PARIS (Gamer.no): Tom Clancy-franchisens ti år har blitt behørig feiret av Ubisoft. Under årets Ubidays oppsummerte selskapet sine år med seriene, samtidig som de markerte og viste franchisens fremtid. Vi hørte ingenting til verken Splinter Cell-, Ghost Recon- eller Rainbow Six-serien under arrangementet, men selv om de neppe er begravd, ligger nær fremtids fokus ikke på geværsoldater, men strategi i tidligere testedeTom Clancy’s Endwar og flykamp i Tom Clancy’s Hawx. Begge blir de sett på som de nye arbeidshestene i kobbelet basert på den amerikanske forfatterens univers, og begge tar de Ubisoft inn på helt nytt og ukjent territorium.

Tom Clancy’s Hawx er et krigsflyspill satt på samme tid som Tom Clancy’s Ghost Recon: Advanced Warfighter 2, hvilket i klartekst vil si en gang rundt 2015. I mange år har denne sjangeren vært forbeholdt Namcos Ace Combat-serie, men med Ubisofts tunge entré, ligger det nå til rette for en skikkelig «dogfight».

Vestlig

Der Ace Combat-spillene inneholder en forsiktig politisk historie innpakket i en japansk aura, går Hawx til virkeligheten fra første sekund:

– Vi vil ikke røpe så mye av historien i dag, men de som kjenner Tom Clancy-navnet kommer til å kunne se det igjen i spillet. Det er 17 oppdrag i Hawx, som alle holder et høyt tempo og tar deg til forskjellige territorier. Et av disse er for eksempel identisk med et oppdrag i Tom Clancy's Ghost Recon: Advanced Warfighter 2, hvor det er du som opptrer som soldatenes luftstøtte, sier sjefsdesigner Thomas Simon til Gamer.no.

Det første man legger merke til når man entrer flyene i Hawx, er den flotte grafikken og detaljrikdommen i miljøene. I det eneste oppdraget som var spillbart på arrangementet, skulle man forsvare den brasilianske byen Rio de Janeiro fra både luft- og bakkeangrep:

– Vi har lagt mye ressurser ned i å gjengi de forskjellige områdene som er med i spillet. Vi har brukt satellittbilder fra et av de beste selskapene på dette området, og bildene vi har fått av dem holder nesten militær kvalitet, fortsetter Simon.

En ekte verden

Mange tidligere flyspill har fått problemer med at de forsøker å gjengi en ekte verden, men verktøyene til det, detaljgrad i omgivelsene, har krevd for mye systemressurser. Man skal ikke skusle med grafikken når det kommer til flyspill, for paradoksalt nok hadde disse spillene aldri blitt like gode uten moder jord. Du navigerer ofte etter terrenget, som fungerer som et forankringspunkt på hvor du og flyet ditt befinner seg, og da er det flott å høre at Ubisoft har viet dette stor oppmerksomhet.

De ulike flymodellene har også blitt tatt godt vare på. Ubisoft har jobbet tett opp mot flyprodusenter for å modellere disse riktig med tanke på utforming og funksjon. Spillet inneholder visstnok rundt 50 forskjellige fly, alt fra eldre og fremtidige modeller, til mer kjente som F-22 Raptor, JAS Gripen, Eurofighter og så videre.

Tilgjengelig

Det blir lagt stor vekt på at Hawx skal være så tilgjengelig som mulig. Det skal være lett å komme seg inn i, men vanskelig å bli skikkelig god i. For å få til dette, har Ubisoft lagt inn assistanse til de ferskeste flyverne:

– Hawx kommer med to forskjellige moduser, hvor forskjellen på disse er at flyveassistansen er aktivert i den ene, og deaktivert i den andre. Hvis man flyr med denne assistansen aktivert, vil det være en rekke hjelpemidler tilgjengelig, lik det vi finner i den moderne elektronikken på dagens fly. Den viktigste av hjelpemidlene er det vi kaller et ERS-system. Dette viser trekanter på skjermen som du skal fly gjennom for å oppnå ønsket rute, alt etter om du er ute etter å komme unna et missil på vei mot deg, eller angripe stridsvogner mellom bygninger i bykjernen.

– Det vil selvsagt bli vanskeligere å styre flyene om du flyr uten assistanse, men du kan til gjengjeld lære deg å gjøre kulere ting med flyet. Du kan gjøre flere halsbrekkende manøvre som for eksempel å snu flyet ved å «skrense» i lufta, sier Simon til Gamer.no.

Selvstudium

Det som virket som det kuleste med spillet så langt, var muligheten til å sende kameraet ut av cockpiten og til et alternativt perspektiv hvor du filmes fra et annet fly. Dette gjør at du ser på flyet du flyr, nesten som om det skulle være et modellfly. Det var en morsom og befriende kameravinkel, og til tross for at det er uvanlig å navigere på denne måten, var det veldig oversiktlig i forhold til hvor fiendene og ikke minst rakettene deres befinner seg. En slik kameravinkel gjør også at du ser hvilke manøvre du gjør med flyet, og hvis du mestrer en vanskelig situasjon med uvanlige midler, er det langt mer givende å få se nøyaktig hva du gjorde.

Til tross for at du også får oppdrag som dreier seg om å ta ut både sjø- og bakkemål, er Hawx i all hovedsak et spill som fokuserer på «dogfights». Vi fikk ikke se noe til verken oppdragsstrukturen eller historieformidlingen, men jeg har vanskelig for å se at dette kan gjøres noe særlig med i forhold til andre spill i denne sjangeren, ettersom oppdragsbriefing, mellomsekvenser og dialoger underveis i oppdragene later til å fungere godt nok.

Simon ville heller ikke fortelle noe særlig om flerspillerelementet annet enn at det i tråd med alle andre Tom Clancy-spill, kommer til å fokusere ganske sterkt på det. Det vil inneholde vanlige kamper mot hverandre, samtidig som at man også kan spille gjennom spillets historiedel i samarbeidsmodus.

Konklusjon

Det vi fikk prøve av Tom Clancy’s Hawx under Ubidays var lovende, til tross for at vi kun fikk spille ett av brettene og vite svært lite om flerspillerelementet. Detaljgraden i grafikken var imponerende, og selve flyvingen lot til å sitte bra. Likevel er min optimisme med moderasjon, da jeg ikke helt klarte å se hvordan det skal kunne gjøre noe stort innenfor sin noe seige sjanger. Krigsflyspill har ikke beveget seg så langt de siste årene, men det kan hende at fraværet av gode alternativer (hvis vi ser bort fra Ace Combat), gjør at spillet blir appellerende på tross av manglende nyskapning. Utviklerne later til å ha kontroll, og så lenge de ikke innbiller seg at spillet blir bra så lenge de klasker et Tom Clancy-klistermerke på det, kan vi nok se frem til en september i skyene.