Blass grafikk
Grafikken i THUG har fått seg en liten oppgradering fra THPS4. Den er dog såpass liten at det ikke er mye å skryte av. Banene i spillet er for det meste omtrent like store som de var i THPS4. Noen er en smule større, men ikke på langt nær så store de burde ha vært. Banene har heller ikke særlig bedre grafikk enn tidligere. Teksturene er blasse, modellene er enkle og det meste er ganske kjedelig. Spillermodellene er heller ikke mye å skryte av denne gangen. De er ikke dårlige på noen måte, men de er ikke på langt nær så detaljerte og glatte som de burde være. Det er nok i all hovedsak maskinvaren i PS2 som er grunnen til at grafikken er såpass lite spennende som den er. Grafikken i THUG på PS2 er faktisk hakket dårligere enn grafikken var i THPS4 var på Xbox.
Høyden på bygningene er en forbedring. Du kan nå komme høyere opp enn noen gang før. Når du først er der oppe i høyden kan du speide utover byen for å velge hvor du vil skate. Dette er dessverre ikke nok til å gjøre spillet særlig imponerende grafisk. Neste gang burde det se mye bedre ut. Den kjedelige grafikken skader ikke spillet, men den gjør det mindre inspirerende å spille det.
Litt Clash bedrer moralen
Når det gjelder lyd i slike spill kan man nesten klippe ut et avsnitt fra en hvilken som helst omtale som omhandler actionsport. Lyden er nemlig mer eller mindre lik fra gang til gang. Når det gjelder alle brettrelaterte lyder er det lite nytt som har skjedd. Det er kanskje ikke så rart siden de var nærmest perfekte forrige gang, og gangen før det. Det som er nytt av året er filmklippene som kommer innimellom kapitlene i spillet. Her har man fått tak i skuespillere til å ta seg av stemmene til hovedpersonen, det vil si deg, og en del andre karakterer. Stemmene til alle proffene og andre virkelige personer i spillet er spilt inn av den personen. Altså har Tony Hawk spilt inn all dialog hans figur har i spillet og så videre. Det samme gjelder alt Stacy Peralta sier og han sier ganske mye sære greier.
Det elementet som etter hvert har blitt det viktigste i lydbildet for denne sjangeren er musikk. Her skuffer ikke THUG. Med sine rundt 80 sanger er det noe for en hver smak her. Band som The Clash, Fu Manchu og Kiss dundrer i høyttalerne og skatingen går som en dans. Savnet etter Iron Maiden er så klart der, men selv uten Maiden er lydsporet meget bra. Hadde man droppet noe av all gangster-rappen og heller lagt inn litt ekte 80-talls rock hadde det blitt enda et hakk bedre.
Konklusjon
Tony Hawk's Underground tar oss tilbake til den virkelige skatingen. Den du driver med sammen med vennene, på gata i fritida di. Spillet har en riktig moral og prøver nok å lære en del unge skatere hva det hele egentlig går ut på. Det blir allikevel litt overfladisk å snakke slik når alt det er gjort for å tjene mest mulig penger. Spillet er uansett et godt spill. Med en god historie som går gjennom hele spillet har man her tatt steget videre fra de tidligere Tony Hawk's-spillene. Spillet tilbyr en rekke nye muligheter å ta deg frem på. Elementer som gir spillet en mye større dybde enn tidligere. Det at du kan hoppe av brettet og bevege deg til fots er et velkomment tiltak.
Noe som ikke er så velkomment er bilkjøringen, den er elendig laget og har ingen virkelig funksjon. Banene er fortsatt så små at man aldri trenger noen annen transport enn det brettet eller skosålene kan by på uansett. Noen annet som er skuffende med banene er grafikken. Den er ikke på langt nær så god som den burde vært. Teksturene er blasse og kjedlige, modellene er lite detaljerte og uinspirerte. I det hele tatt kunne man ønsket seg en mye mer oppgradert grafikk i forhold til forrige spill. Heldigvis er lyden god, noe som veier opp en del. Alt som har med skatingen å gjøre er som det burde. Best er dog lydsporet og dialogen i spillet. Det er masse nytt her, men det er fortsatt ikke så banebrytende som man kunne ønsket seg. Skatingen er stort sett den samme som før, selv om noen nye elementer hjelper på. Er du fan av THPS-serien må du uansett helt klart ha dette spillet i samlinga di.
