Stedet er Mexico, rett sør for den amerikanske grensen. Historien baserer seg på en død DEA-agent (Drug Enforcement Agency) og to vidt forskjellige tvillingsønner. Den ene poden (Tommy) har gått i sin fars fotspor, og jobber for det samme narkotikapolitibyrået. Sønn nummer to (Ram) er en småkriminell rabagast som sitter ”trygt” i et nedslitt fengsel. Dessverre blir Tommy alvorlig skadet ute på oppdrag, et oppdrag som delvis avslører at faren ble drept av sine egne. Ram blir dermed en høyst risikabel nødløsning. Han løslates fra fengselet og tar over DEA-jobben på midlertidig basis. Når sceneteppet for alvor går opp viser Total Overdose å være en orgie i karikert vold, blod, bilkjøring og vanvittig humor.
Latterkule
Du styrer altså en uvillig og smågal representant for lovens lange arm - moral og etikk går dermed automatisk i dass. Hovedpoenget i spillet er nemlig å drepe så mange som mulig på rad, dog innen enn viss tidsgrense. På denne måten lager du kombinasjoner av drap, og sammen med utførelsesteknikken blir det utdelt poeng. Mellom hver drepte fiende begynner en liten nedtelling som tvinger deg å finne neste fiende raskt, om du er poenghungrig vel og merke. Sist Gamer.no snakket med utviklerne i Deadline Games ble det proklamert at det faktisk var mulig å drepe samtlige av et bretts fiender, uten å miste kombinasjonspoeng. Du har med andre ord litt å strekke deg mot etter at fiende nummer én deiser i bakken som en overfylt pinjata.
Ved første og andre øyekast er det mange likheter mellom Total Overdose og de siste utgavene av velkjente Grand Theft Auto (GTA). Spesielt visuelt spilles det på samme strenger, og man prøver å presentere en stor og organisk spillverden. Den uvilkårlige volden og bilkjøringen er heller ikke helt ulik. Problemet er at Total Overdose blir nest best på samtlige punkter. Verdenen er delt opp i seksjoner med irriterende lastetider imellom, og den føles ubebodd og regissert. Bilkjøringen er ikke helt med på notene, med litt knotete kontroller og rar kameraføring. Den kunstige intelligensen er heller ikke spesielt god, de fleste fiender kan fylles med bly fra avstand uten den minste reaksjon. Dessuten liker de å sette seg fast i ulike hindringer, så her er det bare å plukke dem ned.
Mange oppdrag
Verdenen gir en illusjon av frihet, men føles som sagt temmelig død. Du møter riktig nok mennesker og biler på din ferd, men alt synes nøye regissert. Bonuser er det nok av overalt, alt fra poeng til symboler som leder til oppdrag eller økte attributter. Oppdrag er det mange av, selv utenfor hovedhistorien. Du kan enten cruise rundt i søken etter nye ting å gjøre, eller så kan du velge å starte direkte på oppdragene. Etter en stund blir det dermed fristende å hoppe rett på oppdragene fremfor å kaste bort tid på å kjøre rundt. Dermed risikerer man å miste følelsen av å befinne seg i en verden, oppdragene styrer alt for mye. Selve historien er morsom og interessant, fylt med klisjeer og uventede vendinger. Du lagrer spillet med jevne mellomrom på lagringspunkter, så her er det ikke ofte at du må spille store deler om igjen til det kjedsommelige.
Våpenutvalget i Total Overdose et ikke bare enormt og variert. Nei, det er morsomt også, nesten vulgært vil mange si. Her kan du likvidere latinske bandidos med alt fra spader, via avsagde hagler til enorme granatkastere. Du kan selvsagt bære et vell av drapsmidler om gangen, og eventuell bytting av våpen er enkel og rask. Du kan sågar kombinere dem. Et eksempel er at du kan kaste granater, for så å skyte dem når de er i lufta. På denne måten blir du kvitt fiender som står i vanskelige eleverte posisjoner. I vanskelig situasjoner kan du også låse siktet på destruerbare objekter. Folk i Mexico er merkelig ville etter å sette fra seg bensintønner rundt omkring i landskapet. Bruker du disse riktig vil resultatet blir katastrofalt for slemmingene. Når du først har blitt kvitt en fiende, vær oppmerksom på om de bærer hatt. Gjør de det kan du fange den i luften i det øyeblikket de faller mot bakken. Poengløst, men morsomt.
