Anmeldelse

Top Spin

Det er drepende stille på tribunen. Svetteperlene renner ned langs pannen. Du kaster ballen forsiktig i luften og sender avgårde den avgjørende serven. Den anspente stillheten brytes av enorm applaus. Velkommen til Top Spin.

Side 1
Side 2

Etter at du har satt sammen spilleren etter eget ønske, er det på tide å reise ut i den store, vide verden. På verdenskartet reiser du fra den ene verdensdelen til den andre, deltar i turneringer og bygger deg gradvis opp et navn. Du har 14 stjerner til rådighet, som kan brukes til å forbedre fire ulike ferdigheter: serve, volley, forehand og backhand. Dette gjør du ved å oppsøke en personlig trener i en av verdensdelene, som gledelig gir deg små treningsoppdrag mot en pen, liten slump med penger. Det gjelder derfor å velge med omhu. Skal du spesialisere deg innenfor et felt eller satse på å være en god allrounder? Alt er opp til deg. Pengene tjener du inn ved å løse små oppdrag for sponsoren du eventuelt måtte slå deg sammen med, eller enkelt og greit ved å vinne turneringer. For å henge med i moten, kan du alltids tømme lommeboka på den lokale klessjappa eller frisørsalongen.

Ikke for trøtte typer Tennis kan lett tas for å være en avslappende sport, men for de av dere som har vært borti tennis før, vet at denne sporten er noe helt annet. Dette gjelder også i Top Spin. En av spillets absolutt største styrker er dets evne til å snu kamper på hodet. De er for det meste veldig uforutsigbare og det krever et årvåkent blikk for å henge med. Motstanderne skifter spillestil og taktikk rett som det er, alt etter hvordan du spiller. På den annen side, blir Top Spin etterhvert for lett. Mens spill som Virtua Tennis alltid lokket spillere (både veteraner og nybegynnere) tilbake til nye utfordringer, mangler Top Spin de helt store utfordringene utover i spillet. Det er først og fremst snakk om karrieremodusen, hvor du uten de store problemene kan komme gjennom uten et eneste tap. Det er uten tvil rikelig med innhold å bryne seg med i Top Spin, men en savner det lille ekstra som lokker deg til å fortsette.

I tillegg til karrieremodusen, kan du hoppe inn i en kjapp singel- eller doublematch, sette sammen din egen turnering for deg og vennene dine eller konkurrere med andre tennisspillere over nett. Spillet støtter dessverre ingen ingame-browser om du ønsker å gjøre sistnevnte, men krever derimot at du installerer Gamespy Arcade. Når du først kommer i gang, er nok flerspillerdelen den biten du vil lære å sette mest pris på. Å spille mot en menneskelig motspiller blir alltid noe annet. For å ikke nevne at det er her du finner de virkelige utfordringene når enspillerdelen begynner å bli for lett. Som på Xbox Live, kan du følge med på Gamespys rankinglister hvordan du gjør det sammenlignet med andre spillere verden over. Sitter du på LAN, har du også mulighet for å spille doublematch sammen med en kamerat.

Sammenlignet med andre tennistitler, ligger Top Spin et godt stykke foran når det kommer til den grafiske siden. Karaktérene er utrolig flott laget, med realistiske animasjoner som glir pent og lett over i hverandre. Til gjengjeld virker dessverre omgivelsene nokså stive og statiske. Fargene er pene, banene varierte og det hele er behagelig å se på. En skulle bare ønske at utviklerne hadde tatt seg tid til å gi mer liv til omgivelsene, og ikke bare det som skjer på selve banen. Resultatet er at det ikke er et veldig krevende spill, teknisk sett. Aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Lydsiden i tennispill er stort sett av den begrensede typen. Du har lyden av spillerne/ballen som beveger seg, litt støy i bakgrunnen og dommerens monotone stemme. Den stemningsfylte atmosfæren du for eksempel finner på en fotballarena uteblir. Tennis er en beskjeden sport, sånn sett. I stedet får vi litt applaus innimellom om vi gjennomfører et fint stykke spill. Kommentatorene vi alle elsker å hate, blir plutselig et stort savn. Det er ikke det at lydbildet er dårlig, men det kan fort bli dødt og småkjedelig å høre på.

Konklusjon Top Spin er mer eller mindre nøyaktig det samme vi fikk til Xbox i fjor. Dette er nødvendigvis ikke negativt, for PC-spillerne har lenge savnet et godt tennisspill. Samtidig vil nok noen småsutre over det faktum at utviklerne ikke har forbedret de sidene ved spillet som kunne trengt en finpuss. Den ubalanserte vanskelighetsgraden, at spillet rett og slett etterhvert blir for lett, kan være et eksempel. Om du kan tilgi alt dette, vil du sitte igjen med et enkelt kontrollsystem som samtidig klarer å gi spillet dybde og en solid flerspillerdel som er garantert til å underholde. Det beste av alt - du trenger ikke engang like sporten for å ha det moro.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden