Transport Giant er strengt tatt ikke oppfølgeren til Transport Tycoon, men de to spillene er så like at å la være å sammenligne dem i en omtale vil rett og slett bli ganske tåpelig. I begge spillene får man i oppgave å styre et transportkonsortium og forsøke å oppnå monopol på transporttjenester i et område. Selv om spillet ikke er en skikkelig oppfølger og arvtaker etter Transport Tycoon, virker det egentlig mer som en re-make, ikke et nytt spill.
Når en starter spillet kommer man til en meny som har klare likhetstrekk med menyen i Transport Tycoon. Her kan en velge mellom blant annet "Endless Play"-modus og kampanje. Velger man "Endless Play" får en ikke spille lenger enn til år 9000, så å kalle det "Endless Play" er ikke helt riktig. Men å spille igjennom 9000 år i Transport Giant bør være tilstrekkelig for den mest innbitte tilhenger av tog og busser, tiden går tross alt såpass tregt fremover i dette spillet at det tar en halv evighet å bare spille hundre år på normal hastighet.
I "Endless Play" kan en konkurrere mot en rekke andre transportselskaper, og det gjelder å tjene mest mulig penger på kortest mulig tid. Da får man en høy poengsum, som kan brukes som et mål på hvor god man er i forhold til alle vennene sine. Akkurat konkurranseaspektet i denne delen av spillet er ikke spesielt interessant, det kjekke med Transport Giant er å opprette ruter, bygge jernbanelinjer og få flytransporten til å fungere. Å vinne blir aldri veldig viktig. Noe som kan være skuffende for fedrelandselskende nordmenn er at det finnes et eget "Endless Play"-kart med svenske byer, men ikke noe med norske. Men slike ting er tross alt bare flisespikeri og etnosentrisk småpjatt.
Selvlæring for transportmagnater
Kampanjedelen er som oftest kjernen i et spill, og burde også være det i Transport Giant. Det er to forskjellige kampanjer å velge mellom, Europa og USA, hvor Europa er den vanskeligste. Allerede på første oppdrag i USA melder de første problemene seg. Spillet er helt fri for noen som helst form for tutorial eller opplæringskampanje. I tillegg er manualen såpass mangelfull at mye av tiden i starten går med på å finne ut hvordan ting fungerer. Flere funksjoner er verken beskrevet i manualen eller i spillet, og man må derfor bare gjette seg til hvordan disse tingene fungerer. Når man gjerne også er i en presset økonomisk situasjon innbyr ikke akkurat spillsituasjonen til så mye prøving og feiling, og derfor blir det fort slik i begynnelsen at en holder seg til det en vet hvordan man skal gjøre.
Flere funksjoner ved spillet blir, på grunn av mangelen på dokumentasjon, vanskelige å forstå og bruke. At en kan bruke lagerbygninger, såkalte storehouses, til å laste ting over fra biler til båter er kanskje ikke spesielt overraskende. Men akkurat hva som er vitsen med et kjølerom på jernbanestasjonen eller hva heisekranen du kan kjøpe egentlig duger til, er det ikke like lett å gjette seg til.
