På midten av nittitallet hadde den engelske spillutvikleren Team 17 et slagord som gikk omtrent slik: "Make no mistake, put gameplay first" (løst oversatt til "ikke ta feil, prioriter spillbarhet først"). Allerede på den tiden var nemlig trenden at spillutviklere konsentrerte seg mer og mer om presentasjon, og stadig mindre om gameplay. Team 17 visste å prioritere, og det er antakelig derfor så mange av nettopp deres spill nå regnes som klassikere.
I dag er situasjonen på mange måter verre enn den var på nittitallet. Det virker ofte som de samme spillene kommer ut om og om igjen, i ny og "forbedret" innpakning. Store selskaper konsentrerer seg om etterfølgere, ekspansjonspakker og filmlisenser, og nye ideer ser ut til å bli fryktet som pesten. Det er lett å bli både deprimert og pessimistisk av mindre. Heldigvis finnes det nok av lyspunkter for de av oss som vet hvor vi skal lete. TrackMania er så absolutt et slikt lyspunkt. Dette er et spill der utviklerne har hatt gameplay som fokus under hele produksjonsprosessen.
Unikt konsept
TrackMania er ikke noe realistisk bilspill, selv om fysikkens lover betyr mye for gameplayet. Du vil ikke behøve å bry deg med turteller eller andre målere - dette spillet har ikke en gang håndbrekk. Det er rett og slett ikke ment som noe ordinært bilspill, og slike ting er fullstendig uviktige her. Bilene kan ikke gå i stykker, og du kan gjøre praktisk talt alt med dem. Det må du også, for banene i dette spillet minner aller mest om heftige berg og dalbaner. Enorme hopp, loops, ramper og store hull i veien er bare noe av det du møter på i Trackmania. Det å kjøre på disse banene er imidlertid bare én del av spillet. Du må nemlig bygge dem også.
Enspillerdelen i TrackMania er delt opp i fire ulike moduser. Det første og enkleste er "race", altså billøp mot klokken på stadig mer kompliserte baner. Det å fullføre en bane er ikke nok, og spillet gir gull, sølv og bronsemedalje etter hvor raskt du klarer å fullføre banen. Disse medaljene er hver verd en viss pengesum. For å låse opp nye baner trenger du stadig mer penger, og i lengden holder det ikke å kun få bronsemedaljer. Denne delen av spillet inneholder 52 ulike baner, og de aller fleste av disse er svært spennende å kjøre. Vanskelighetsgraden stiger gradvis fra rimelig lett til ufattelig vanskelig, og selv de aller beste vil slite med noen av disse banene.
TrackMania inneholder ingen datamotstandere. I stedet kjører du mot en "replay" av den tiden du må slå for å få medalje. På baner som ikke er utviklet av Nadeo kjører du mot din egen bestetid. Dette fungerer faktisk glimrende, spesielt når du kommer litt utover i spillet og vanskelighetsgraden stiger. Du vet hele tiden hvordan du ligger an i forhold til medaljetidene, og du vet hvor du kjører godt og hvor du har mulighet til å ta inn enda litt tid for å vinne. De fleste banene må du kjøre svært mange ganger for å sikre deg gullmedaljen, og utover i spillet er det ofte slik at du tjener noen tideler for hver gjennomkjøring av baner som totalt tar godt over minuttet å fullføre.
Hjernetrim i et bilspill?
Den neste modusen er "puzzle". Her må du ofte bygge banene selv, ved hjelp av spillets innebygde editor. Systemet med tidsfrister fungerer på akkurat samme måte som i "race", men nå må du ikke bare kjøre godt, du må også sikre at banen du lager er så effektiv som mulig. I hver "puzzle" får du et visst antall byggeklosser å leke deg med, og disse kan bestå av alt fra helt normale vegstykker til store rør. Dessuten er det stort sett lagt ut noen byggeklosser fra før. Da det er umulig å fjerne disse må du tilpasse banen din slik at den passer best mulig med dem. Ofte er det snakk om "checkpoints", altså porter bilen må gjennom for at gjennomkjøringen av banen skal bli godkjent.
I "survival"-moduset kjører du mot tre andre biler, og målet er rett og slett å ikke komme sist. Disse motstanderne er også "replays", men gir inntrykk av å være datamotstandere da kvaliteten deres varierer etter hvor mange baner du har fullført. Survival foregår over ett sett med 18 baner, og i begynnelsen kan du velge å hoppe over baner om du gjør det godt (og på den måten kan du unngå baner du ikke liker). Etter hvert som du fullfører løp blir motstanderne hardere, og helt mot slutten er det bare deg og en annen bil på banen. Survival-moduset tilfører et kompetitivt element til spillet, samtidig som det er et glimrende "plukk-opp-og-spill"-modus.
