Mye kjappere enn et menneske
Tron 2.0 vil få enhver produsent av grafikkort til å prise seg lykkelig. For det er spill som dette som representerer den største grunnen til å skaffe seg det nyeste og heteste innen hardware. Detaljene i spillet er herlige å studere. Jeg velger å la bildene tale for seg selv her. Det er et nydelig univers Monolith har skapt her, og de fortjener all skryt for det. En god del av de som var med å jobbe på filmen, har en finger med i dette spillet. Bruce Boxleitner som spilte Alan Bradley i filmen, står for stemmen til Alan. Cindy Morgan spilte Lora/Yori i filmen, og har spilt inn stemmen til Ma3a. Disse gjør en god jobb, og det samme gjør resten av skuespillerne. Latteren til Byte er rett og slett genial, og kan få hvem som helst til å le. Musikken i spillet er komponert av Wendy Carlos, som også sto for filmusikken til "Tron". Det er såpass mye som foregår i Tron 2.0 at en ikke har tid til å konsentrere seg noe særlig om musikken, men den sniker seg innpå deg og bidrar til å heve stemningen.
Det faller naturlig å forvente seg en multiplayerdel i et spill som Tron 2.0, og Monolith skuffer oss ikke i denne forbindelse. I hvertfall ikke helt. De gir oss to muligheter. En kan ta med seg disken sin, og entre diverse arenaer for å kjempe om hvem som er den beste. Det er også mulig å konkurrere i Lys-sykkel kjøring. Den første muligheten fungerer greit nok, men kan kanskje bli litt for enkel i lengden. Den andre muligheten faller litt mellom to stoler. Saken er den at Lys-sykkel kjkøring er en lynrask sport, som følgelig krever en lynrask reaksjonsevne. Å spille mot dataen blir ganske fort for vanskelig, da den kan reagere mye kjappere enn et menneske. Å spille på Internett fungerer dårlig, fordi den minste forsinkelse i nettilkoblingen ødelegger moroa. Muligheten for å spille på LAN er til stede, og her kan en oppnå den hastigheten på tilkoblingen som trengs. Spørsmålet er om det er verdt det. Lys-sykkel kjøringen er i bunn og grunn "Snake" med oppdatert grafikk. Det er ganske artig for en liten stund, men det blir for kjedelig i lengden.
Konklusjon
Humoren er konstant tilstede i dette spillet, og grafikken er en fryd for øyet. Denne kombinasjonen bidrar til å holde deg i sjakk. Du glemmer aldri det faktum at dette er Tron 2.0, og du befinner deg inne i dataens univers. Likevel er det en del småting som trekker ned her. Til tider er dette spillet urealistisk vanskelig. Når du først blir angrepet, blir du det så til de grader. Du må ikke tro at det bare er å slappe av etter å ha tatt knekken på fem fiender. Plutselig angriper noen deg bakfra, og du får ikke engang tid til å hente deg inn først. All hoppingen en må i gjennom kunne med fordel vært droppet, eller i det minste redusert. Litt for ofte vil du oppleve at du ikke har tillatelse til å åpne dører. Dette resulterer i at du må løpe videre, og heller returnere til til det samme punktet senere. Alt i alt er Tron 2.0 et førstepersons skytespill basert på en suveren ide, som stiller med grafikk av en annen verden. Multiplayerdelen er ikke så mye å skrive hjem om, og følgelig så begrenses varigheten på spillet. Tron 2.0 er uansett et spill bedre enn de fleste, og fortjener en titt.
