Fra syv miljøer til ett
Det er ikke til å komme unna at TrackMania 2 er et mindre spill enn sine kommersielle forgjengere. Det opprinnelige TrackMania og oppfølgeren Sunrise hadde tre miljøer hver, som så ble kombinert med Stadium-miljøet fra gratisspillet Nations for hele syv miljøer i TrackMania United. Siden ble miljøene utvidet ytterligere i TrackMania United Forever. TrackMania 2 har per i dag bare ett miljø, og selv om det er langt større enn de gamle miljøene var da de opprinnelig ble lansert, er det ikke bare positivt å gå fra TrackMania United Forever med sine syv miljøer til TrackMania 2 med ett miljø.
Jeg har nemlig alltid satt pris på variasjonen de mange TrackMania-miljøene har tilbudt. Det å hoppe mellom miljøene har dessuten sikret at opplevelsen alltid har holdt seg frisk, både på nettet og i enspillermodus. Når man bare spiller på det samme miljøet hele tiden blir det litt mer ensformig. Jeg er klar over at mange TrackMania Nations-spillere har kost seg stort med sitt ene miljø, men for min del klarte Nations aldri å holde på interessen like lenge som storspillene i serien gjorde. Og det tviler jeg ærlig talt på at TrackMania 2 Canyon gjør også.
I tillegg til at antallet miljøer er kuttet fra tre til ett er også enspillerdelen kuttet kraftig. Likte du den innovative «puzzle»-kampanjen, hvor målet var å designe effektive baner ved hjelp av spillets innebygde redigeringsverktøy? Synd, for den er borte. Vi får heller ingen plattform-kampanje eller stunt-kampanje. Så ikke bare har vi kun ett miljø å leke oss med, men enspillerinnholdet for dette miljøet har blitt redusert betydelig. Det er vanskelig å skjønne hvorfor; ja, den mest populære måten å spille TrackMania på ser ut til å være online, men det forsvarer ikke at man har kuttet bort elementer som har vært kjente og kjære deler av TrackMania-opplevelsen siden 2003.
Hvis du ikke er koblet på nettet kan du ikke engang spille den tradisjonelle race-kampanjen, for den er fullstendig integrert med de nettbaserte poengtavlene. Du kan riktignok øve på de individuelle banene, men ikke kjøre mot medaljetidene eller dine egne bestetider. Igjen er det vanskelig å forstå hvorfor. Kunne man ikke bare få beskjed om at tidene man setter i offline-modus ikke teller på de poengtavlene? Det er tross alt ikke alle som bryr seg om man er på 4000-plass eller 12000-plass i verdensrangeringen.
Konklusjon
Det er herlig å spille et genuint nytt TrackMania-spill igjen. Nadeo har ikke glemt gamle kunster, og skapt et vanedannende og heftig racingspill med en underholdende bil og massevis av fantasifulle baner. Det innebygde redigeringsverktøyet sørger dessuten for at antallet baner er så godt som uendelig, og det er alltid noe nytt å oppleve. Som før er det nok den underholdende flerspillermodusen som får mest oppmerksomhet, men det er også kjempemoro å slåss med venner om bestetider på banene i enspillermodus. I tillegg ser spillet virkelig flott ut, og det uten å kreve alt for mye av maskinvaren din.
Jeg synes likevel det er litt lite med bare ett miljø. Joda, Canyon er svært omfattende og velprodusert, men etter å ha spilt en stund begynner jeg automatisk å savne variasjonen fra de tidligere spillene i serien. Dessuten er det trist at moduser som «puzzle» og «platform» er borte; jeg skjønner at flerspiller har utviklet seg til å bli TrackManias viktigste element, men var det virkelig nødvendig å fjerne velfungerende deler av enspilleropplevelsen?
Det er uansett ingen tvil om at TrackMania 2 Canyon blir en ny farsott på PC, og Nadeo har definitivt lagt lista høyt både for fremtidige TrackMania-utgivelser og deres interessante forsøk på å spre det brukersentrerte TrackMania-konseptet til skytespill og rollespill i ShootMania og QuestMania. Fremtiden ser så definitivt lys ut for denne flotte serien.
