Hvor ble det av oppdragene?
I Splinter Cell skal du spille deg gjennom ni oppdrag spredt over hele verden. Noen oppdrag er korte, noen er lange, noen er enkle og noen er vanskelige. Faktisk må jeg innrømme at jeg til tider synes noen av oppdragene nesten er i overkant vanskelige. Det har skjedd mer enn en gang at jeg har måttet prøve en ting om og om igjen. Når det da er lenge siden siste punkt spillet ble lagret kan det blir ganske irriterende. Da er det bare å huske at det tross alt er min egen uforsiktighet som gjør at jeg er i situasjonen jeg er i. Det er nemlig sånn at om man bare tar seg god nok tid skal det meste gå ganske greit i spillet. Hadde det bare ikke vært for at en i blant føler for å storme fram med avtrekkeren inne. Det var tidlig i utviklingsfasen av spillet snakk om at det skulle være 14 i spillet, og det kan tidvis virke som om det er noen hull ettersom 5 oppdrag er fjernet.
Ofte når du går rundt på et brett hører du folk snakke om et angrep på fiendens base på Kolahalvøya. Andre ganger finner du informasjon om det samme når du bryter deg inn på datamaskiner. Det er tydelig at dette oppdraget er blant de som er fjernet rett før spillet gikk i trykken. Heldigvis er de ni brettene i spillet mer enn nok å spille gjennom. Alle sammen er vanskelige, tidkrevende og veldig spennende. Ubi Soft har selv sagt at noen brett ble tatt ut av spillet for å kunne konsentrere seg om å lage et best mulig spill av de brettene som faktisk er der. Det er tydelig at de har gjort en god avgjørelse, for som det framstår nå brettene som godt gjennomarbeidet. Ryktene vil ha det til at vi med tid og stunder vil få tilgang til ekstra oppdrag, blant annet via Xbox Live. Om dette stemmer eller ikke vil tiden vise, så langt er det lite opplysninger å få rundt dette.
Det lite vondt å si om spillet, det meste er som det burde være. For meg virker det som om få ting kunne vært gjort bedre. Dessverre er det likevel noen problemer å sette fingeren på her også. Splinter Cell er ikke et perfekt spill, bare nesten. Noen av feilene er fillefeil, av den typen ingen andre enn meg bryr seg om. Blant annet har de ikke ordnet en feil som irriterte meg allerede når jeg prøvde spillet i august. En viktig grafisk effekt i spillet er at stoffer, som gardiner og flagg, beveger seg etter vinden, eller ved at du kommer nær dem. Hvis du sniker deg forbi en gardin som henger vil den følge kroppen din, det hele ser veldig flott ut. Hadde det bare ikke vært for at du mer enn en gang i løpet av spillet står med gardina mitt inne i kroppen, det er nemlig sånn at gardina ofte ikke følger kroppen mer enn halvveis. Dette er en liten feil, og går på ingen måte utover spillbarheten, men det er en feil av den typen som irriterer meg.En annen ting Ubi Soft burde klart å fikse, er ting som går gjennom vegger. Når du sniker deg langs en vegg med pistolen eller geværet framme, kan du risikere at munningen på dem forsvinner inn i veggen. Dette er også en lite viktig feil, men det er en av de tingene som ødelegger noe av helhetsinntrykket i spillet. De fleste feilene jeg fant i spillet var i grafikken, rent spillbarhetsmessig er det få feil. Det er dog en ting som virker lite gjennomtenkt, det er når du sniker deg rundt på et brett. Om du sniker deg på huk i mørket, kan du gjerne løpe og puste og pese. Ingen av vaktene vil høre deg så lenge du går huket sammen. Hvis du derimot sniker deg ekstremt forsiktig, men oppreist blir du oppdaget. Det blir rett og slett for teit at du kan lage omtrent så mye lyd du bare klarer så lenge du sitter huket sammen, mens du ikke en gang kan forflytte deg en meter så lenge du er oppreist. Flere slike småfeil går igjen i spillet, men det er disse jeg la mest merke til, og det er disse som trakk opplevelsen noe ned for min del.
Et grafisk mesterverk
Helt siden starten har det vært klart at Splinter Cell kom til å bli et av årets absolutte høydepunkter. Ikke bare spillbarhetsmessig, men også grafisk sett. Sjelden har det vært så mye skryt rundt grafikken i et spill før det i det hele tatt har vært sluppet som det har vært her. Ofte er slikt skryt nettopp det, skryt. Heldigvis er det ikke sånn denne gangen. Her får vi nemlig oppfylt alle ønsker. Det er liten tvil om at grafikken i dette spillet er noe av det beste i år, om ikke den beste. De to viktigste elementene i Splinter Cell er lys og skygge. Uten de to elementene hadde ikke spillet fungert i det hele tatt. Derfor er det godt å se at Ubi Soft har klart å løse dette bedre enn noen andre noen gang har klart. Ettersom det meste av spillet foregår på kvelds- eller nattestid får du se mye skygge.
Til hjelp i mørket har du nattbriller og termiske briller, de første hjelper deg til å se alt samme hvor mørkt det er rundt deg, de andre viser deg varme elementer. De termiske brillene er nyttige for å se soldater bak tynne vegger eller presenninger. Ved bruk at nattbriller vil alt av farger forsvinne, og du vil få et grå-grønt bilde. Når du bruker de termiske blir alt som er kaldt eller normal temperatur få forskjellige blåtoner mens varme elementer vil få alt fra grønn til rød farge ettersom hvor varmt det er. Titt og ofte vil det dukke opp soldater med lommelykt mens du sniker deg rundt i mørket. Det er da vi virkelig får se hva 3D-motoren klarer å gjøre, for alt i spillet kaster skygge, og alt er dynamisk. Tidvis virker det nesten så ekte at det blir litt skremmende.
Nå er heldigvis spillet ikke bare skygge og lyseffekter. Det er også tydelig at det er lagt ned mye arbeid i spillermodeller, inventar og bygninger. Alt av teksturer er av meget høy kvalitet, og spillet har jevnt over ekstremt velpolert grafikk. Det er en nytelse å se Sam Fisher snike seg rundt. En ting er de strøkne bevegelsene i det han sniker seg rundt, en annen ting er de utrolige detaljene på modellen av han. Våpnene og utstyret han bærer med seg har en detaljrikhet jeg aldri har sett maken til tidligere. Det samme gjelder alt Sam møter på av fiender, eller andre folk som oppholder seg på brettene i spillet. Når alt av bygninger, stillaser, møbler, vegger, tak og søppel er av ekstremt høy kvalitet, er det ikke tvil om at vi her sitter med et grafisk mesterverk av et spill.
