De av oss som er så gamle at de opplevde 1990-tallet, husker kanskje spesielt året 1996. Da entret nemlig spillet Tomb Raider PlayStation-scenen, gjorde seg sterkt bemerket, og ble stående igjen som et av de beste spillene på PlayStation noensinne. Spillet var revolusjonerende på mange måter, og det var et av de første som viste hvor flott 3D-grafikk PlayStation var i stand til å håndtere. Nå, nesten åtte år etter, har teknologien gjort det mulig for oss å gjenoppleve dette spillet i et mye mindre format, på Nokias snertne spillemobil N-Gage.
Imponerende teknologi Har Tomb Raider og Lara Croft anno 1996 gått ut på dato, eller klarer det fremdeles å fenge oss spillglade mennesker, som etterhvert har blitt forferdelig bortskjemte med storspill etter storspill? En ting er i alle fall sikkert: Det som evnet å imponere grafikkmessig i 1996, er håpløst gammeldags sett med 2004-øyne. Likevel er det imponerende at slik, tross alt, avansert 3D-grafikk kan utfolde seg på et så lite stykke maskinvare. Som nevnt tidligere, så er dette altså det originale Tomb Raider-spillet fra PlayStation, konvertert over til N-Gage. Spillets handling går framfor alt ut på å skyte fiender, trykke på knapper for å åpne dører, hoppe fra klippe til klippe osv. Dere skjønner tegningen, det er reinspikket action det er snakk om, og det evner å underholde også i dag, i alle fall til en viss grad. En annen ting ved Tomb Raider til N-Gage som vekker minner, er PlayStations utrolige lange lastingstider. Det er ikke stort bedre på N-Gage, som må laste inn data for hvert fullført nivå. Dette fører til mye venting og lange avbrudd, noe som kan få utålmodigheten til å spre seg i blodet for noen og enhver. Online-muligheter Kontrollsystemet i spillet er kronglete. Lara Croft er unødvendig vanskelig å håndtere, og N-Gages relativt tettsittende tastaturknapper gjør at du lett kan trykke feil, noe som fort kan gi et katastrofalt resultat. Spillet tar i bruk nesten alle tolv tastaturknappene, og det er i startfasen veldig tidkrevende å sette seg inn i hvordan kontrollsystemet fungerer. Løper man fremover, vil ikke Lara stoppe av seg selv om man slipper knappen. Man blir da nødt til å stoppe henne ved å trykke på ryggetasten, noe som er ganske så irriterende. For øvrig reagerer Lara greit på knappetrykkene. Selv om kontrollsystemet i seg selv kan virke noe utdatert og tungvint, er det likevel funksjonelt. Man kunne uansett ha ønsket seg et noe lettere knappesystem, som virket mer logisk. Veldreid Lara Lyden derimot, er en begredelig historie. Den er nærmest fraværende, og består kun av enkle, små lyder som gåing, skyting og små ynkelyder fra Lara i det hun klatrer opp en vegg. Musikk er et fraværende element i dette spillet, og dypt savnet. Det at de få lydene spillet inneholder i tillegg høres forferdelige ut, bidrar bare til å ytterligere tydeliggjøre at dette spillets lydside er noe av det dårligste noen gang. N-Gage er i stand til å spille av lyd i relativt høy kvalitet, og da er det meget merkelig at dette spillet utnytter den muligheten i så liten grad som det faktisk gjør. Konklusjon
I tillegg til det originale eventyret fra 1996, gir Tomb Raider på N-Gage deg også muligheten til å konkurrere mot andre spillere fra hele verden. Det er ikke snakk om en flerspillermodus i tradisjonell forstand, men en modus som gir deg sjansen til å konkurrere mot andre spilleres tider i forskjellige spillutfordringer, blant annet ved å finne flest mulig juveler i løpet av kortest mulig tid. Tilgangen til andre spilleres tider får du ved å laste ned en "skygge" av den ønskede spillers tidligere prestasjon på din egen N-Gage. Du vil så ha muligheten til å konkurrere mot hans beste tid samtidig som du ser hvordan han beveget seg på skjermen ved hjelp av "skyggen" hans. Denne modusen er et spennende og nødvendig tillegg for å gi det originale Tomb Raider den lille "2004-ansiktsløftningen" det behøver for å appelere til dagens gamere.
Grafikken er spillets sterkeste side. Lara Croft ser forbausende veldreid ut også i lommeformat. Det er lite som skiller denne versjonen fra PlayStation-versjonen hva grafikken anngår, og det er imponerende med tanke på hvor liten N-Gage faktisk er. Et monster skjuler seg under det beskjedne, lille skallet. Det er kun Tony Hawk som i mine øyne ser like imponerende ut på N-Gage som Tomb Raider, og spillets grafikk er nesten den største grunnen for å gå til annskaffelse av spillet. Det imponerer faktisk kompisene å vise frem så imponerende grafikk på en mobiltelefon.
Man sitter igjen med blandede følelser etter å ha prøvd dette spillet. Grafikkmessig er det noe av det mest imponerende på N-Gage så langt. Spillbarheten er så som så, og lyden er til å drikke gravøl av. Likevel har spillet en viss underholdningsverdi, og fans fra PlayStation-utgaven vil helt sikkert finne mye nostalgi å glede seg over her. For alle andre, som møter dette spillet med et nøytralt sinn, vil nok ikke Tomb Raider til N-Gage bli et spill å minnes i alt for lang tid. Uansett er grafikken alene verdt en liten titt.
