner det seg lite å leve livet som en ond politimann. Denne gangen er det lagt mindre vekt på det å være god eller ond. I forrige spill utviklet historien seg etter hvilke valg du tok. Denne gangen har valgene mindre påvirkning på fremgangen i historien. Selv om det fungerer bra nå også var det mer spennende å kunne styre utviklingen aktivt gjennom de valgene man tok.
Akkurat som i GTA-spillene er bilkjøring en vesentlig del av spillet. Ettersom du her spiller en politimann og ikke en hardbarket kriminell, er det ikke bare å ta første og beste bil du ser. Det går for så vidt greit å ”stjele” biler, så lenge du viser politiskiltet ditt først. Dette er dog en fremgangsmåte som ikke gjør deg særlig populær blant New Yorks innbyggere eller dine overordnede i politietaten for den saks skyld. For å slippe å fremstå som en iskald politimann på kant med loven kan du heller bruke penger på å kjøpe deg egne biler.
Fra rustholk til supersportsbil
Når du skal kjøpe en ny bil kan du velge mellom to bilklasser, politibiler og sivilbiler. Politibilene er heldigvis ikke typen med blålys på taket og blå striper langs siden, de er alt fra spreke sedaner og supersportsbiler til store firehjulstrekkere ala Hummer. Sivilbilene kan være alt fra rustne 80-talls amerikanske stasjonsvogner med trepaneler på sidene til heftige sportsbiler med klare likhetstrekk til Nissan Skyline og Toyota Supra. Det er altså ikke noe i veien med bilutvalget i True Crime: New York City.
Alle bilene kan oppgraderes med gatepakker og politipakker, noe som gir bedre ytelse, kufanger og blålys i vinduet. Selv om bilene ser heftige ut og går fort, er følelsen ellers så som så. Fysikken i bilmodellene er bortimot fraværende, noe som gir en trøtt og kjedelig kjøretur gjennom Manhattans gater, uansett fart. Hvis du er glad i bilspill, og liker å leke deg med følelsen av motor og svidd gummi, vil du nok dessverre ikke få utløp for alle dine lyster her. Dette handler mer om kruttrøyk enn blårøyk.
Det kan også være en fordel å legge penger i nye våpen og ferdighetsforbedringer. Du stiller sterkere med et maskingevær enn en stakkarslig .38 kaliber pistol, ikke minst når fienden har en Kalasjnikov godt plantet i nevene. Ferdighetene du kan oppgradere er av typen sakte film, bedre kikkertsikte og bedre presisjon. Alt kan være kjekt å ha når det virkelig tar av i en ildkamp. True Crime gir spilleren mulighet til å ha en rekke våpen med seg til en hver tid, og de våpnene du eventuelt ikke har plass til i de magiske innerlommene på jakken din, ligger trygt oppbevart i bagasjerommet på politibilen din. Kontrollene i det forrige spillet i serien var til tider litt overveldende, fordi det krevde at man kombinerte flere forskjellige knapper for å utføre viktige handlinger. Utviklerne har ryddet opp i dette, og det er ikke lenger nødvendig å sitte med en jukselapp foran seg for å arrestere en stakkar.
I det forrige spillet kunne kameraføringen til fots være ganske kronglete, dette er en av tingene Luxoflux har tatt tak i. Sammen med det nye og forbedrede kontrollsystemet har oversikten når du spiller blitt mye bedre. Dette merkes spesielt godt i slåsskamper og ildutvekslinger. Forrige gang måtte man altfor ofte ty til presisjonsikte i ildkamper, noe som var både knotete og tidkrevende, og det endte i verste fall med en kule i panna og lange lastetider for å starte opp igjen. Sterkt forbedret presisjonsikting kombinert med et nytt og forbedret autosikte og mer vettug kamerakontroll, gjør det lettere å overleve en god gammeldags gatekrig, selv med et sterkt overtall av motstandere. Det samme forbedrede systemet gjelder også når du kjører bil. Du kan enten skyte vilt i retningen av bilen som prøver å slippe unna, eller du kan ta deg tid, velge å kjøre spillet i sakte film med presisjonssikte og deretter skyte i stykker dekkene eller bensintanken på motstanderens bil. Spesielt det siste kan være meget underholdende.
