Kunstnerisk utfoldelse
I DS-versjonen har man også muligheten for å tegne sine egne grafittimalerier og skateboard ved hjelp av den trykkfølsomme skjermen. Her kan man tegne rett på med pennen, men heldigvis er det en del figurer det går an å kombinere og fargelegge for de av oss som mangler frihåndsevner. Det er også mulig å konfigurere lyden i spillet, ved å spille inn egne lydeffekter for skateren sin. Dermed er muligheten der for å få norsk banning og steiking hver gang du faller, og spontane gledeshyl når du drar en sinnsyk kombo.
Som sagt er kontrollene på DS-versjonen eksemplarisk enkle, mens på GBA-versjonen oppleves de som mye mer kronglete. GBA-en mangler ett par knapper som DS-en har, og dermed må man mye mer aktivt bruke skulderknappene, en løsning som ikke fungerer optimalt. I tillegg skaper kameraet og brettdesignen en del problemer på GBA-en. DS-versjonen har et kamera som følger skateren og spillet foregår i 3D. På GBA er kameraet statisk, skrått ovenfra-og-ned. Sammen med en leveldesign med mange høye bygninger blir dette en dårlig kombinasjon. Ofte er det vanskelig å få timingen riktig på en del triks, og bygninger og andre hindringer kommer i veien for å se hvor man skal lande. Det er også flere av brettene som har for få steder som egner seg godt til å lage lange trikserekker. Der man på Nintedo DS kan dra de rareste kombinasjoner og lande trygt på beina, blir til og med de enkleste quarterpipe-triksene vanskelige på GBA.
Skandaløst lydspor
Det er heller ikke bare dette som er problematisk med GBA-versjonen. Lydsporet er skrekkingrytende dårlig. Utviklerne har laget noen midi-aktige versjoner av punk- og hardcore-lydsporet på DS-versjonen og slengt det med. Det hele høres ut som et punkcoverband på danskebåten, og resultatet er rett og slett flaut. Det hadde vært mye bedre om utviklerne hadde engasjert en skikkelig komponist til å hjelpe dem med et nytt lydspor. Denne besudlingen av noe mange anser som "hellig" kulturarv grenser nesten opp mot å være blasfemi!
På den positive siden fungerer grafikken godt. Spillverdenen blir fremstilt på en litt klinisk, sikkerhetsbrosjyreaktig måte, og animasjonene glir veldig godt.
Begge spillene har mulighet for å spille mot andre mennesker. På GBA foregår dette ved hjelp av en link-kabel, mens Tony Hawk's American SK8land på DS er et av de første spillene som støtter spilling via WiFi og Internett. Dermed har man mulighet for å spille mange forskjellige spillmoduser mot folk fra hele verden. I tillegg kan man laste ned ekstramateriale til spillet, laste ned replays av de beste online-skaternes triks og komme med på den globale high-score-lista.
På DS er det fem forskjellige flerspillermoduser: Freeskate, Combo Mambo, Trick Attack, Score Challenge og The Price Is Wrong. Freeskate innebærer at to figurer skater rundt på frislipp i banen. Dette er også den modusen som blir satt igang i det man entrer flerspiller, helt til en annen modus blir valgt. I Combo Mambo er det om å gjøre å få kombinasjonstriks med høyest mulig poengsum, mens i Trick Attack skal man klare å få flest mulig poeng samlet sett. Disse to foregår innenfor en tidsramme på to minutter. I Score Challenge er det om å gjøre å være første mann over en viss poengsum, mens i The Price Is Wrong må man komme innenfor et visst poengintervall. Kommer man over den satte poengsummen, trekkes poengtriksene fra den samlede poengsummen til man er under "mål-poengsummen", og sånn fortsetter det til man har truffet blink.
En del rutinerte Tony Hawk-spillere har vært misfornøyde med at populære moduser som H.O.R.S.E. og Graffiti Tag-modusene ikke er inkludert denne gangen, men de andre modusene gjør så godt de kan for å veie opp for savnet.
WiFi-spillingen fungerer veldig godt, og når man har sust gjennom enspillermodusene (som tar sin tid å gjøre komplett), gir det DS-spillet en ekstra dimensjon at man kan spille mot kjente og ukjente fra sofaen i stua.
Konklusjon
Tony Hawk's American SK8land for Nintedo DS er en veldig vellykket utgivelse. Gameplay-messig fungerer spillet like bra som sine forgjengere, og grafikken, flerspillermuligheten og varigheten er veldig bra. GBA-versjonen av samme spill blir dessverre for spesielt interesserte. Kombinasjonen av dårlig kamera og brettdesign, lite actionfølelse og fæl musikk gjør at spillet toppen kan fungere som tidsfordriv for skatere i vinterdvale. Den gode følelsen av frihet når man lenker sammen det ene trikset etter det andre forekommer altfor sjeldent i Tony Hawk's American Sk8land for GBA, og det er nok bare ihuga fans som vil gidde å låse opp alle banene og legge tid ned i denne utgivelsen.
