Anmeldelse

Top Spin

Alt går i sykluser. Vi fødes, lever 79 år, dør, blir til jord, blir til gress som spises av kuer som lager melk som drikkes av en mor, som føder et barn. Da er det ikke så merkelig at det samme prinsippet gjelder for tennis.

Side 1
Side 2
Side 3

Du er unik
Fra den første menyskjermen har du valget mellom å hoppe rett inn i en singel- eller doublematch eller å starte på den omfattende karrieremodusen. Etter å ha konstruert din egen spiller i en ekstremt detaljert motor slipper du løs på verdenskartet. Karakterkonstruksjonen gir virkelig rom for å lage en tennisspiller som ingen andre har. Ansiktet og kroppen modelleres i detalj og du bestemmer hva slags medfødt talent fyren din skal ha (teknisk god, hurtighet og lignende). Karrieremodusen handler om å spille turneringer, gjøre oppdrag for den sponsoren du velger og trene hos ulike guruer for å bli dyktigere. For å kunne trene må du betale, det er prispengene som driver Top Spins verden (ikke ulikt virkelighetens sport). I utgangspunktet har du fjorten gullstjerner å fordele på fire ferdigheter, så det gjelder å være smart når du velger treningsområde.

De ulike treningssesjonene består stort sett i å treffe ulike punkter på banen med varierende teknikker. Generelt er denne delen for ensformig, med en ettersmak av dusinvare. Likevel er treningen selve ryggmargen i tittelen, og det som driver deg stadig videre på hvileløs fart mellom kontinentene på jakt etter neste utfordring. Spilleren din begynner med en ranking på 100, og det gjelder både å klatre på verdensrankingen og vinne nye ferdigheter for å åpne flere turneringer og sponsoroppdrag. Top Spin er et spill for jålebukker - det legges stor vekt på valg av utstyr og klær, ikke fordi stæsjet har noe å si for spillbarheten, men fordi du ser kul ut. Merkeklærne du kjøper for pengene spilleren tjener kan skaffe deg nye solbriller, skjorter, bukser og sko fra Reebook, Adidas, Nike og andre annonsører som sikkert har betalt gode penger for å være med i spillet.

Tennis er en taktisk gren, en nervepirrende duell hvor det gjelder å lese spillet og plassere seg korrekt på banen. "Stå i T-en", som vi ofte preker betydningen av. Graden av ballkontroll åpner for variert og lumsk spill, noe som gjør atmosfæren upåklagelig. Spesielt i flerspillermodus lukter Top Spin som en tennissokk fra 80-tallet, full av god svettelukt som kjennetegner hard rivalisering og knalltøft spill. Tennis låner seg veldig godt til flerspillermoro. Dessverre er det ikke like strålende i den omfattende karrieredelen. På de enkleste nivåene lider tittelen av en for ubalansert vanskelighetsgrad. Så fort en mestrer de grunnleggende kontrollene befinner du deg snart i den uheldige situasjonen at du er nærmest ustoppelig. Gamer.no har så langt i karrieremodusen tapt 1 kamp!

Det er vanskelig å bedømme om det er KI-en (Kunstig Intelligens) som feiler eller om vanskelighetsgraden er et bevisst valg fra utviklernes side, men de har uansett ikke klart å finne den perfekte balansen som lokker deg nådeløst videre i enkeltspillermodus. Treningsøktene er derimot for vanskelige - eller kanskje de bare virker slik fordi de er kjedelig satt sammen. Karrieremodusen lider av et paradoks - her er masse innhold og spilletid, men variasjonen er ikke stor nok. Det kunne kanskje vært bedre med en bakgrunnshistorie som utvikler seg mens du reiser på kartet eller mer kreative oppgaver. Sponsorjobbene viser tilløp til noe større, men innfrir aldri.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden