Året er 2013 og helvetet er løs i Mexico City. Opprørere forsøker å kaste regjeringen, og den amerikanske presidenten er tilfeldigvis på besøk i byen. Situasjonen er uoversiktelig og væpnede galninger myldrer i gatene. Løsningen sitter på stolen din akkurat i dette øyeblikk, det er nemlig opp til deg å løse denne kritiske floken. Du er medlem av en ny gruppe amerikanske elitesoldater, du er en Advanced Warfighter. Sammen med tre andre elitesoldater og et bredt støtteapparat er det du som skal vise verden at USA fortsatt er universets eneste supermakt.
Tenk og skyt
Navnet skjemmer ingen. Tom Clancy’s Ghost Recon: Advanced Warfighter (GR:AW) er avansert og utfordrende. Du kommer ikke langt i dette spillet ved å kjøre på i beste John Rambo-stil. Her er det taktikk og langsiktige strategier som er i høysetet. Dessuten er lagarbeidet viktig, og ikke minst morsomt, når det fungerer som det skal. Det er du som er sjefen, og dermed ansvarlig for at alt går etter planen ute på oppdrag. Før du for alvor setter i gang kan du ta en kjapp treningsøkt. Det er nyttig å vite hva du skal gjøre før du skal ut i felten. Opplæring er kjapp og pedagogisk. Spillet er avansert å mestre, men slett ikke vanskelig å forstå.
Når du er klar for action er historiemodusen det opplagte valget. Her spiller du en rekke brett som er knyttet til sammen med en sentral historie. Denne historien er ikke uviktig, for den gir en realistisk tyngde til de ulike brettene. Du kan også spille enkeltbrett, men det er mest i treningsøyemed det blir aktuelt. Spillets historie har jeg vært inne på, og det er ikke noe poeng å avsløre noe mer. Den er ikke hårreisende nyskapende, men vil være velkjent for dem som vet hva Tom Clancy står for.
Ute på oppdrag har du som regel med deg tre staute lagkamerater. Du har allerede valgt hvilke type soldater du skal ha med deg og hva slags utstyr/våpen du skal bære. Våpenkombinasjonen er forresten viktig, gruppen skal nemlig kunne takle en myriade av ulike trusler. Skulle du mot formodning gå tom for ammunisjon kan du bare plukke opp fiendens våpen, noe som er svært hendig. Du ser deg selv i tredje person og får dermed god oversikt over ”slagmarken”. Medsoldatene dine kan kommanderes rundt enkelt og effektivt. Fiender og viktige objekter er markert i ulike farger, det blir dermed lett som en lek å kommandere ildgivning eller taktisk bevegelse. Du kan også bestemme hvordan soldatene skal te seg, aggressivt eller forsiktig, det kommer i all hovedsak an på hvilke type oppdrag du er på. Skulle noen av soldatene falle i kamp kan du enten gi dem førstehjelp, eller drite i dem. Som sagt er dette et lagspill, så jo flere du har med deg jo bedre.
Kartleser
Du kan også bruke et taktisk kart for planlegging og ordregivning. Kartet gjør deg mer oppmerksom på omgivelsene og er et godt verktøy for enhver supersoldat. Det er ikke bare soldater du kan bøye etter din vilje. Helikoptre, flygende droner og kjøretøyer står også til din disposisjon på enkelte brett. Hvis du kan identifisere en fiende eller et mål kan du sende disse frem for å renske ut noe av motstanden, veldig praktisk. Dessuten er dronen fin for å speide steder du ikke kan se uten å sette deg selv i fare. I GR: AW handler det om kløkt og planlegging, og herrejemeni hvor herlig det er når alt går som det skal. Du bør også bruke omgivelsene aktivt. Vegger, hjørner og barrierer er glimrende steder for ildgivning, spesielt om du har en god zoomefunksjon på våpenet ditt.
Brettdesignet er jevnt over svært godt, både visuelt og i forhold til spillopplevelsen. GR: AW lykkes med å gi deg en viss illusjon av at det ikke er lineært. Her har du flere alternative ruter, og du kan for eksempel knuse ruter og objekter for å utforske noen av disse. Selv om bymiljøene er svært fattig på sivilt liv er det en organisk verden du beveger deg i. En urban krigssone som går fra totalt stillhet til overraskende kaos på sekunder. Våpenvalg vil også ha innvirkning på hvordan du beveger deg i terrenget. En snikskytter vil for eksempel finne flere gode steder der han kan plukke ned intetanende sombrerotullinger.
Fiendeflora
Fiender er det mer enn nok av i GR: AW. Uten dem hadde jo litt av sjarmen med spillet vært borte. Deres kunstige intelligens virker solid. De blottlegger seg sjeldent unødvendig og ser ut til å samarbeide for å gjøre livet surt for oss noble amerikanere. I nærkamp kan fienden riktignok være litt trege i oppfattelsen, men de kompenserer med en enorm treffsikkerhet. Dine lagkamerater er heller ikke dumme, om ikke like gode med geværet. De følger ordre på en tilfredsstillende måte, noe som gjør at spillet flyter fint om du kan dine saker. Dessverre har kameratene dine en liten tendens til å gå foran deg mens du skyter, noe som er usunt selv for elitesoldater.
Selv på denne uferdige koden viser grafikken seg fra sin beste side. Animasjonene er bunnsolide, og våpeneffekter/eksplosjoner imponerer. Miljøene du ferdes i er svært autentiske, jeg trodde nesten jeg var på en svært voldelig charterferie i Latin–Amerika. Lyden er foreløpig ikke av samme klasse, her er det et par ting å plukke på. Hvis dette kommer opp på et bra nivå ved utgivelsen, blir det taktisk krigføring fra øverste hylle rent effektmessig. Lastetidene er også uhorvelig lange, men vi har fått forsikringer om at dette vil korrigeres i den endelige utgaven.
Flerspiller i GR: AW virker interessant, men vi har ikke fått den biten til å fungere enda. Her kan du lage egne kart og spille 16 stykker sammen eller mot hverandre. Lokalt kan man spille opptil fire spillere samtidig, dermed kan lørdagskosen bestå av militær taktikk og strategi (til glede for hele familien). Også her kan du ta i bruk ekstrautstyr som flygende droner, noe som utvilsomt vil krydre flerspilleropplevelsen.
Konklusjon
Ghost Recon: Advanced Warfighter ser ut til å bli et solid sluttprodukt. Et actionfylt og taktisk krigspill som faktisk fungerer tilfredsstillende er ikke hverdagskost. Enkle kommandoer og gode kommunikasjonsmuligheter gjør at du kan lykkes i dette spillet uten å være astrofysiker, noe som utelukkende er positivt. Et spill kan være avansert uten at det er uforståelig, følelsen når du lykkes er uansett like stor. Flerspillerdelen blir også spennende når den blir klar, da kan du og andre elitesoldatspirer samarbeide om å fjerne slemminger fra denne jord. I mars får vi alle det endelige svaret på om dette er skytespill nummer én på Xbox 360. Vi venter spent.
Sniktitten er basert på en uferdig kode til Xbox 360, men vi forventer kun tekniske forskjeller mellom de ulike plattformene. Skjermbildene i artikkelen er hentet fra Xbox 360-versjonen.
