Du kan ikke beskylde Silicon Knights for å være uambisiøse, i hvert fall ikke hvis du har testet Too Human på Xbox 360. Dette actionrollspillet er fornøyelig og forvirrende på en og samme gang, men det vi har sett så langt har gitt klarere svar på hva dette egentlig er for noe.

Gud og maskiner

Utgangspunktet er i det minste klokkeklart. Du spiller som guden Balder, sønn av Odin, i et univers der det moderne møter det mytologiske. Æsenes oppgave er å beskytte menneskeheten fra en stadig mer aggressiv maskinhær av ukjent opphav. Mens menneskene bruker et økende antall elektroniske implantater, drikker maskinene menneskeblod for å bli mer like sine fiender. Ironisk og småabsurd, altså. Persongalleriet i spillet inkluderer Tor, Loke, Odin og Frøya, alle velkjente navn fra Norrøn mytologi.

Livets tre, Yggdrasil, har også en sentral rolle i Too Human. Dette treet åpner nemlig veien til et parallelt univers, der du både utfører oppdrag, får et dypere innblikk i historien, og får fatt i mektige gjenstander. Rollespillelementene oppfordrer deg nemlig hele tiden til å ha de beste våpnene og gudeaktige evner. All handling skjer ut i fra gudenes egen by, der du kan besøke butikker og verksteder for ymse tjenester. Her er du trygg og i alles oppmerksomhet, og byen er et fristed mellom kampene.

Før du setter i gang må du imidlertid velge en av fem klasser. Først har du bioingenøren, som er god til å helbrede. Kommandosoldaten er best til å kjempe med distansevåpen, mens «Champion»-klassen er litt god i alt. «Defender» kan ta mye skade, og «Berserker» er for de som liker å gå helt bananas med sine offensive kvaliteter.

Kampene er grovt sett delt opp i bruken av gammeldagse nærkampvåpen og moderne skytevåpen. I nærkampene bruker du sverd, økser eller slegger til å denge dine mekaniske fiender. Slagene kan bli svært så kaotiske, med store bølger av slemminger som vil ta deg – ja, det minner faktisk til tider om Ninety-Nine Nights. Hvis du har litt avstand til fiendene kan du pepre dem fulle av bly med ulike skytevåpen, og på papiret er dette en god kombinasjon.

Balders nærkampevner er interessante. Du styrer angrepene hans med høyre analoge spake, og du kan bygge opp kombinasjoner både i luften og langs bakken. Når disse fungerer er det både spektakulært og effektivt, og du kan kvitte deg med mange fiender om gangen.

Skytevåpen er langt enklere, og med autosiktet er det ikke problematisk å plukke ned fiender fra avstand. Det som imidlertid er litt problematisk er en venstre styrespake som ikke er helt med på notene. Når du skal bestemme retning for angrepene går det treigt og det er upresist, noe som skaper en litt ujevn kampopplevelse. Du føler liksom aldri at du har helt kontroll over Balder.

Masse utstyr

Til gjengjeld spares det ikke noe på utstyrsnivået i Too Human. Her blir våpen og rustning kastet etter deg over en lav sko. Dette er nesten litt synd, for du føler ikke at du må jobbe skikkelig for å få gjenstandene, og da gir det ikke en like stor glede å få fatt i et supersverd eller en fet rustning. Utstyret blir for øvrig skadet ved bruk, og må repareres med jevne mellomrom for å holde seg. Utstyret kan også oppgraderes med spesielle runer og du kan bygge ditt eget utstyr ved hjelp av skisser du finner rundt om kring i spillet.

Etter hvert som du nedkjemper fiender går du opp i nivå, og det at du kan forbedre figuren din står helt sentralt i spillet. Balder får tidlig kritikk for å være for menneskelig («too human»), fordi han nekter å bruke elektroniske implantater. Dette kan du endre. Tidlig i spillet får du nemlig valget mellom den humanistiske og elektroniske veien, et valg som påvirker hvilke typer utstyr og evner du kan ha.

Evnene utvikles ved at du får ferdighetspoeng hver gang du går opp i nivå. Disse poengene fordeles på et ferdighetstre, der du først må fylle opp poenggrensen til en egenskap før du kan gå videre på neste. Dette systemet virker spennende, om enkelt, og stimulerer til fortsatt spilling .

Her kan du for eksempel velge mellom å bli en mester i nærkamp eller å være best med skytevåpen – retningen du vil ta bestemmes av deg. Utvikleren burde imidlertid gjort det klarere når du går opp i nivå, for et anonymt og rotete brukergrensesnitt klarer ikke alltid å formidle denne bragden på en tilfredsstillende måte.

Importerte slemminger?

De blodtørstige maskinfiendene du møter på minner litt om de vi så i Mass Effect. De er varierte i utseende og smidige i kamp, men den kunstige intelligensen er stort sett ganske doven. Det er ikke et problem for deg å ta ut horder av slemminger samtidig, og da gjør det kanskje ikke så mye at soldatene du har med deg dør som fluer – før de på magisk vis dukker opp rundt neste hjørne. Sjefskamper er litt hardere, men når du dør vekkes du til live et øyeblikk senere. Med nærmest evig liv er ingen utfordring for stor for deg.

Det er verdt å nevne at ulike fiender krever forskjellige taktikker. Enkelte skurker kan kun tuktes med skytevåpen, mens andre krever nærkamp. Vær obs på at noen av dem også eksploderer når de dør, og det kan svi på lanken. Sjefskampene gir enda en ny dimensjon, da du innimellom må trykke på bestemte kamper for å komme i riktig angrepsposisjon.

Visuelt synes jeg Too Human presterer ganske godt. Miljøene er teknisk flotte og varierte, dog uten de helt store «wow-øyeblikkene». Kameraføringen er interessant, men en blanding av stasjonære vinkler og følgekamera. De mange figurene er lett karikerte og litt utrykkløse. Fienden kunne med hell vært noe mer fryktinngytende, jeg har i hvert fall til gode å pisse i buksa av redsel så langt. En haug med usynlige vegger hemmer også innlevelsesgraden i spillet. Du føler deg liksom ikke som en gud når du ikke kan vasse i små innsjøer.

Mellomsekvenser er det nok av i Too Human, men de preges dessverre av flåsete dialog og en haug med klisjeer. Historien er grei nok den, men det blir vanskelig å knytte seg til figurene rundt deg. Du tror rett og slett ikke nok på dem når de åpner kjeften, og de er ganske platte i ansiktet når det prater. Musikken er til gjengjeld i toppklasse og rir på bølgen av action spillet gir oss.

Konklusjon

Too Human har lenge vært en litt rotete gåte for oss spillere, men etter å ha testet en nesten ferdig versjon begynner det å demre – i hvert fall for meg. Konseptet er spennende, og det fungerer til tider godt med kampsekvenser der man blander gammelt og nytt. Ferdighetssystemet er også et positivt innslag, men jeg er skeptisk til at du får kastet topputstyr mot deg uten å måtte jobbe veldig mye for det. Historien er interessant, men persongalleriet virker så langt å bestå av relativt lite interessante figurer. Vi ser likevel frem til å utforske mer av denne norrøne verdenen, og vi vil gi deg vår endelige dom når spillet kommer ut i slutten av august.

PS. Too Human er eksklusivt til Xbox 360, og det ble nettopp lagt ut en demo av spillet på Xbox Live.