20 år senere - med en oppfølger på trappene - kommer spillet som tar historien videre; Tron 2.0. Her tar du rollen som Jet Bradley, sønnen til Alan Bradley som er skaperen av Tron-programmet. Jet er spilldesigner og jobber for samme selskap som faren; Encom Corporation. De som har sett filmen husker at på slutten gikk korreksjons-algoritmene som trengs for å digitalisere et menneske tapt i ødeleggelsen av MCP-en (Master Conrol Program). Jet har gjenoppdaget disse, og forståelig nok er det flere som er interessert i å få tak i de.
Lyst på en sykkeltur?
Noe av det vi husker best fra filmen er lys-sykkel-kjøringen, og denne er ikke bare integrert i spillet men også utvidet betraktelig. Motstanderne dine er ikke bare en fare på banen, for når de ikke er der gjemmer de seg mest sannsynlig oppe i høyden for å snikskyte på deg. Selskapet Monolith har jobbet sammen med Syd Mead ? mannen som originalt designet lys-sykkelen ? for å skape en oppdatert versjon for spillet. Akkurat som i filmen er sykkelen din blå, mens motstanderens er gule og røde. Syklene fungerer som i filmen med tanke på at de tar 90 graders svinger, og at du ikke kan krysse motstanderens ?bane? eller ?hale?. Nå skal det nevnes at du kan få tak i ?power-ups? som likevel gjør dette mulig. Den beste lys-sykkel kjøreren heter Mercury. En kvinnelig skikkelse som tidlig i spillet blir venner med Jet, og som har en viktig rolle i spillet. Blir det et par ut av dem? Det er opp til deg som spiller å avgjøre. Tron 2.0 har nemlig det til felles med spill som Deus Ex at du selv velger hvordan du bygger opp spilleren din, både med tanke på ferdigheter og holdning til verden rundt deg. Når du kjører lys-sykkel, kan du velge mellom første og tredjepersons-synsvinkler. Tredjepersons-synsvinkelen er anbefalt for størst mulig kontroll, og mest mulig moro.
Tron 2.0 foregår inne i en datamaskin, og dette gir spillet noen unike muligheter. Her velger spillprodusentene å leke seg med vår (u)viten om hva som foregår inne i maksinen. Det finnes nemlig et sted i spillet som kalles for ?Progress Bar?. Dette blir beskrevet som et sted der programmer tilbringer tiden i sosial omgang med andre, og ikke gjør særlig annet enn å sløse bort tiden. Alle kjenner vi igjen følelsen av å sitte å stirre på en fremdriftsindikator mens vi undrer oss over hva som egentlig skjer. Et annet sted i spillet refereres til som ?the dumpster?, og sammenlignes med søplekassa i Windows. Her sitter det altså flere programmer og venter på å bli ?derezzed? som det kalles i spillet. ?Derezzed? betyr i praksis en digital død. Spillet byr på 35 forskjellige brett, og du får utforske alt fra små områder som en PDA, til større områder som Alans gamle PC. Alan er en nemlig en sta gammel kar, og nekter å gi opp noen av sine gamle metoder. Han har all verdens nymotens teknologi tilgjengelig, men klarer seg ikke uten sin gode gamle maskin. Den er på nivå med en Pentium I, og dette brettet preges av de noe begrensede ressursene som finnes på en slik maskin. Det faktum at ingen vet hvordan denne verdenen ser ut fordi det er umulig å besøke den i praksis, gir produsenten stor frihet når det gjelder å skape den. Folk aksepterer ting de ellers bare ville rynke på nesa av, og dermed får den kreative utrykkelsen fritt spillerom til å skape noe unikt og nytt.
Jeg er et program
I filmen møtte vi personer som representerte programmene sine, og slik er det også her. En av skurkene i spillet som lyder navnet Thorne, gjorde tidligere et forsøk på å stjele korreksjons-algoritmene fra Encom til et annet selskap. Da dette forsøket viste seg å være mislykket, ble han straffet ved å bli digitalisert inn i datamaskinen uten de riktige korreksjons-algoritmene. Som et resultat av dette dukker han opp i cyberspace som en korrupt fil, og dermed også som en korrupt mann. Han forsøker nå og gjøre så mange uskyldige programmer som mulig korrupte. Thornes hjem kalles for ?The infected server? en korrupt server fylt med dødelige ?z-Lots? og ?Rectorscripts?. ?z-Lots? er programmer som Thorne har klart å gjøre korrupte. De er fanatiske, og farlige for alle som ikke støtter Thornes sak. For å bekjempe en z-Lot må en først ødelegge deres interne ball av korrupsjon. ?Rectorscripts? er et bi-produkt av korrupsjonen som kontrollerer Thorne. Deres eneste formål er å finne programmer og gjøre dem korrupte for å omvende dem til z-Lots. De liker ikke å få hendene sine skitne, så de holder seg i bakgrunnen å frigir sine baller av korrupt kode fra trygg avstand. Kommer du for nærme et Rectorscript, blir du smittet av korrupsjonen. Arkitekturen på Thornes server er stor og imponerende for øyet, men under overflaten bugner det av ondskap.
