Jeg betrakter meg selv som hovedmålgruppe for gjensynet med Autobots og Decepticons. Jeg husker dagene hvor vi lekte med figurene og så tegnefilmene på TV. Favoritten var selvfølgelig Optimus Prime, mye fordi han kunne gjøre seg om til en kul trailer, men mest fordi han var en nobel og god leder for Autobots. Jeg har i lang tid gledet meg til en nostalgisk tur tilbake til barndommen, med sommerens film som høydepunktet.

Storfilmer med mulighet for bred markedsappell har som oftest et klamt spill på slep. Med LEGO Star Wars-utvikler Travellers Tales bak roret, hadde jeg likevel et håp om et fint supplement til en intens og spennende kinofilm. Jeg syns de skal holde seg til de danske byggeklossene. Dette er på grensen til pill råttent.

Hvor er den flotte Autobots-gjengen jeg kjenner, og hva pokker har dere gjort med dem?

Slavisk

Som flere andre filmspill har dessverre også Transformers: The Game fått tildelt et rigid manuskript før utviklingen startet. Spillet følger filmens handling som en slave som slepes etter sin mester i kjettinglenke. Jeg skjønner ikke hvorfor det er nødt å bli slik. Når spillet i utgangspunktet tar rennefart for å selge mest mulig før tilbakemeldingene kommer inn, kan man ikke like greit prøve på noe annerledes? Hvorfor skal det på død og liv lages et trasig actionspill?

Transformers: The Game sitt største problem er ikke det lekne navnet, men det faktum at det har like god spillbarhet som en blokkfløyte. Banneordene sitter løst, og det gjør vondt å se sine gamle lekekamerater bli behandlet på denne måten.

For de som ikke har sett filmen kan jeg si så mye som at Transformers handler om utenomjordiske roboter som kommer til jorda på søken etter en enorm energikilde kalt «AllSpark». De kommer i to grupperinger, og de gode Autobots vil hindre de onde Decepticons i å få tak i energikilden og bruke den til ødeleggelse. Det unge mennesket Sam og hans noe ufrivillige venninne Mikaela blir dratt inn i det hele, og kampen om menneskenes overlevelse er i full gang.

Liten variasjon

Transformers er et actionspill hvor du styrer ulike roboter gjennom spillet. Spillet støtter både Decepticons og Autobots i kampanjemodus, men handlingen blir ikke spesielt dypere av den grunn. Til tross for at Autobots egentlig skal være snille mot menneskene, er du akkurat like uforsiktig med omgivelsene som de onde. Du står hele tiden fritt til å opptre i enten robot- eller kjøretøyform, og kan om nødvendig omforme deg når som helst.

I kjøretøysform beveger du deg naturlig nok raskere enn i robotform, samtidig som du også kan skyte. Denne delen av spillet grenser til det katastrofale, først og fremst for en av tiårets aller dårligste kjøremodeller. Fysikkens lover og regler ligger i narkorus, asfalt gir samme friksjon som is og biler flyr som om gravitasjonen er på campingferie. Det er en forferdelig smørje, og det er komplett umulig å forutsi hvordan bilen skal reagere på sammenstøt med selv de minste objekter. Skytingen er ikke noe bedre, og upresise siktemidler som kun lar seg justere horisontalt, passer jo utmerket når du jakter på et helikopter.

Kjøringen blir som du sikkert forstår kun benyttet for å komme seg fra A til B, og jo fortere du får omformet deg, jo bedre. Tiden som fullvoksen robot er heldigvis noe bedre, og kanskje det eneste som tidvis gjør spillet morsomt. Det er i denne tilstanden du ødelegger og banker andre Omformere eller gyver løs på omgivelsene. Du er også i robottilstand utstyrt med kraftige våpen, men disse er udugelig mot fiendene du kjemper mot, ettersom de er utstyrt med energiskjold. Hvis du skal ha noe gjort, må du brette opp lakken på armene og dele ut pryl.

Fomlete

Dessverre er repertoaret til slåsskjempene ikke stort større enn i sporten «Drunken Boxing», så det handler kort og godt bare om å trykke den ene knappen fort nok. Og ja, det glemte jeg nesten; sjefskamper er selvfølgelig litt livlige. Der må du kaste noe på sjefsslemmingen og sette han ut, før du kan slå løs på han. Du kan når som helst plukke opp det som måtte ligge i din vei, men systemet som lar deg gjøre dette er helt på trynet. Du må navigere din fem meter høye robot innenfor noen centimeter for å komme i posisjon til å ta objekter fra bakken, og tenk deg hvordan dette går når motstanderen er på deg hele tiden.

Oppdragsstrukturen i Transformers: The Game er et kapittel for seg selv. Du beveger deg fritt rundt i byen og oppsøker hovedoppdrag og mulige sideoppdrag på samme måte som i for eksempel Grand Theft Auto-spillene. Ikke bli for opprømt, for med det stopper all likhet momentant. Du kommer aldri til å orke og utforske byen for deg selv, eller gjøre noen av de fryktelig dølle sideoppdragene. Alt fokus ligger på historien, de traurige mellomsekvensene, og rett og slett bare komme deg ut av den elektroniske voldtekten på en flott og nostalgifylt franchise.

Transformers er det kanskje dårligst optimaliserte spillet i Xbox 360s historie, og selv om PC-versjonen ikke er stort bedre, er det hårreisende mye lugging. Det skjer riktignok mye på skjermen og hele bydeler kan eksplodere i fanget på deg, men hvor tar det deg? Jo, på en syretripp hvor farger og dårlig animerte objekter farer i totalt kaos over skjermen, godt iscenesatt av den verste fysikkmotoren på to spillgenerasjoner.

Konklusjon

Transformers: The Game er offer for en forferdelig dårlig lisensutnyttelse. Jeg ville forstått det om vi snakket om et Bridget Jones-spill, men materialet blir knapt nok bedre enn dette. Det er en stor skamplett på veggen til Travellers Tales, og jeg kan ikke forstå hvor de la hodet og sin kritiske sans når de gav dette fra seg.

Resultatet ble ikke et omsluttende og morsomt spill som deres forrige, men ren idioti pakket inn i et cover med tilhørende markedsføring. Spillet har problemer med alt fra fysikkmotor til oppdragsstruktur og kampsystem. Det mangler engasjement, flerspillermuligheter, evnen til å stå på egne bein, og er ikke modent for noe annet enn seriøs omsmelting.

Hvil i fred Optimus Prime.