Anmeldelse

Transport Giant

Alle som har spilt PC-spill siden midten av 90-tallet bør ha vært borti legendariske Transport Tycoon. Spillet klarte nesten å oppnå samme status som SimCity og Civilization, men på tross av dets popularitet har det enda ikke kommet noen arvtaker. Ikke før nå.

Side 1
Side 2
Side 3

Vanskelige trafikkforhold og kjedelige kampanjer
Mange spillere kommer nok også til å rive seg i håret over hvorfor det rett som det er blir en svær trafikk-kork i veien utenfor lastebilstasjonene deres. Uten en skikkelig forklaring på funksjonene en kan bruke når en planlegger ruter for bilene blir det fort litt tull i starten, og det kan kanskje være smart å spille noen runder med "Endless Play" før man kaster seg på kampanjene, slik at man får kontroll over de grunnleggende prinsippene og funksjonene i spillet.

Oppdragene er sånn passelig vanskelige, men desverre er det litt liten variasjon. Særlig kommer dette godt til uttrykk hvis man først spiller igjennom USA-kampanjen for så å begynne på Europa-kampanjen. Siste oppdrag i USA går ut på å frakte bygningsmaterialer til et romsenter i Florida, mens man i første oppdrag i Europa skal frakte bygningsmaterialer til en olympiastadion. Her har ikke utviklerne tatt på seg tenkehatten. Det skal vel ikke så utrolig mye til for å lage litt mer fantasifulle oppdrag enn som så?

Europa-kampanjen er vanskeligere enn USA-kampanjen, men også mer spennende. Når man først har kommet over stadiet der man gjør alt feil, blir gjerne USA-kampanjen litt enkel. Dette gjelder ihvertfall om man er vant til å spille Transport Tycoon, og vet hva man bør gjøre for å lykkes. Etter flyturen over atlanterhavet til Europa blir heldigvis vanskelighetsgraden skrudd opp litt, og dermed blir også spenningsmomentet mer tilstedeværende.

Rent spillteknisk er spillet forbløffende likt Transport Tycoon. Spillet går som tidligere nevnt ut på det samme, og ingen viktige funksjoner eller forskjeller er lagt inn i Transport Giant om man sammenligner med Transport Tycoon. For å lykkes i spillet må man forsøke å finne en råvareleverendør til en passende fabrikk, for så å bygge en transportlinje mellom de to. Eventuelt kan en basere seg på passasjer- og post-transport mellom byer, men de store pengene ligger i frakt av varer.

Å bygge jernbane, legge spor over elver og gjennom fjell er enkelt og greit overraskende tilfredsstillene. Å temme naturen på en slik måte gjør at man føler seg rimelig konge. Når en klarer å få en flyrute til å lønne seg, eller klarer å forsyne en by med mat, får en fornemmelse av mestring som få spill klarer å gjennskape. Det er nettopp denne følelsen som gjør at Transport Giant er verdt å spille, og det er denne følelsen som gjør at en må klare å overvinne vanskelighetene man gjerne støter på i begynnelsen av spillet.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden