LONDON (Gamer.no): Snakk om å være taktløs. Her prøver du febrilsk å forsikre et skeptisk pressekorps om at det nye spillet ditt ikke bare er enda et simpelt og kjipt filmlisensiert produkt, og så klarer PR-avdelingen din å stille ut spin-off-plastikkjuggel, actionfigurer og andre merchandise-leker rett ved sida av demostasjonene.
Nei du, Darren Hedges, spillregissør på Disneys kommende Tron: Evolution. Jobben din ble akkurat en god del tøffere, selv om det i teorien ikke skal være så innmari vanskelig å selge et spill basert på et av alle nerders favorittminne fra åttitallet: Lyssykler.
Filmatisk presentasjon
Etter en stemningssettende tur innom Londons største arkadehall, ble vi invitert til å overvære siste versjon av spillet som lanseres side ved side av oppfølgeren til kultfilmen Tron fra 1982. Filmen var banebrytende for sin tid, og benyttet datagenerert grafikk for å skape en helt særegen visuell stil. Historien var kanskje den første som noensinne puttet et menneske inni et virtuelt datalandskap der dataprogrammer ble personifisert som menneskelige figurer.
I Tron blir spillprogrammerer og hacker Kevin Flynn (Jeff Bridges) sugd inn i en voldelig spillverden, hvor han, som avataren Clu, slår seg sammen med programmet Tron (Bruce Boxleitner) for å bekjempe Master Control Program sitt tyranniske herredømme. Linjene mellom Tron og blant annet The Matrix, som kom 17 år senere, er temmelig klare.
Rent grafisk er ikke filmen mye å se på i dag, men dens teknologiske meritter og ettermæle kan ikke undermineres: Sjef for filmstudioet Pixar, John Lasseter, gikk i sin tid ut og sa at Tron «alltid kommer til å stå som en av milepælene i dataanimasjon. Uten Tron ville det aldri vært noen Toy Story». Det betyr igjen ingen The Incredibles, Wall-E eller Up. Kunne du tenkt deg en verden uten de animasjonsfilmene?
Vår presentasjon på et designerhotell i Soho sin innebygde 3D-kino begynte med et klipp fra den kommende oppfølgeren. Flynn har vært savnet i 25 år. Hans sønn, Sam (Garret Hedlund), oppdager og entrer den virtuelle dataverdenen på jakt etter faren. Her blir Sam imidlertid utfordret av farens «andre sønn», det ondsinnede programmet Clu 2.0.
Evolusjon
Trons verden er ikke lenger noen simpel dataanimasjon. Dette er et univers som har eksistert på dataservere i Flynns arkadehall i over 20 år, og har dermed, som Galapagosøyene, utviklet seg på egen hånd, foredlet simulasjonen og blitt langt mer realistisk. Materialene i Trons verden består derfor av glass, betong og metal.
Spillet Tron: Evolution tar for seg handlingen mellom begge filmene. Tron City i filmen fra 2010 er selvfølgelig langt mer utviklet enn versjonen du kan se i spillet, som er satt til 1989-1990. Det forklarer på noe overfiffig vis det nødvendige hoppet i grafisk kvalitet mellom film og spill. Spillet presterer nemlig litt halvveis rent visuelt sett, og jeg tror spillutviklerne gjorde seg selv en bjørnetjeneste ved å vise frem såpass herlige filmklipp i forkant av sine egen demonstrasjon.
Spillandskapene kan faktisk minne en del om de første Halo-spillene: Ekstremt stilrent i sort og grått med heksagonale former, glatte overflater, og glorete neonestetikk. Teksturene er ganske lavoppløselige, og horisonter oppleves litt tåkete. Tron: Legacy skriker ikke høye produksjonsverdier, for å si det sånn.
Men grafikk er ikke alt, og det er i spillets historieform at dens unikhet kommer til syne. Helt siden arbeidet med filmen påbegynte for to år siden har både film- og spillskaperne samarbeidet for å påvirke hverandres produkter gjensidig. De kom opp med en slags bibel som beskrev Tron-mytologien og dens utvikling fra 1982 til i dag. Dette arkivet ble igjen kilden nye lokasjoner og personer vokste naturlig ut av både for film og spill.
Hedges, som leder teamet i Propaganda Games, beskriver prosessen som en ping-pongkamp med konseptskisser, ideer og tanker. Resultatet mener han er en synergieffekt der film og spill utfyller hverandre som aldri før:
– Mens du går gjennom Tron: Evolution kommer du til å overvære en rekke begivenheter som du kommer til å påvirke utløpet av. Når du da drar for å se filmen kommer du til å se hendelser der det slår deg «oi, det var faktisk jeg som var årsaken til den og den effekten. Slik utviklet den personen seg på basis av hva jeg sa til henne. Denne innvirkningen har jeg hatt på Tron».
Han legger til:
– Du er med oss på reisen der Trons verden går fra å være det utopiske paradiset du ser i slutten av første film til den dystopiske politistaten oppfølgeren åpner med. Du undersøker enkelte karakterer som også blir å se i filmen, som Clu og Quorra (Olivia Wild), og blir med på deres personlig og utviklende reise fra 1989 til i dag.
Virusangrep
Vi har for så vidt sett denne modellen før. I og med at spillet fungerer som slags en «prequel» til Tron: Legacy, blir en sammenligning med Shiny Entertainments middelmådige Enter the Matrix og filmen Matrix: Reloaded fra 2003 ikke helt ueffen – spesielt med tanke på måten spillets historie integreres med filmens. Spennende konsepter i seg selv, men er det ikke fare for at resultatet rent spillmessig blir like uinteressant?
La oss se litt på hva som foregår i spillets historie først. Etter at Kevin Flynn frigjør den virtuelle dataverdenen fra Master Control Program sitt tyranni, begynner en annen rase nettverksentiteter å dukke opp av Trons digitale suppe, og med seg bringer de sin egen sivilisasjon og egne byer.
Isoene – «isomorphic algorithms» – er i motsetning til de vanlige programmene ikke laget av noen skaper, og der programmene følger sine tildelte gjøremål som om det var en religion, har isoene noe som tilnærmet ligner fri vilje.
Med de hvite isoenes inntreden dukker også spillets antagonist opp, det onde viruset Abraxis. Under en seremoni der isoenes leder Radia blir utpekt som ny systemadministrator, slår viruset til og din figur dukker opp for å redde dagen.
Ditt navn er Anon – kort for anonym – og du er en systemmonitor den virkelig verdens Flynn har skapt for å rydde opp i alt virustull og skap fred mellom programmene og isoene i Trons univers. Med Abraxis sitt opprør og dets ringvirkninger påtar du deg snart rollen som brutalt antivirusprogram. Men hvem skapte Abraxis, og er isoene egentlig til å stole på?
