Profesjonelle fiender
Den kunstige intelligensen er veldig god på medspillere så vel som motspillere. Lagmedlemmene dine opptrer som oftest som de skal, og er flinke til å bruke dekning til sin egen fordel. Men det ikke akkurat Hvermannsen som holder i AK-en på det andre laget. Når terroristene synkronisert entrer fra et glasstak via rappell er det en bjelle som ringer profesjonell hos meg. De er på samme måte flinke til å utnytte dekning, reposisjonere seg og opptrer generelt veldig troverdig.
Det kan vel kanskje stilles spørsmålstegn ved at lydens harde realitet ofte ikke er linket mellom ulike rom. Noen terrorister står til tider uanfektet i rommet ved siden av en voldsom skuddveksling, og hvis du ikke våkner av en AK-47 som tømmer magasinet sitt, ja da er du allerede død. I det hele tatt er ikke dette veldig plagsomt, og noe realisme må da kunne ofres.
I Rainbow Six: Vegas får du ingen medalje for å springe rett inn i skuddvekslingen med lagkameratene hesblesende på slep. Hvis du er heldig, får du kanskje en bukett og hilsen på kista di. Døden er i forhold til andre førstepersonsskytere langt mer overhengende her. På samme måte som for eksempel de seneste Call of Duty-spillene er det ingen helsemåler som forteller deg hvor mye helse du "har igjen". Hvis du blir beskutt blir skjermen først skurrete før den gradvis blir mer kaotisk. Hvis du da ikke kommer deg i dekning, er du ferdig. Jeg opplevde å dø ganske ofte på selv den laveste vanskelighetsgraden. Ett eneste rettet hagleskudd som følge av en uforsiktig forsering av et hjørne, legger deg i horisontalen. På vanskelighetsgraden "realistisk" er spillet intet annet enn tidvis sykt.
Spillet hurtiglagrer (som i Call of Duty 3 og Gears of War) underveis ved hjelp av et sjekkpunktsystem, som igjen betyr at når (ikke om, når) du dør, kan du starte fra sist lagrede punkt. Dette er tidvis litt frustrerende ettersom intervallene mellom disse punktene kan variere voldsomt. På den andre siden, dette er et taktisk spill med simulasjonselementer - uforsiktighet skal straffes.
Kontrollsystemet er herlig intuitivt på PC så vel som Xbox 360 og dette står til lærdom for alle andre spill. Informasjonen om våpen, utstyr og slikt er tonet ned og gjort mer diskrèt slik at fokuset ligger der det alltid bør ligge i dette yrket - i siktemidlene. Når det gjelder Xbox 360-versjonen anbefales en HDTV sterkt, ettersom jeg – på grunn av den høye oppløsningen – tidvis hadde problemer med å se fiender og tekst på en vanlig TV.
Nytt og spennende tema
Las Vegas som tema er både nytt og spennende, og neonlys og endeløse automatrekker gjør seg svært godt i den flotte grafiske innpakningen. Lyssettingen er imponerende og klarer på en god måte å fange opp stemningen i miljøene på døgnets ulike tider.
Det er sjelden jeg spiller spill hvor lyden er så funksjonell som her. Lagkameratene roper når de må lade om, noe som betyr at de kan trenge litt ekstra dekningsild. Hvis du blir truffet av en flashbang fryser skjermen noen sekunder, og du har ingen aning om hva som foregår. Hørselen er den eneste sansen du har igjen, og om du hører helmantlet 7.62mm hagle rundt ørene dine, er det på tide å trykke inn avtrekkeren så hardt du bare kan.
I tillegg til en svært stødig kampanjedel, inneholder Rainbow Six: Vegas på samme måte som mange andre førstepersonsskytere en habil flerspillerdel. De fleste modusene er kjente gamle klassikere, og for Xbox 360 sin del er det en av de mest velfungerende flerspillerdelene jeg har prøvd. Der hvor andre spill roter med lange lastetider, koblingsproblemer og så videre, går det her knirkefritt.
Når det gjelder et eventuelt valg av hvilken plattform du bør velge dette spillet til, står og faller det ene og alene hvor du helst liker å spille førstepersonsskytere. Selv om denne sjangeren kontrollermessig gjør seg best på PC, spiller jeg det helst på stor TV i stua.
Konklusjon
Rainbow Six: Vegas henter tilbake veldig mye av æren som Lockdown tok fra denne flotte serien. Til tross for at taktikkfriker enda ikke har "fått tilbake" den store planleggingsfunksjonen foran oppdragene, er spillets utforming et herlig kompromiss mellom de som liker arkadeaction og de som vil ha mer simulasjon og realisme. Spillet holder en teknisk veldig høy standard både som spill og som gjengivelse og spillmatisering av anti-terrorisme, og er uten tvil en av årets aller beste førstepersonsskytere.
