PARIS (Gamer.no): Tom Clancy's Endwar har vært i utvikling i over fire år. I fjor viste Ubisoft Shanghai for første gang frem spillet til pressen. Vi fikk den gang aldri se noe gameplay, og det var kun produsentenes store ord som vitnet om at et godt strategispill, utviklet ene og alene til konsoll, var i gjære. Ganske nøyaktig ett år etter dro vi til Ubisofts hovedkontor Paris, for å finne ut om spillet lever opp til forventningene.

Tredje verdenskrig

Året er 2016, og som en følge av stort forbruk og enda større etterspørsel, er dette starten på slutten for oljen. Et atomterrorangrep i Saudi-Arabia gjør at verdens tilgang på olje blir redusert kraftig. Prisene skyter i taket, Russland blir den største eksportøren, og kun de rikeste får råd til å kjøpe det sorte gullet.

For å kunne svare supermaktene USA og Russland går de europeiske landene sammen og lager De Forente Europeiske Stater, og blir en økonomisk og militær stormakt som ønsker autonomi fra USA. I 2017 blir de mye omdiskuterte rakettskjoldene aktive, og dette stopper således mulighetene for en potensiell atomkrig.

Russland liker ikke dette, og bygger i all hemmelighet opp en massiv hær. I 2020 oppnår USA – som en ressurssterk romfartsnasjon – tilnærmet enevelde i rommet. De bygger romstasjoner som hurtig kan sette ned soldater hvor det måtte være i verden. Russland føler seg nå så truet at de ikke ser annen mulighet enn å gå til angrep på USA og Europa, og med det er tredje verdenskrig i gang.

Merkverdig aktuell

Historien er nesten skremmende realistisk, både med tanke på at kampen om ressursene hardner til, men også med tanke på at USAs planlagte rakettskjold i Øst-Europa gjør at forholdet til Russland kjølner. I Endwar konkurrerer de tre fraksjonene Russland, USA og Europa mot hverandre:

– Vi ville lage en storkrig, men det som ofte holder oss utviklere tilbake, er hvordan vi takler atomkrigsfaren. Rakettskjoldene lar oss fortsette med konvensjonell krigføring, uten å blande inn interkontinentale atomraketter. Vi baserer ikke spillet på ren fiksjon, men snarere et scenario som til en viss grad er troverdig, sier Julian Gerighty, kreativ sjef hos Ubisoft Shanghai, til Gamer.no.

Endwar vil bli Tom Clancy-spillenes debut i strategisjangeren. Ubisoft er langt fra erfarne når det kommer til strategispill, men den karismatiske Gerighty mener at det overhodet ikke kommer til å spille noen rolle når spillet kommer ut:

– Vi fant først ut at vi ville lage et massivt strategispill satt i Tom Clancys verden. Etter det begynte vi å stjele en del folk fra renommerte strategistudioer rundt omkring i verden. Vi hentet produsent Michael De Plater direkte fra Creative Assembly (utvikler av Total War-spillene red. anm.), låste ham inn i et rom, og sa at han ikke fikk komme ut før han hadde noen ideer. Michael hentet flere folk fra Creative Assembly, samt noen fra de gamle Westwood-teamene, og sammen kokte opp idéen til Endwar.

– Resten av de som jobber på spillet er folk med lang erfaring innenfor førstepersonsskytespillsjangeren. Grunnen til dette er at vi ville lage et strategispill som opplevdes nesten som en førstepersonsskyter. For å få til dette så vi en del på hvordan diverse førstepersonsskytere spilles. Vi tok kameraet helt ned på slagmarken, og vi la på et intuitivt og presist kontrolleroppsett, sier Gerighty til Gamer.no.

Strategi i tankens hastighet

Det er vel ingen hemmelighet at kontrollene i lang tid har vært akilleshælen til strategispill på konsoll. Mye av problemet ligger i at spillene lages til PC og porteres til konsoll uten videre gjennomtenking av kontrollermetodikken. Et annet er det at svært få har til nå våget å tenke litt nytt:

– Vi ville raffinere kontrollene, ettersom de fleste strategispillene på konsoll blir langt dårligere bare på grunn av dette. Noen få spill, som for eksempel Pikmin, har klart å gi en tilfredsstillende strategiopplevelse på konsoll, men som oftest kommer dette på grunn av at spillet er utviklet ene og alene for den plattformen.

– Det er spesielt to ting som skiller Endwar fra andre strategispill. Det første er at kameraet er på bakkenivå, slik at du kan se kampene fra der de foregår og navigere deretter. Det andre er stemmekontrollen, som vi er svært fornøyde med. Stemmestyring har i tidligere spill stort sett vært en gimmick, men vi gikk fullt ut for dette, og det tok oss tre år for å få det til å sitte, sier en entusiastisk Gerighty til Gamer.no.

Etter å ha spilt spillet noen timer, er det helt klart at dette er en måte å spille på som du aldri har opplevd før, og jeg har gått i fra å være svært forsiktig optimist under Ubidays 2007, til å bli helfrelst.

Du bruker i praksis kontrollen til to ting: Det ene er å trykke inn høyre avtrykker for å gi kommandoer. Dette måtte gjøres for at kommandoene ikke skal kollidere med eventuelt lagsnakk over Xbox Live eller Playstation Network. Det andre er å rotere kameraet, for å få bedre oversikt over slagmarken.

Overraskende responsivt

Systemet fungerer imponerende bra, og det er en svært tilfredsstillende måte å kontrollere styrker på. Enten du vil sentrere kameraet på en enhet, bestille enheter, flytte eller slå retrett, dette gjøres ved en enkel setning inn i mikrofonen. Spillet kommer til å bli lokalisert til de store verdensspråkene, hvilket betyr at vi ikke får en egen norsk versjon. Nå skal det også sies at engelsken vår jevnt over er ganske god, så de fleste vil klare dette uten nevneverdige problemer.

Hvis man av en eller annen grunn ikke vil benytte seg av stemmekontrollen, vil det være mulig å bruke et forholdsvis vanlig kontrollergrensesnitt. Uten at jeg prøvde dette så alt for mye, lignet det intuitivt sett ganske mye på grensesnittet som World in Conflict: Soviet Assault opererer med. Dette er uansett et spill som er designet med stort fokus på at det skal kontrolleres ved hjelp av stemmen, så med mindre svigermor sover i naborommet eller mikrofonen er ødelagt, skal det spilles slik.

Det er alltid spennende med spill som bringer noe helt nytt inn i en sjanger. Forhåpentligvis kommer nyvinninger på toppen av en allerede eksisterende spillbarhet, og ikke på bekostning av det. Tom Clancy's Endwar skaper ingen revolusjon når det kommer til styrker eller fundamentalt strategigameplay. Du kan bestille infanterienheter, stridsvogner, stormpanservogner og kamphelikoptre. Alle disse er moderne enheter, og er således ikke modellert eksplisitt etter eksisterende militært materiell, selv om man kan se likheter opp mot for eksempel M1 Abrahms-stridsvognen eller RAH-66 Comanche-helikoptret.

Styrkeforholdet mellom enhetene følger en ganske klarlagt stein-saks-papir-struktur. Kamphelikoptre slår ut stridsvogner som igjen slår ut stormpanservogner som igjen slår ut kamphelikoptre. Infanteristene kan være både lett og tungt utstyrte, og disse enhetene er først og fremst til for å kapre kontrollpunkter. I tillegg til å kalle inn enheter, vil man, etter et litt mer spartansk system enn det vi finner i World in Conflict, få muligheten til å kalle inn eksempelvis bombeangrep eller et taktisk missil med atomstridshode.

Lettspilt, men ikke grunt

Det er flere ulike spillbare modi. Den vi prøvde er den som du får mest å gjøre med i spillets ganske omfattende kampanjemodus. Du må ved hjelp av infanterienheter kapre en rekke forskjellige punkter på kartene og holde disse for å vinne. Systemet ligner på det vi finner i World in Conflict, men på samme måte som i Company of Heroes, får kontrollen av slike punkt direkte følger for deg som stridsenhet. Jo flere slike du kontrollerer, jo flere enheter får du lov å kalle på slagmarken, og jo mer kraftige taktiske hjelpevåpen kan du skaffe deg.

Spillet kan virke en smule simplere enn mange andre strategispill, hvor et stort enhetsmangfold og deres evner står for mye av dybden. Endwar er langt mer intuitivt og lettspilt, og det er også lagt fokus på at kampene ikke skal ta for lang tid, ettersom konsollpublikummet tradisjonelt sett er mindre tålmodig enn PC-spillere.

– Vi har ukentlig inne forskjellige testgrupper for å høre hva de synes om spillet og hvordan vi kan forbedre det. Alt i fra Starcraft-fans til Tom Clancy-fans har vært involvert i prosessen for å gjøre spillet best mulig, sier Gerighty til Gamer.no

Tom Clancy's Endwar inneholder på det overordnede plan tre ulike spillmuligheter som utviklerne er stolte over. For det første har det som de fleste Tom Clancy-lisensierte spill en ganske bærende enspillerdel. I Endwar har denne rollen som et slags forspill til den kommende, uunngåelige tredje verdenskrigen. Den er ikke stramt lineær, og du skal etter sigende ha muligheten til å velge hvilke oppdrag du skal utføre. Videre inneholder spillet flerspiller over internett. Her er det fokus på at man skal kunne spille kamper som tar rundt 20 minutter, slik at man ikke blir sittende å stange mot hverandre i flere timer.

Kjemp for heder og ære

I forlengelsen av flerspillermulighetene, befinner et av spillets mindre opplyste nyvinninger seg. «Theatre of War» er en nettbasert krig som etter planen skal gå tre til fire uker i slengen før den blir restartet. Her velger du en av de tre sidene Europa, USA og Russland, og kriger for dem i en massiv krig på nettet. Resultatene av alle kampene blir kalkulert, og frontlinjene flytter seg for hver dag. Dette ser ut til å bli et spennende tilsnitt, spesielt med tanke på at man kan velge side og at kampene tar så kort tid. Jeg ser for meg en spennende storkrig mellom amerikanere og europeere.

Universe at War: Earth Assault er et strategispill som har prøvd på noe lignende, men det har så mange fallgroper at det ble aldri effektivt eller morsomt. For det første er det for få folk som spiller det, for det andre tar kampene for lang tid til at folk har tid eller ork til å følge med på dette. Sist men ikke minst, man har heller ingen assosiasjoner opp mot de ulike fraksjonene man kan spille. Alle tre er feller som det ser ut som Endwar skal klare å komme seg unna.

Et erfaringsnivåsystem skal la deg sette et personlig preg på din egen private hær og gjøre denne sterkere. Jeg fikk ikke noe godt inntrykk av konkret hvordan dette ville fungere, men noe av det hviler også på at Ubisoft fremdeles balanserer og ser hvordan dette skal bli, da det flerspillermessig i høyeste grad er et balansespørsmål.

Konklusjon

Tom Clancy’s Endwar er et av de mest spennende og nyskapende strategispillene på lenge. Jeg storkoste meg i de timene jeg spilte det, og det kommer til å knive skarpt med World in Conflict: Soviet Assault om tronen over konsollstrategi. Et svært presist og omtrent ufeilbarlig stemmekontrollsystem, hurtige kamper og en massiv flerspilleropplevelse gjør at dette spillet i aller høyeste grad skal regnes som en av årets mest spennende utgivelser.