Winter Games og Summer Games er spillnavn som utvilsomt klinger godt i mange gamerører der ute. Nå prøver 49 Games og 2K Sports å gjøre nostalgien til et fjernt minne med spillet om vinterlekene i Torino 2006. Når vi skriver nettopp 2006 burde jo alt ligge til rette for at vi endelig får et OL-spill som holder høy standard. Denne typen sportsunderholdning er likevel litt av en nøtt for spillutviklere. Man må blande realisme og følelsen av tilstedeværelse med en sosial, lettfattelig og underholdende spillopplevelse. Her faller dessverre Torino 2006 mellom en stol eller to. Sett deg i hockey og sus videre ned i omtalen for å finne ut hvorfor.
Upersonlige motstandere
Torino 2006 tilbyr deg åtte grener, som totalt gir femten øvelser. Grenene vi snakker om er hopp, bob, aking, alpint, skøyter, kombinert, langrenn og skiskyting. Når du skal spille kan du velge femten, ni eller én enkeltøvelse. I tillegg kan du sette sammen din egen miks av øvelser. Underveis blir du rangert på en poeng- og medaljetabell som teller ti deltakere. Hvis du spiller alene er det lite inspirerende at motstanderne heter Computer 3 og Computer 7, men konkurrenter er de i hvert fall. Enspillermodusen er for øvrig prikk lik flerspillerdelen, noe jeg kommer tilbake til senere. Hvis du skulle klare nye rekorder blir de lagret i toppscore-tabeller, kjekt å ha når du skal skryte til besøkende utfordrere.
Realisme og tilstedeværelse scorer ikke Torino 2006 spesielt høyt på. Flere av spillelementene er så forenklet at øvelser rett og slett oppleves som komiske. Hoppingen er for eksempler en dårlig utgave av det svært middelmådige RTL Ski Jumping 2006 – det sier vel sitt. Min favorittgren i OL-spill er skiskyting, potensialet her er skyhøyt. Uheldigvis er dette løst på en svært dårlig måte i Torino 2006. Langrennet har alt for mye å si, og bom på standplass svir ikke i det hele tatt (5 sekunder tillegg). Dermed straffer det seg ofte om du forsøker å treffe på samtlige skudd. Hvor ble det av strafferunden? Alpintøvelsene er de beste i mine øyne. Selv om skrensingen er litt for følsom, får du i hvert fall et inntrykk av at det er idrett du driver med.
Du trenger ikke å være smart for å lykkes i Torino 2006. Selv om kontrollene er svært lettfattelige og minimalistiske, er det ikke alltid logikken som seirer. Bob er et perfekt eksempel på dette, i hvert fall i begynnelsen av spillet. Her virker det mer eller mindre tilfeldig hvilken plassering du får i starten, men etter et par repetisjoner vil du neppe bli noe dårligere enn nummer én. De ulike vanskelighetsgradene gir kanskje en økt utfordring på kort sikt, men etter et par timer på ”hard” er du likevel olympisk mester i alle grener før du vet ordet av det. Spillet blir altså for lett, spesielt om du skal nyte det alene. Kontrollene er uavanserte, men på PC kan det likevel være en fordel om du har en gamepad å spille med.
Kjønnskvotering er i vinden som aldri før, nå har dette fenomenet også nådd spillverdenen. Øvelsene er cirka delt på midten når det gjelder dame- og herreklasser, og disse synes spikret spillet igjennom. Dette er heldigvis ikke noe problem, spillet blir ikke kjipere fordi du styrer et annet kjønn enn deg selv. Av naturlige årsaker er det ikke hopp for kvinner, deltagelsen her er ikke akkurat overveldende. Til gutter som spiller damer i World of Warcraft: Nei, du får ikke gaver og fordeler ved å være level 3 female human skater.
Ingen spill med respekt for seg selv kommer på markedet i dag uten å ha bonuser du kan låse opp når du klarer ulike oppgaver. Hvis du for eksempel vinner hver eneste øvelser låses det opp en ny vanskelighetsgrad. Problemet er at det ikke frister så mye å ta fatt på nok en repeterende og forutsigbar runde med øvelser bare for å få litt ekstra utfordring. Du kan også låse opp nye ”drakter” til ulike nasjoner om du klarer småoppgaver. Et eksempel på dette er å komme over 155 km/t i et utforrenn.
Fine fjell
Det visuelle ligger på nivå med RTL Ski Jumping 2006 og Ski Racing 2006 ikke helt der oppe, med andre ord. Animasjonene er varierende. I noen grener er de naturtro mens i andre ser utøveren bare dum ut. Det største komplementet jeg kan gi grafikken i Torino 2006 er egentlig bakgrunnene, mektige fjell gir en fin ramme for de ulike øvelsene. Spillet skal også ha for fartsfølelsen det klarer å formidle i de raske øvelsene, her går det unna så det kiler i magen. Dessuten kan du tilpasse kameravinklene når du spiller, som igjen gir litt ulike spillopplevelser. Førsteperson i utfor er for eksempel å anbefale. Du får også muligheten til å se repriser av dine prestasjoner, men disse er mer kosmetiske enn nyttige.
Hvis du holder ørene dine kjær bør du være forsiktig når du spiller Torino 2006. Selv om miljøeffektene er greie (på tross av et slapt publikum), scorer spillet lavt på andre punkter. Kommentatorparet er uinspirerte og irriterende kjedelige. Uten å nevne navn, er opplevelsen som å høre et kjent norsk kommentatorteam (les: damefotball), bare på engelsk. Musikk er sjelden vare i dette spillet, men det skal du være glad for. De få gangene det musikalske virkelig skjærer igjennom er det lite å rope hurra for.
Hvis du vil ha sosiale lag med Torino 2006 bør du ikke invitere mer enn tre venner hjem til deg. Grensen når du skal spille er nemlig fire spillere, noe som er litt trist. Jeg ser egentlig ikke hvorfor man har satt et så lavt tak på antall spillere, ti hadde vært et langt mer praktisk og naturlig valg. Dessuten burde de være mulig å spille mot hverandre samtid i øvelser som langrenn og skøyter, spenningen hadde blitt desto større. Ja, du kan skru på ghost-funksjonen, men det blir ikke det samme. Dette ”spøkelset” er for øvrig ganske merkelig til tider. Det går nemlig baklengs her hos meg, noe som er både småskummelt og latterlig komisk. Til slutt savner jeg muligheten til å spille over nett, det er aldri en ulempe å kunne knuse OL-rivaler fra andre steder i verden. Selv om flerspillerdelen er begrenset, redder den spillet opp fra en sikker bunnkarakter.
Konklusjon
Torino 2006 er greit tidsfordriv i et par timer om du er alene. Hvis dere tilfeldigvis er fire venner som er samlet holder det kanskje som pausefyll ut OL-perioden. Spillet er dessverre overforenklet, uinspirert, og til tider kjedelig. Mon tro om dette er resultatet av hastearbeid? Noen spillelementer er heldigvis brukbare, og en enda mer omfattende flerspillerdel kunne dratt opp totalinntrykket. Hvis du vil ha overdose av idrett de neste ukene kan dette være et greit kjøp, men sørg for å putt noen fyrstikker på tvers foran øynene dine – du vil ikke sovne når du aker i 120 km/t. Eller forresten, selv om du sovner vil du få en brukbar plassering.
