Klassisk moro
I klassiskmodus blir du kastet en del år tilbake i tid. Faktisk så langt tilbake som til spill nummer tre. Her har du ikke den samme friheten til å skate rundt og se etter ting som du hadde i spill nummer fire. Du har heller ikke presset på deg for å følge en historie som driver spillet videre. To minutter på klokka og en rekke oppgaver som skal løses er det som gjelder. Du skal prøve å oppnå forskjellige poengsummer, samle bokstavene S-K-A-T-E eller C-O-M-B-O samt en rekke andre ”gammeldagse” oppgaver. For oss som har fulgt med serien siden starten er dette et velkomment gjensyn med en tid vi for lengst trodde var forbi. Ikke bare er det utrolig morsomt og utfordrende, det gjør også at spillet virkelig er verdt pengene. Det er ikke mange spill som gir så mye for pengene som THUG2. Som om ikke disse to modusene var nok har du plenty med annet å ta deg til også.
I det du starter spillet har du nemlig en rekke forskjellige valg. Du har de to hovedmodusene, men du har også en del andre ting du kan ta deg til. Blant annet kan du lage en egen skater. Jeg valgte, som vanlig, å lage noen som minnet om meg selv. Vel, det minnet litt om meg i alle fall. Om ikke det er helt din greie kan du lett lage skatere i alskens farger og fasonger. Du kan sette sammen alt fra små sumodverger og strøkne berter til roboter og samuraier. Videre har du tilgang til hatter, hjelmer, briller, forskjellige tatoveringer og så videre. Med andre ord kan du lage omtrent hva du vil. Når den biten er klar kan du gå videre til å designe ditt eget skateboard, din egen graffitisignatur, dine egne baner eller egne triks. Det er mer enn nok muligheter til å gjøre spillet til ditt eget.
Jorda rundt på rullebrett
Historiemodus foregår over syv forskjellige baner og tre forskjellige kontinenter. USA er naturligvis sterkest representert, med fire av banene. Hvert av stedene har elementer du kan kjenne igjen fra virkeligheten, samt noen som er typiske for stedet uten å nødvendigvis være ekte. Boston har for eksempel en skute som representerer The Boston Tea Party og en bar ved navn Jeer’s (minner litt om en gammel komiserie, gjør det ikke?). Sydney har Bondi Beach og Berlin har deler av Berlinmuren stående. Banene er ikke nevneverdig større i flate enn de var tidligere, men muligheten til å klatre opp på tak og høye bygninger gir allikevel et brukbart spilleområde.
Du må regne en god del timer for å spille gjennom historien. Som belønning etter endt arbeid får du en heftig og ganske spektakulær avslutning. En del av tingene du må gjennom først er derimot ganske platte og kjedelige, for ikke å snakke om teite. Nytenkning er vel og bra. Når en serie har nådd seks spill må man nødvendigvis prøve nye ting. Dessverre har man prøvd litt for hardt på en del elementer i historiemodus. Derfor er det så inderlig deilig at det også følger med en god, gammeldags karrieremodus. Som verktøy for å klare deg godt i begge modusene har det kommet en del nye triks og ting du kan gjøre. Forrige gang kom muligheten for å gå av brettet og å klatre. Denne gangen har man innført en slags "bullet time"-effekt. Ved å gjøre gode triks fyller du opp "special"-måleren din. Når denne måleren er full kan du trykke inn den hvite knappen på kontrolleren for å oppnå fokustid. Alt går plutselig i sakte film, noe som gjør det atskillig lettere å holde en kombo i gang, på den måten oppnår du ekstreme poengsummer.
