Nadeo er en utvikler som ikke bare har gjort seg bemerket ved hjelp av de ekstremt spillbare og avhengighetsskapende spillene sine, men også takket være deres holdninger til spillmiljøet sitt. Da TrackMania opprinnelig ble lansert, en gang mot slutten av 2003, var det en funklende diamant skjult bak en enkel og ikke spesielt elegant presentasjon. Et halvt år senere lanserte Nadeo PowerUp!, som var en gratis ekspansjon som la til en hel haug innhold, samtidig som det piffet opp presentasjonen.
Så konsentrerte de seg om TrackMania Sunrise en stund, før de nesten to år etter TrackManias utgivelse ga ut nok en gratisekspansjon, som innførte alle de nye elementene fra TrackMania Sunrise. Hvis du ikke har lastet ned TrackMania Original enda, har du en lekker godbit i vente, og hvis du ikke engang eier TrackMania, bør du kjøpe det så raskt som mulig. Sammen med TrackMania Original og TrackMania PowerUp!-ekspansjonene, er det et vanvittig godt spill, og i manges øyne hakket bedre enn TrackMania Sunrise.
Men det er Sunrise det handler om her - denne lekre TrackMania-etterfølgeren har nemlig også fått seg en gratisekspansjon, som går under det voldsomme navnet TrackMania Sunrise eXtreme. I den forbindelse har Nadeo fått Atari til å gi det oppdaterte spillet ut i de nordiske landene, etter at de brøt med den forrige utgiveren deres, Digital Jesters. Om du fortsatt ikke har latt deg friste av TrackMania Sunrise, får du med andre ord en ny sjanse til å ta del i moroa. Denne utgaven er enda bedre enn originalversjonen, og tilbyr enda mer innhold og enda mer moro.
Hva er dette for noe?
Om du mot formodning ikke vet hva TrackMania Sunrise er, skal du nå få en kort beskrivelse. Enkelt sagt er dette et arkadebilspill der du får tre miljøer, med hver sin unike bil, og en hel haug ekstreme baner. Banene er fulle av ulike stunts og hopp, og om ikke de banene som følger med skulle være nok, kommer spillet med et omfattende (men likevel relativt lettfattelig) baneredigeringsverktøy, som lar deg designe dine egne mesterverk. Banenes filstørrelse er i utgangspunktet svært liten, så du kan enkelt dele dem med andre eller spille dem over Internett (da lastes de automatisk ned på få sekunder av alle som kobler seg opp mot serveren din).
Et av de unike elementene med TrackMania-spillene er at de ikke registrerer kollisjoner mellom bilene. I utgangspunktet virker dette som en begrensning, men det tar ikke lang tid før du skjønner at dette er noe av det som gjør spillet så unikt og morsomt. Her er det nemlig ingen som kan ødelegge for deg, utenom deg selv. Flaks kommer heller aldri inn i bildet, og det er kun dine egne egenskaper som teller. På nettet resulterer dette i et utrolig spennende spill, hvor marginene er syltynne.
Samtidig slipper vi problemer med idioter som prøver å ødelegge for andre. Verdien av dette må ikke undervurderes - hvis du har spilt mye på nettet, vet du hvor lett det er å irritere seg grønn over såkalte "griefere", som får en eller annen tragisk glede av å ødelegge for andre. Disse patetiske menneskene finnes ikke i TrackMania-spillene, og dette resulterer i et onlinespill som - av alle ting - er hyggelig. Det verste du kan komme over er folk som bruker skjellsord i ”chatten” eller har obskøne avatarbilder, men de finnes det også svært få av.
Originalversjonen av TrackMania Sunrise kommer med fire moduser. Den enkleste er "race", hvor du må komme igjennom en bane så raskt som mulig. Så har vi "platform", hvor det ikke kommer an på hastighet lenger, men hvor mange ganger du må "resette" bilen. Disse banene minner ofte mer om baner i typiske plattformspill, og hvis du har spilt det klassiske sharewarespillet Elastomania (eller forgjengeren, Action Supercross), vil du ha en viss idé om hvordan konseptet fungerer.
Den neste modusen heter "puzzle", og her må du bruke hodet litt for å komme noen vei. Her får du nemlig ufullstendige baner, og må bruke det innebygde baneredigeringsverktøyet for å bygge banene ferdig, slik at du klarer å fullføre dem innen tidsfristen. Ofte må du tenke deg om både en og to ganger før du plasserer de tilgjengelige baneelementene (som nesten kan sammenlignes med puslespillbrikker), for den enkleste løsningen er stort sett aldri den mest effektive. Spillet har også en "crazy"-modus, som er en litt sprøere variant av "race".
