For deg som ikke har lest Tom Clancys roman eller spilt PC- eller Xbox-versjonen går historien slik: Du er kommandosoldaten Sam Fisher som tjenestegjør i the Third Echelon, en underavdeling av the National Security Agency som igjen ligger under den amerikanske regjeringen. Hvis NSA plukker opp etterretningsinformasjon som indikerer trusler mot amerikanske interesser, sniker disse karene seg inn i all hemmelighet og eliminer denne trusselen. Splinter Cell går ut på å luske seg gjennom store områder, knerte fiendtlige soldater og smyge seg forbi avansert alarmteknologi. Fordi oppdragene er av så sensitiv og hemmelig natur fornekter USA enhver befatning med dem. Det betyr at Sam ligger skikkelig dårlig an hvis han blir oppdaget, og må klare seg på egen hånd. Bakgrunnshistorien utspiller seg et par år inn i fremtiden hvor USAs hovedfiender er Kina og Russland.
Menig Fisher er et lite (men viktig) hjul i det store maskineriet, og blir kun foret med et minimum av informasjon om hva som foregår. Derfor utvikler handlingen seg forholdsvis sakte. På brettet Gamer.no har testet skal Sam snike seg inn i den kinesiske ambassaden i Myanmar og sikre databevis. Disse skal avsløre at en kinesisk general ved navn Kong Feirong forsøker å smugle kjernefysisk materiale ut på det sorte markedet. Veien går via taket på en kinesisk restaurant, og ender i ambassadekjelleren. Brettet er ganske kort, men gir likevel et innblikk i spillets funksjonalitet. For deg som er fersk: Sam kan klatre i takrenner, skli langs vaiere, krabbe sidelengs gjennom trange passasjer også videre - generelt sett er han en smidig krabat og har alltid en eller annen ny bevegelse på lur avhengig av situasjonen. I tillegg har Fisher også mulighet til å bruke sivile som våpenskjold og gjemme kroppene til dem han uskadeliggjør.
Skuddsikker grafikk
Det er tydelig at utviklerne har lagt inn svært god innsats på grafikksiden (som er basert på Unreal-motoren) med mange fete lyseffekter og høyt detaljnivå på omgivelsene og karakterene. Den visuelle forskjellen mellom PS2 og Xbox er bemerkelsesverdig liten, selv om et par effekter er droppet denne gangen. Sam er pent animert enten han klatrer i nettinggjerder, sklir langs vaiere eller tøffer seg med det selvlysende nattsynet sitt. Han er også satt sammen utrolig detaljert, nærmest fotografisk. Det mest slående er likevel hvor stor rolle lysforholdene spiller, blant annet med realistisk animerte skygger. Med fare for å bli sparket ut av the Third Echelon: Det er tåredryppende vakkert når månelyset flommer inn gjennom vindusprosser i et mørkt rom og bader heltens mørke manke i sølvskimmer. Sam kan skyte i stykker lamper for å mørklegge områder og få et strategisk overtak og det er i slike situasjoner diverse kikkertteknologi kommer inn: I mørke lokaler bør Sam ta i bruk natt- eller termobriller. Termobrillene er varmesensitive og lar deg spotte levende vesener uten problemer, men er ikke like effektive når du skal bevege deg. Nattbrillene er helt unnværlige når det gjelder å komme seg helskinnet gjennom jobben.
Spillmotorens AI (Artificial Intelligence eller kunstig intelligens på norsk) holder en viktig rolle i spill av denne typen, hvor selve grunnprinsippet er at du skal oppføre deg så stille som mulig for å unngå fiendtlig kontakt. Lydbildet er avgjørende og i teorien må Sam gi fra seg minst mulig støy når han sniker seg gjennom omgivelsene. Derfor er det litt merkelig at det var mulig å pepre en kinakokk full av bly uten at de to soldatene i rommet ved siden av løftet et øyelokk. Vi tilskriver det en dårlig chop suey i betatesten, men fienden virker ikke overdrevent smart. Stort sett er det gjennomscriptede handlinger som teller. Hvor lydhør AI-en er på dette stadiet i utviklingsprosessen er vanskelig å si basert på en liten demo, men Gamer.no har ennå til gode å bråke så mye at noen kommer for å sjekke hva som foregår (verken hysteriske maskingeværsalver eller løping i gangene gjorde vaktene nysgjerrige).
Kontroll på kontinentet
Selve kontrolloppsettet funker fint på Dual Shock 2, men FPS-spill har jo alltid et lite smidighetsproblem på konsoller. Av og til er det et helvete å sikte seg inn på fiendene og du dør uten egentlig å ha gjort noe galt. Det hadde gjort seg med en turboknapp for å flytte siktekornet raskere som i Medal of Honor. Sam er bevæpnet med en lyddempet pistol som er ideell for avgjørende hodeskudd og en automatisk SC-20K-rifle med enkelt- og serieskudd. Rifla har også et kjekt kikkertsikte som er sensitivt for Fishers pust og puls. Med tanke på hvor klønete siktesystemet er lønner det seg sjelden å gå rett i nærkamp - selv om fiendesoldatene tåler mindre enn Fisher skal det ikke mer til enn tre-fire fulltreffere før vår mann går i bakken. Problemene med siktesystemet kan også telle til fordel for realismen. Splinter Cell skal være en like stor utfordring for hjernen som for refleksene, og krever at spilleren planlegger handlingene sine med en sjakkspillers ettertenksomme mine. Sammenlignet med Xbox-versjonen er det et par bevegelser jeg savner på kontrollskjemaet. I demoen finnes for eksempel ingen mulighet til å la Sam holde pusten for mer stabilitet mens han bruker kikkertsiktet. Det er nok høyst sannsynlig at dette kommer til å være inkludert i spillets fullversjon. Vi holder kryssknappen krysset.
Konklusjon
Så langt er Splinter Cell et av de hyggeligste møtene jeg har hatt med etterretningstjenesten. Grafikken er i absolutt toppklasse på LekeStasjon 2, det er basert på en historie av en thrillerforfatter av godt kaliber og hele pakka bærer preg av allerede å ha blitt gjennomtestet på to ulike plattformer. Utviklerne har hatt snart seks måneder å jobbe med PS2-versjonen og hevder selv at denne nye versjonen er overlegen på flere punkter. Hvilke endringer kan vi vente oss? Dette forteller de:
- En bedre fortalt historie.
- Nye kuttscener.
- En ny introfilm på fire minutter.
- En ekstra time med spilletid.
- Et helt nytt brett med nye effekter (snø).
- Nye kikkertbriller som gir en ekstra strategisk dybde.
Ellers er Xbox-eiere lovet støtte for Live på et senere tidspunkt, men det gis ikke kommentarer på om PS2 kan vente tilsvarende. Med fare for å få fanboys på nakken: Så langt virker det som om Splinter Cell kan å bli bedre på PlayStation 2.
