Det er flere grunner til at The Legend of Zelda: Breath of the Wild gjorde det så godt i 2017. Hvis vi ser bort fra det åpenbare – at det var det første store spillet i serien på seks år og at det ble lansert i tandem med en splitter ny, etterlengtet Nintendo-konsoll – kan man peke på det faktum at det var et helt unikt spill.
Den åpne verdenen lignet riktignok på mange av de vi hadde sett tidligere, men spillets forhold til progresjon, frihet og gåteløsning var alle i en klasse for seg. Så fort man kom seg ned fra platået i midten av kartet, sto man mer eller mindre fritt til å takle spillets utfordringer i nøyaktig den rekkefølgen man ville, og Links evne til å klatre opp og sveve ned fra alle vertikale overflater gjorde utforskning til en lek.
Nå har det gått seks år, og det er knapt to uker til lanseringen av den mye omtalte oppfølgeren, Tears of the Kingdom. Mye av det vi har sett av oppfølgeren så langt tyder på at dette er en svært tro videreføring av mekanikkene og universet fra det forrige spillet.
Det er likevel lite ved dette som har blåst oss av banen foreløpig. Introduksjonen av nye måter å spille, slik som hvordan man kan kombinere gjenstander for å lage alt fra våpen til kjøretøy, er vel og bra, men skal Tears of the Kingdom bli et enda bedre spill enn Breath of the Wild, er det spesielt tre områder Nintendo må ha fokusert på.
Mer historie
Jeg var blant de få som ikke hadde noe å si på historien og hvordan den ble fortalt i Breath of the Wild – bruken av tilbakeblikk var god, og jeg likte både figurene og dialogen dem imellom – men er det én ting oppfølgeren bør ha, er det mer historie.
Vi kommer selvfølgelig til å få vite hva som har skjedd siden sist – hvorfor Ganondorf har våknet til live igjen og hvilke andre uhumskheter som lurer i skyggene – men jeg kjenner jeg trenger mer for å virkelig bry meg om dette universet og disse figurene. La oss bli kjent med flere og mer interessante bifigurer, og gi disse en reell påvirkningskraft på hovedoppdragene.
Mer enn noe annet forventer jeg at vi får et dypere innblikk i forholdet mellom Link og Zelda.
Mye tyder dessverre på at de vil være adskilt gjennom store deler av spillet.
Ved slutten av Breath of the Wild ser vi hvordan de to legger ut på eventyr sammen, og her er det potensielt mye å utforske. Vi vet fra før hvordan de reiste på tvers av landet i jakten på blomster, monstre og en måte å stagge Calamity Ganon hundre år før handlingen i Breath of the Wild, men det er masse rom for at dette forholdet kan vokse seg enda sterkere i tiden etter.
Link er riktignok ikke den mest interessante samtalepartneren, men Zelda er en såpass interessant skikkelse at jeg tror hennes tanker og følelser kan veie opp for den stumme protagonisten. Trailerne til Tears of the Kingdom ser i hvert fall ut til å legge enda større vekt på den unge prinsessen og hennes ansvar, selv om mye tyder på at de to heltene dessverre vil være adskilt gjennom store deler av også dette spillet.
Reelle endringer på kartet
Utviklerne har sikkert funnet på en plausibel grunn til at figurene blir spredd for alle vinder, selv om slutten på Breath of the Wild altså ga oss håp om en mer samkjørt duo. Den hemmelige slutten på 2017-spillet fokuserte nemlig stort på hvordan Zelda og Link skulle arbeide for å restaurere Hyrule, men noe har tydeligvis gått veldig galt underveis.
Med tanke på at Tears of the Kingdom mest sannsynlig bare er satt et par år etter forgjengeren, er det spennende å se hvilke feilskjær våre to helter har begått. Var det noe i dypet som reagerte på Ganondorfs fall, eller var det en annen uforutsett hendelse som førte til at deler av landmassen ble slynget til værs, mens de selv befinner seg på vidt forskjellige ender av kartet?
Uansett hva som har skjedd, er det tydelig at restaurasjonsprosessen ikke har gått helt etter planen. Et mål for oss som spillere må likevel være at dette ikke er nøyaktig den samme verdenen som den vi fikk servert for seks år siden.
Landmassene som magisk svever høyt til værs har sikkert mange unike gåter, fiender og øyeblikk, men jeg ser for meg at brorparten av tiden fortsatt vil tilbringes nede på jorden.
Og her er det nødt til å ha skjedd betraktelige endringer for at Tears of the Kingdom skal føles friskt og spennende på samme måte som sist – ja, for at det i hele tatt skal være en vilje til å utforske og oppdage.
Ikke det at jeg husker nøyaktig hvordan hver eneste krik og krok ser ut i Breath of the Wild, men det er det sikkert mange som gjør. «Déjà vu» trenger ikke nødvendigvis å være en dårlig følelse, men etter seks år i utvikling føler jeg Nintendo er nødt til å komme med et skikkelig friskt pust.
En livligere verden
Det er i det samme åndedraget jeg kommer til mitt tredje og siste fokusområde: Det er ikke nok at verdenen må ha gjennomgått tydelige endringer, men den må også fylles med nye ting å leke og bli kjent med. Nye og større «dungeons» er én ting, men mer enn noe annet ønsker jeg meg en verden som føles mer levende.
Håpet er at Nintendo har gjort det de gjør best.
Jeg vil ikke bare ha fiender, hester, korok-er og en og annen hegre som har forvillet seg i fjellheimen; jeg vil ha figurer som interagerer med hverandre på unike måter; jeg vil snuble over andre utforskere som er ute etter de samme skattene som meg; jeg trenger større variasjon innenfor hvert enkelt område; og mest av alt ønsker jeg at Hyrule ikke må være så forbaska grått og tåkete hele tiden.
Når man ser tilbake på det, er det jo egentlig et under at Breath of the Wild i det hele tatt fungerte så godt som det det gjorde på den tilårskomne Wii U-konsollen. Men det fungerte, selv om verdenen altså led ved å være innhyllet i tåke og grumsete teksturer deler av tiden.
Nå som Tears of the Kingdom har blitt utviklet fra bunn av for bare Nintendo Switch, må det likevel kunne forventes en merkbar visuell oppgradering. Switch er riktignok heller ikke den kraftigste konsollen på markedet – hvor i all verden blir det av den beryktede oppgraderte versjonen? – men Nintendo har alltid vært eksepsjonelt godt på å presse alt det de kan ut av begrenset maskinvare.
Håpet er jo at Nintendo nok en gang har gjort nettopp det Nintendo gjør best: Å lage et fargesprakende og kreativt spill som er noe litt utenom det vanlige. Hvis ikke tror jeg Tears of the Kingdom alltid vil bli husket som en god, men litt kjedelig kopi av et mye bedre spill.
The Legend of Zelda: Tears of the Kingdom lanseres på Nintendo Switch den 12. mai.
