STOCKHOLM (Gamer.no): I løpet av en halvtime har jeg unnsluppet fangenskap i en hule som raste ned. Jeg har tryna, kuttet meg, blitt skutt etter, balansert på en råtten trestokk over et høyt fossefall og knapt nok rukket å puste.
Den første timen av nye Tomb Raider er langt fra avslappende. Gang på gang mobiliserer den stakkars jenta seg for en ny utfordring, den ene verre enn den andre. Overlevelsesinstinkt, stahet og en indre styrke skinner igjennom.
Dette er historien om Lara Croft, en av de mest ikoniske spillfigurene vi har.
Kjemp for livet
Når du endelig står på klippene etter å ha kjempet deg ut fra dødens hule, åpner spillet seg. Langt der nede ser du mange skipsvrak, et tegn som forteller deg at Lara og hennes følge ikke er de første som lider denne skjebnen.
Fra dette punktet utspiller Tomb Raider seg som en blanding av Uncharted, Far Cry 3 og de tidligste spillene basert på den formfulle damen. På samme måte som kjente tegneseriefigurer som Batman, Spider-Man og Superman nå blir gjenfortalt på film, skal vi få se hvordan Lara blir den damen vi er kjent med.
Det umiddelbare inntrykket er at dette er en voksen historie. Det er mørkt, dystert og møkkete. Det er en vanskelig vei heltinnen har å gå, og det er mange tøffe hindre å overkomme.
Fra den intense åpningen tas vi med gjennom en form for opplæring sammen med frøken Croft. Vi finner etter hvert ly, og geleidet via radio av Laras mentor blir vi sendt på jakt etter våpen. Etter litt leting finner vi en bue, og moroa kan begynne på ordentlig. Vi må jakte på rådyr for å finne mat, og ulike deler av øya åpnes opp for utforsking. Det virker som om dette spillet legger seg et ste mellom Uncharteds lineære, actionpregede stil og Far Cry 3 som åpne verden.
I hvert område du tas med inn i finnes det ulike gjenstander å samle, hemmeligheter å finne og små sidehistorier å oppdage. Noe er bare for samlingens skyld, mens andre åpner opp hele kartet slik at du ser hvor alt er plassert. Er du, som meg, en som må ha 100% på slike spill har du mange timer med leting foran deg på denne øya.
Ved hjelp av et enkelt knappetrykk blir omgivelsene rundt grået ut, og kun interessante steder lyses opp. Dette er en funksjon som kan sammenlignes med «detective vision» i Batman, og fungerer greit om du står fast. Ikke alt vises ved å bruke dette, men det er et verktøy i jakten på alt som kan samles. Personlig er jeg ikke noen stor tilhenger av dette, og brukte heller ekstra tid på å finne ting på egenhånd.
Det er også en egen liten del i spillet der du kan oppgradere utstyret ved hjelp av gjenstander du samler underveis. Ved å samle inn nok, kan du lage en bedre bue, fikse ammunisjonskapasitet på pistolen og diverse andre oppgraderinger. Det er fritt fram til å bruke så mye tid man bare vil på alle disse sideoppdragene og innsamlingsaksjonene, eller kun kjøre gjennom historien som utfolder seg.
Brutalt øyliv
Og det er ingen hyggelig historie man får oppleve. Øya Lara og vennene hennes har havnet på er bebodd av en meget hensynsløs gruppe mennesker, som definitivt ikke skyr noenting for å få det de vil ha. Dette byr selvsagt på mange intense skytekamper, der man etterhvert fritt kan velge mellom en stille vei med pil og bue, eller bare plafre løs med maskingeværet.
Selve skytingen i spillet er god, og det å kunne velge fremgangsmåte selv er en bra løsning. Personlig synes jeg det passer best med en stille, kalkulerende måte å ta livet av fiendene på, da jeg føler dette passer bedre med Laras stil enn noe annet. Hun er smartere enn de fleste, så hvorfor ikke i skytekampene også?
Det er en variert og spennende øy vi får utforske. Høye fjell, tett jungel og mørke huler gjør at ingen områder er like. Det er alltid en ny utfordring å finne, og den gode balansen mellom akrobatiske hopp og forsering av miljøene og intense skytekamper gjør at spillet aldri føles kjedelig.
Historien er godt fortalt, med flere interessante figurer underveis. Det er uansett Lara som er stjernen, og utviklingen hennes oppleves både som nær og brutal. Hun gjør ting hun ikke vil, og vokser i tråd med utfordringene og oppgave som blir lagt foran henne. Man kan ane styrken og selvsikkerheten til den «gamle» Lara langt der inne, og det er tydelig at utvikler Crystal Dynamics har holdt seg tro til historien bak spillfiguren. En flott, detaljert grafikk og veldig bra stemmeskuespill bidrar ytterligere til å engasjere.
Konklusjon
Etter tre timer har jeg lyst på mer. Det å skulle gjenskape den mest suksessfulle menneskelige virtuelle heltinne, ifølge Guiness Rekordbok, er ingen oppgave å ta lett på. Sett i lys av hva jeg har sett av historien så langt, og det jeg har opplevd sammen med den nye Lara, føler jeg meg trygg på at hun har blitt godt ivaretatt.
Det er en spennende historie, med et voksent og brutalt innhold. Utviklerne ser ut til å ha funnet en god balanse mellom skytesekvenser, utforsking av øya og tempoet i historien. Alt er meget vellaget, spillet ser nydelig ut og figurene vi møter er interessante. Stemmeskuespill er upåklagelig av det vi har sett så langt.
De mange ulike skytesekvensene var de minst interessante for meg. Jeg hadde mye mer glede av å utforske alle de ulike områdene Lara besøkte. Det å finne alle samlegjenstandene, finne veier til gjemte steder om raide noen huler var der spillet virkelig skinte for meg. Skytingen var mer enn god nok, men er ikke spillets sterkeste side.
Jeg gleder meg veldig til å oppleve resten av historien, og håper den er like bra som denne smakebiten. Da tror jeg den engelske damen vil oppleve en ny vår som en sterk kvinneskikkelse i spillmediet.
Les også: Nye Tomb Raider får flerspiller
Les også: Tomb Raider-utviklerne: – Vi prøver å skape en moden opprinnelseshistorie
Tomb Raider kommer i salg 5. mars, for PC, PlayStation 3 og Xbox 360. Vi opplevde spillet på et pressearrangement i Stockholm, og reisen dit ble betalt av utgiver Square Enix.
