Om ikke levetid, så i hvert fall Live-tid.
Men nå er nok uansett ikke utgivernes kjernemålgruppe asosiale individer som får et kick av å kommandere datastyrte soldater inn i kinkige og svette situasjoner. Ubisoft leker ikke krig, og vil heller ikke at vi skal gjøre det alt for lenge av gangen. Derfor satser de heller på å appellere til Counter-Strike-kasusene - de som elsker dødsseriøse digitale skytekonkurranser mellom motstandere av kjøtt og blod, og som heller ikke går av veien for skrike "noob" i headsettet ditt.
Ghost Recon 2 leveres med en omfattende Live-pakke: Hele tre ulike spillmoduser (to lagbaserte) pluss tilhørende underkategorier som tradisjonell frag-fest, kongen på haugen, sisten og siste mann i live. I utgangspunktet er det enkelt å både sette opp, søke etter og finne aktive tjenere, og kampene går jevnt for seg, uten tegn til forsinkelser og etterheng. Spillet laster automatisk opp prestasjonene dine til en sentral highscore-liste, alle som er inne på Live rangeres nemlig i et militærstjerne-system. Jo flere stjerner bak navnet ditt, jo dyktigere er du. Du stiger naturligvis i gradene ved å overleve, vinne kamper og ved å plaffe ned andre spillere - spesielt soldater med høyere rangering enn deg selv.
Slike enkle grep er med på å heve motivasjonen og gjøre det litt mer givende å kaste seg inn i kampens hete med den konsentasjonen som trengs for å hevde seg. Det er som regel enkelt å finne tjenere, dessverre er det også rimelig enkelt for furtne tapere å avslutte spillet hvis det går skeis for dem. Live-headsettet burde gitt smertefulle elektrosjokk til folk som slår av tjeneren bare fordi de suger og taper.
I tillegg til å by på en solid dose moduser har utviklerne også vært rause med valgmuligheter for å skreddersy spillereglene, og lagt inn et bredt utvalg miljøer å krige i. Arenaene spenner fra forlatte sandtak med gravemaskiner og bulldosere til større fabrikkområder og tåkelagte landsbyer. Det er plass for både intense nærkamper og sleipe snikskyttertiks. Grafikkmotoren er tydeligvis konstruert for å tegne store utendørsområder - det er heller sjelden man befinner seg under tak, men de stemningsrike omgivelsene er bakgrunn for en uhyre velsmurt og balansert flerspilleropplevelse. De få, men tydelige, svakhetene som preger kampanjempodusen elimineres så snart du møter motstandere av kjøtt og blod på slagmarken.
Hvis du har blitt skremt av Counter-Strike, hvor det er utrolig vanskelig å hoppe inn som nybegynner, kan Ghost Recon 2 være et blidere møte med pseudo-realistiske førstepersonskytere. Det er ikke like hardcore, litt mer humørfylt. Dessuten er det enklere å ha gullhår når alle stiller likt, enn mot en motstander med mus i tusenkronerklassen og matte av titan. Hvis du ikke allerede har skjønt det; Ghost Recon 2 er en av de beste spillopplevelsene på Live. Det er kort sagt supergøy.
Konklusjon
Tom Clancy - for en fyr. Han gav alle gjemselsfreaks et ansikt med Splinter Cell, alle skap-befal utløp for lystene sine i Rainbow Six. Og nå er han altså tilbake med et perfekt univers for deg som liker å håndtere politiske kriser the american way. Og hvem gjør vel egentlig ikke det? Ghost Recon 2 er kanskje ikke verdens beste solospill, men det leverer virkelig varene i flerspillermodus. Hvis du har lyst til å kle deg i kamuflasjedrakt og plaffe løs med våpen av kjent kaliber, trenger du ikke lenger melde deg inn i heimevernet. Ghost Recon 2 er det nærmeste du kommer en virkelig krig mot fiender av kjøtt og blod uten å risikere livet.
