30. The Legend of Zelda Majora's Mask (243 poeng)
«Jeg er blant dem som mener Nintendo burde prøve nye ting med sin ærverdige Zelda-serie, og at de er i stand til det ble bevist for nesten ti år siden. Majora's Mask var en direkte oppfølger til Ocarina of Time, og brukte mange av de samme figurene og fiendene, men var samtidig en helt annerledes opplevelse. Links reise gjennom det underlige landet Termina var både mørkere og mer melankolsk enn tidligere utgivelser i serien. Med bare tre dager til verdens undergang er han fanget i et Groundhog Day-scenario hvor han gjenopplever den samme tidsperioden om og om igjen. Mineverdige personligheter og hendelser, omfattende sideoppdrag som kan få varig innvirkning på deres liv (eller i alle fall til tiden skrues tilbake igjen) og noen av de beste labyrintene i serien bidrar til å gjøre Majora's Mask til en klassiker. Spesielt imponerende er det at Nintendo kun brukte ett år på utviklingen.»
-- Vegard Haug, Gamer.no
28. Sid Meier's Civilization IV (254 poeng)
«Civilization IV var spelet som fornya den fantastiske Civilization-serien. Her turte ein å kaste ut mekanismar som hadde vore med sidan det første spelet, samstundes som ein introduserte ei mengde nye. Resultatet var eit spel som kjentast nytt og friskt, men som likevel tok vare på det som var bra med dei tidlegare spela. Spelet er òg svært utvidbart. Normalt pleier eg ikkje bry meg mykje om brukarlagde modifikasjonar, men Fall from Heaven er glimrande nok til å fortene å bli nemnt her. Det gir Civilization IV den eine tingen det manglar, nemleg kjensla av å delta i ei historie (noko liknande finn ein i Sid Meier's Alpha Centauri).»
-- Kay Are «KayAU» Ulvestad, leser
28. Rome: Total War (254 poeng)
«Rome: Total War fenga allereie når eg såg omslaget, då romersk keisarar og historiar alltid har fascinert. Å her få lov til å setet sine eigne planar ut i spel og jobbe mot ein plass på toppen av den romerske karrierestigen var meir enn eg hadde håpt på. Då det også er delvis historisk korrekt vart det for ein vinnar i boka mi.»
-- Leif Haraldson Aksnes, leser
27. Halo: Combat Evolved (260 poeng)
«Min introduksjon til førstepersons skytespill var en god en. Jeg hadde myst litt på Doom og Quake tidligere, men de var ikke noe for meg. Når jeg fant platen til Halo som jeg fikk gratis med min første Xbox ble det andre boller. Jeg noterte kjapt at det var en samarbeidsmodus, og før jeg visste ordet av det fløy en venn og jeg bort fra eksplosjoner av uante dimensjoner. Jeg ante ikke hva jeg nettopp hadde gjort. Jeg visste ikke hva Halo var; jeg fulgte ikke med på historien, vi hoppet over mellomsekvenser og brukte time på time på å kjøre rundt i Warthoger. At mitt jomfruspill i sjangeren skulle vise seg å være det første som fikk førsteperson skytespill-mekanikken til ordentlig var tilfeldig. Men det som kom i etterkant – et nærmest høytidelig forhold til spillet og oppfølgerne, nå som jeg har fått dreisen på historien, har gjort meg til en engasjert og aktiv deltaker i spillmiljøet. Det er Halo: Combat Evolved som ga meg de første, og beste, spillopplevelsene fra forrige tiår.»
-- Håkon «Laland» Laland, leser
26. Team Fortress 2 (269 poeng)
«Spillets elleville humor og tegneserielignende grafikk virker kanskje sært og barnslig, men få onlineskytere er så balansert og gjennomførte som dette spillet. Team Fortress 2 er det spillet jeg med sikkerhet kan si er det spillet jeg har spilt lengst, med over 600 timer spilt.»
-- Erik «AltF4» Brendløkken, leser
25. Mafia: The City of Lost Heaven (270 poeng)
«Når man skal vurdere både de positive og negative sidene, er Mafia et knakende godt spill. Det har vært mye diskusjon på forumet om hvilket spill som er best av Mafia og Grand Theft Auto III, men det er opp til hver enkelt mener nå jeg. Liker du mer frihet til å gjøre hva du vil, er kanskje GTA III et godt valg. Personlig ble jeg mest hekta på Mafia. De beste argumentene er den gode grafikken, den fengende musikken og den gode atmosfæren. Jeg savner litt humor i spillet, men det hadde kanskje ikke passet inn i denne seriøse settingen. Dette er et skikkelig bra spill som jeg anbefaler på det varmeste.»
-- Jens Lund, anmeldte spillet for Gamer.no
24. Grand Theft Auto: Vice City (274 poeng)
«GTA-serien har fått mykje medfart/gratis reklame i media for å vere spekulativt valdeleg og umoralsk. Dette synest eg i stor grad er ufortent, for GTA-serien baserar seg eigentleg ikkje på billige verkemiddel for å hevde seg. Spelt av ein vaksen spelar, er dette i hovudsak harmlaus verkelegsflukt, med mykje svart humor. Det som er av vald og umoral er der fordi det passar til konteksten, og er karikert til det som for ein normal vaksen vil vere eit relativt ufarleg nivå. Vice City er favoritten min i GTA-serien, truleg mykje på grunn av det fantastiske lydsporet og stemninga i spelet. Ellers er dette, som dei andre spela i serien, ei svært vellaga og rikhaldig sandkasse. Ein kan følgje hovudhistoria, eller ein kan utforske. Kanskje føler du for å køyre drosje i nokre timar, medan songar som «Billie Jean» og «Africa» blir pumpa ut av radioen? Moglegheitene er mange i Vice City.»
-- Kay Are «KayAU» Ulvestad, leser
23. Final Fantasy IX (288 poeng)
«Det er vanskeleg å setje ord på kva eg føler for dette spelet. Det er nesten som å skulle definere familien sin, eller mine næraste vener. Frå første sekund blir du trylla inn i ei magisk verd der kvar einaste person og skapning er karismatisk og elskverdig. Historia er stor, djup og full av emosjonelle høgdepunkt det er heilt umogleg å gløyme. Det er så mange herlege personar og magiske augeblikk i dette spelet at det er vanskeleg å vite kvar ein skal byrje. Det er mange triste hendingar i spelet, men det kjem aldri i vegen for herlege krumspring og ein søt og lettare naiv humor som kan varme hjartet. Samtidig er det bortimot kriminelt å ikkje trekkje fram alle dei herlege elementa som legg seg rundt handlinga. Element som Moogle-folket som i Final Fantasy IX meir enn noko anna Final Fantasy-spel har ei dominant og fabelaktig rolle. Vi kan heller ikkje gløyme dei fantastiske Chocobo-elementa der du reiser på skattejakter og omsider møter den største og feitaste Chocoboen gjennom tidene. Sleng på kortspelet Tetra Master og den fantastiske musikken til Nobuo Uematsu, og du har eit av ikkje berre tiårets, men heller tidenes beste spel.»
-- Øystein Furevik, Gamer.no
22. Grand Theft Auto IV (305 poeng)
«Grand Theft Auto IV er det mest imponerende spillet jeg har spilt på mange år. Her får vi en gigantisk spillverden, simulert til ned til minste detalj, herlig og dynamisk action, en av actionspillhistoriens beste historier, side opp og side ned med hysterisk humor og time etter time med enspillermoro. Og når du først har spilt gjennom den massive enspillerdelen, kan du legge ut på nettet for uendelig moro med alle de herlige leketøyene spillet byr på. Jeg har virkelig lyst til å fleske til med en tier her – en del av meg føler at er det ett spill som fortjener det, så er det Grand Theft Auto IV. Men det er ikke til å komme unna at spillet har noen problemer. Mangelen på lagrepunkter underveis i oppdragene, kombinert med krevende oppdrag som tar lang tid å spille gjennom samtidig som de avsluttes med vanskelige sekvenser, er det største av disse, og den viktigste enkeltgrunnen til at spillet ikke får full pott. Uansett er Grand Theft Auto IV et spill uten like. Jeg elsker det, og det vil nok du gjøre også.»
-- Joachim Froholt, anmeldte spillet for Gamer.no
21. Counter-Strike (315 poeng)
«Med to lag som kjemper mot hverandre som terrorister og anti-terrorister er det duket for mange spennende kamper uansett hvilken side du lander på, og ettersom spillet var et rent nettspill lenge (boter kom først i de senere versjonene) skapte det fort et stort og rikt miljø for spill på nettet i Norge (og gav oss noen av verdens beste lag). En av grunnene til Counter-Strikes suksess er at så fort du dør – og det krever ikke så mange treff før du ligger kald i jorda – så er du ute for hele runden. Dette kan være flere minutter med ingenting annet å gjøre enn å titte på lagkameratene som kjemper for laget ditt, og gjør at døden i spillform blir langt mer kostbar en det den var i andre populære nettspill på den samme tiden – slik som Quake 2 & 3, Half-Life og Unreal Tournament. En av spillhistoriens aller største klassikere - og enerådende på antall timer spilt på nett før World of Warcraft ble lansert.»
-- Mats Lindh, Gamer.no
