Historien i spillet er i beste Tom Clancy stil. Noen slemme russere har begynt å ta kontroll over Russland, og forsøker å gjeninnføre jernteppet. Da blir selvsagt våre helter, den amerikanske spesialstyrken The Ghosts tilkalt for å rydde opp. Det er litt mer motivasjon tilbudt, men egentlig er jo alt en unnskyldning for å skyte i vei. Bill Browns musikk (han som skrev musikken til de gamle Rainbow Six spillene) er like klisjefylt og herlig patriotisk som i en storbudsjetts actionfilm. Det er nesten som om du venter at Harrison Ford skal dukke opp innimellom oppdragene. Stemningen er derfor til å ta og føle på når du endelig inntar skikkelsen til din soldat. Så la oss gjøre det, og bevege oss over til hvordan faktisk spillet fungerer.
Nytt kommandosystem
Det første som slår deg i planleggingsfasen av oppdragene dine er at det ikke lenger finnes en fase hvor du planlegger oppdraget til detalj. Dette er overlatt til det nye in-game kommandoesystemet. Dette virker slik at du trykker på en knapp som bringer opp et kart over brettet. På dette kartet kan du velge hvilken soldat du vil styre, hvor troppene dine skal bevege seg, og på hvilket vis de skal opptre (agressivt, forsiktig og så videre). Dette kan virke litt utilfredsstillende for Rainbow Six veteraner, men utførelsen er svært god, og du føler adlri at du mister kontrollen over folkene dine.
Et savn er muligheten til å løpe med kartet oppe, men vi får håpe at dette fikses i en kommende patch. Threat indikatoren nederst på skjermen har blitt mye debattert. Mange fryktet at denne skulle ødelegge muligheten for overraskende angrep, og at det aldri ville være noen spenning med gjemte fiender. Her er også utførelsen briliant, og for meg har den blitt uunnværlig. Isteden for tidligere spills kart som tok opp en stor del av skjermen, kan du nå følge med på hvor nærmeste waypoint er, samt sånn cirka hvor fienden befinner seg. Det bør også legges til at spillet ville vært nærmest umulig uten et slikt hjelpemiddel.
