Reven er nok en av skogens kuleste dyr. Ikke bare har den listet seg inn i fabler og eventyr som en slu skapning, men med den røde pelsen og den hvite haletippen gjør den noe få andre pattedyr klarer; den setter en ekstra farge på en ellers brun-grønn natur. Få andre steder er dette så opplagt som i Seasons After Fall, der vi løper, hopper og danser rundt i naturen som nettopp en rev.
Denne fortellingen handler likevel om mye mer enn bare skapningen man kontrollerer. Det fortelles en historie om skogen, om verdien av liv, og det hele er satt til en aldeles nydelig tegnet verden der fargene hopper ut av skjermen i takt med vår lille rev. Det er ikke tvil om at Seasons After Fall er sjarmerende, men det gjenstår ennå noen små floker før spillet når helt til toppen av treet.
En verden full av farger
Det er nesten litt merkelig hvor mye årstidene har å si for naturens utseende. Et bestemt sted kan forandres til det ugjenkjennelige når vinter går over til vår, eller når solskinnet bytter plass med et tett skylag. I den virkelige verden flyter disse forskjellene over i hverandre, men hva skjer når ting kan endre seg på et blunk?
Det ligger litt i navnet at Seasons After Fall har med årstider å gjøre. Her er det likevel bare ikke det naturlige vi er vitne til, men det magiske har minst like mye å si for spillopplevelsen. Man er nemlig ikke bare et dyr, men et slags frø med sjel. Gjennom et møte med en lignende skapning tar man kontroll over en revs kropp, og det er slik vi får oppleve skogen på fire ben.
For å kunne ta seg forbi utfordringene man står overfor må man imidlertid gjøre mer enn å hoppe og sprelle. Hvis en vanndam om sommeren hindrer deg fra å kunne nå et høyere punkt må du ty til mer enn revens egen styrke. Ved å ta i bruk skogens egen sjel, kan du endre årstiden i løpet av et sekund. Om vinteren er vanndammen dekket med et islag, og nå er det ikke lenger så vanskelig å hoppe seg frem dit man ønsker. Denne årstidsmekanikken er noe av det som gjør spillet så spesielt, for ikke bare har det direkte effekter på spillverdenen, men det forsterker følelsen av at man befinner seg i en skog besatt av det overnaturlige.
I Seasons After Fall reiser du rundt om i skogen i en 2D-verden, der du beveger deg enten mot høyre eller venstre. Her skal du løpe, hoppe og løse puslespill-lignende oppgaver for å finne frem til skogens mysterium. Det er et vakkert univers der naturen føles levende ut, noe den unike grafikkstilen og det gode lydbildet muliggjør. Spillet er på mange måter likt en av fjorårets perler, Ori and the Blind Forest, i det at du kontrollerer en søt skapning som skal komme seg opp og frem i en lignende 2D-verden.
Skogen består av totalt fire forskjellige hovedretninger, med forskjellige områder i hver av disse. De setter alle sitt særpreg på universet, og de forskjellige årstidene gjør at spillet virker større enn det er. For Seasons After Fall er ikke akkurat et langt spill. På rundt 8 timer er det en morsom og mystisk reise, men med tanke på hva slags opplevelse spillet tilbyr, trenger det heller ikke være noe lenger.
En tur uten kart og kompass
Skogen er ikke stor nok til at man kan gå seg fullstendig vill, men det er nok kriker og kroker til at du kan befinne deg i en situasjon der du irriterer deg over at du må løpe langt tilbake til steder du allerede har vært flere ganger. Reven løper ganske raskt, så hvis du er kjent og vet hvor du skal er det ikke en veldig stor sak, men når du skal finne frem til enkeltgjenstander og objekter du ikke helt vet hvor er, kan ting bli mer slitsomt enn det trenger å være. Spillet viser deg nemlig ofte et lite glimt av hvor du skal neste gang, men ruten må du finne selv. Seasons After Fall byr faktisk ikke på et kart over områder man har utforsket, og hvis du befinner deg på bunnen av en mørk hule, kan det ta lenger tid enn du skulle ønske å finne veien hjem igjen. Det er ofte at man skal returnere til nye steder i områder man har besøkt tidligere, så et enkelt kart hadde ikke vært en dum ide.
Et fredelig plattformspill
Noe av det helt spesielle med Seasons After Fall er hvordan spillet nekter å ty til vold for å formidle fortellingen sin. Faktisk er man så godt som den eneste skapningen der ute, og man kan har ikke mulighet til å slå eller bite noe som helst – selv om man skulle føle seg litt ekstra sulten på sauer. Spillet tilbyr en klassisk plattformopplevelse der alt handler om å holde inne hoppe-knappen lenge nok, vite når man skal endre på årstidene og hvordan man skal løse oppgavene man blir møtt med.
I motsetning til Ori and the Blind Forest blir ikke fortellingen fortalt via filmklipp alene. Tvert imot setter eventyret sin lit til gode stemmeskuespillere og dialogens kunst. Dermed får vi i denne omgang servert en mer klassisk fabelfortelling, som forøvrig fungerer utmerket. Dessverre halter fortellingens slutt et godt stykke etter resten av eventyrets gang, men det er ikke det samme som å si at det ikke er et eventyr verdt å bli fortalt når alt kommer til alt.
Vi skal heller ikke glemme lydsporet som setter stemningen like sterkt når det høres musikk som når naturens egne lyder er alt man sanser. Nydelige fioliner kan spille opp til dans i det grønne gresset, og lyden av å løpe med fire små poter i tykk snø kan gjøre like mye – om ikke mer – for selve innlevelsesfølelsen. Om det skulle være regnvær eller fuglesang er det ikke noe som høres malplassert ut, og det er viktig for et eventyr som setter skog og natur over det meste.
Konklusjon
Det er ikke ofte man får oppleve et spill som Seasons After Fall. Med full fokus på fortelling, innlevelse og sjarm er det et unikt stykke spill som ikke tyr til vold for å formidle sitt budskap. Den enkle, men sterke dialogen, det magiske lydbildet og det gode plattformdesignet er nok til å ta med meg ut på eventyr. Om det er grønne skoger, mørke grotter eller snødekte topper du utforsker må du gjøre det uten kart, og du må belage deg på å besøke de samme områdene flere ganger.
Heldigvis er alt så vakkert at det ikke gjør nevneverdig skade på opplevelsen selv når sluttsekvensen ikke helt når opp til resten av fortellingens høydepunkter. Seasons After Fall ender dermed opp som en sjarmerende tittel som trollbinder fra startskuddet av, men som kan risikere å slippe taket når målstreken endelig nås.
