70-tallsklassikeren Pong, som startet underholdningsmaskinen vi i dag kjenner som dataspillbransjen, var en ren tennisopplevelse. En ball, to racketer, sort/hvitt-grafikk. Et haikudikt skrevet med piksler, som en mer poetisk spillanmelder kanskje ville beskrevet det. Vi beskriver det heller som et spill med forhistorisk grafikk og svært begrenset holdbarhet. Men selv om Pong er dødt og begravd på historiens digitale kirkegård har det fostret et velskapt barnebarn: Top Spin er Pong for det nye årtusenet.
Serve!
Kontrollskjemaet er Top Spins største styrke, mest på grunn av den gode balansen mellom enkelhet og ekstreme krav til dyktighet for å tyne maksimal effekt ut av det. På XYAB-knappene ligger de ulike slagtypene, og avhengig av kroppens posisjon til tennisballen avgjøres om spilleren din slår en fore- eller backhand. Tid er den tredje beregningsfaktoren - jo lengre du trykker inn slagknappen før du treffer ballen, jo hardere blir selvfølgelig returen. Det er i tillegg enkelt å legge skru på ballen for å overrumple motstanderen ytterligere. Så langt er altså det de grunnleggende trekkene ved kontrollene så ukompliserte at hvem som helst kan plukke opp spillet og ha en rimelig sjanse fra begynnelsen. De fleste kontrollene er nærmest identiske med tidenes nest mest legendariske tennistittel, Virtua Tennis 2, på den nå avdøde Sega Dreamcast.
Men utviklerne har heldigvis vært modige og forutseende nok til også å legge inn ekstrafinesser for spillere som ønsker å utvikle seg og vokse forbi banal knappetrykking. Ved å bruke skulderknappene kan du hente frem spesialslag som virkelig setter motstanderen på prøve. Ved å presse høyre eller venstre dukker det opp en måler med en pendel på skjermen. Ideen er å slippe knappen slik at pendelen stopper så nær midten av måleren som mulig, for å sende av gårde en skikkelig suser. Avhengig av om du bruker høyre eller venstre velger du ulike teknikk. Spesialslagene er risikable. Hvis du ikke treffer ganske nøyaktig gir du motstanderen et umiddelbart poeng, det er heller ikke garantert at et vellykket spesialslag vil vippe den andre spilleren av banen - men uansett gir dette en dybde til et spill som kanskje ikke ville hatt samme holdbarhet uten. Spesialslagene tilfører også en ny dimensjon i Live-delen, og er noe du er nødt til å lære å mestre for å kunne hevde deg.
På toppen av skjermen ligger en INZ-måler som viser hvor stor selvtillit du har. Hvis du spiller godt fylles denne måleren opp etter hvert, og når den er på topp blir spesialslagene enklere å gjennomføre. Etter hvert tapt eller vunnet poeng kan du posere og terge motstanderen. I følge utviklerne skal denne trykkingen produsere INZ, men dette virker ikke helt som lovet. Ideen med klysete fakter for å irritere motstanderen er god når du spiller mot kompiser eller fremmede over nettet, men virker aldri optimalt. Poseringene er for det meste døve og for høflige. Men det er slik tennis er: En snobbesport med små fakter.
